Libysk krigsherre polerer sitt politiske image

Krigsherren Khalifa Haftar var i fjor på nippet til å innta Libyas hovedstad. Men siden har nederlagene stått i kø, og støtten svinner både hjemme og ute.

Den tidligere generalens neste sjanse er i valget i desember, og nå forsøker han å endre framtoning slik at han kan sikre seg velgernes gunst og fortsatt spille en mektig rolle i landet, ifølge analytikere.

– Han håper valgene vil sikre ham en politisk seier etter hans militære nederlag, sier professor i internasjonale relasjoner, Miloud el-Hajj.

Haftar dukket opp som en viktig aktør i Libya etter at Muammar Gaddafi ble styrtet av NATO-støttede opprørere i 2011.

Basen hans var øst i landet, og i over ett år kjempet styrkene hans for å innta hovedstaden Tripoli lenger vest. Da de i juni i fjor gikk på et større nederlag og måtte trekke seg tilbake, banet det vei for FN-støttede fredsavtaler, en samlingsregjering og landsomfattende valg, som skal holdes i desember.

Demmet opp for islamisme

Feltmarskalken er blitt ansett som et viktig bolverk mot ytterliggående islamister, og de siste årene har han bygd en solid maktbase ved hjelp av støtte fra mektige klaner øst i landet.

Blant landene som satset kortene sine på Haftar og ikke den FN-støttede regjeringen i Tripoli, var Egypt, De forente arabiske emirater og Russland.

Men to år etter at hans egen libyske nasjonalhær iverksatte en offensiv for å styrte regjeringen, er landskapet et helt annet.

I oktober i fjor kom en formell våpenhvile på plass etter forhandlinger i FN-regi. Det ledet fram til en overgangsregjering som fikk i oppgave å samle landets splittede institusjoner, starte gjenoppbygging og forberede et valg i desember 2021.

Haftar holdt en lav profil gjennom samtalene, men de siste ukene har han vendt tilbake til offentligheten. På valgmøter har han blant annet lovet å bygge tre nye byer og tusenvis av boliger for familiene til «martyrer».

– Tonen og språket har endret seg. Han har byttet den militære fortellingen ut med løfter om å bedre folks liv, sier Hajj.

Klanene ofret sønnene

Haftar bygget maktbasen sin rundt Libyas nest største by Benghazi, stedet der opprøret mot Gaddafi startet. Klanene forsynte Haftar med mesteparten av krigerne som trengtes i hans ulike offensiver.

Men i dag har han mistet støtten, ifølge den libyske analytikeren Mahmoud Khalfallah.

– Han nyter ikke lenger den udiskutable støtten fra stammene, som anklager ham for å ha involvert sønnene deres i krigen der mange døde for ingenting, sier Khalfallah.

– Han vet at de ikke lenger stoler på ham, og at de ikke ville ofret sønnene sine igjen for en ny krig, sier han.

Libya-spesialisten Jalel Harchaoui er enig. Til tross for flere forsøk har Haftar ikke greid å gjenvinne klanledernes gunst.

– Finansene hans har tørket inn, og håpet om en territoriell utvidelse i vest er blitt blokkert, sier Harchaoui.

Jaget islamister

Haftar har spilt en omstridt men viktig rolle siden kaoset brøt ut i Libya etter at Gaddafi ble styrtet.

Før han forsøkte å ta kontroll over hovedstaden Tripoli, greide han å jage ytterliggående islamister fra byen Derna, som også ligger i øst. I 2019 kopierte han suksessen og gjorde det samme i den oljerike ørkenen i sør.

Men i dag er også Haftars utenlandske støttespillere på vakt. Også de satser nå på den nye midlertidige regjeringen.

– Hans utenlandske støttespillere har forstått at den politiske prosessen er den eneste mulige løsningen for å sikre Libyas interesser, sier Harchaoui.

Frykter spoiler-mentalitet

En europeisk diplomat sier at hvis sentrale aktører som Haftar ekskluderes fra den politiske prosessen, risikerer de å dukke opp som såkalte «spoilere» – personer hvis fremste interesser er å undergrave forsøket på å stabilisere landet.

Det er fortsatt usikkert om Haftar vurderer å stille som presidentkandidat selv eller om han vil støtte en annen kandidat, opplyser analytikeren Hamish Kinnear fra Verisk Maplecroft.

Men hvis valget blir utsatt, er det stor fare for at Haftar vil bruke dette som et påskudd til å anklage overgangsregjeringen for å være ulovlig. Da kan han også komme til å vurdere å gjenoppta en væpnet konflikt, mener Kinnear.

– Haftar er ikke like mektig som han var, sier Kinnear.