Latvia innfører verneplikt for første gang på 17 år – skal doble antall kampklare soldater

– Om jeg er i riktig alder til å bli innkalt? Uheldigvis – ja, sier 23 år gamle Nils til Forsvarets forum.

Vi møter ham på en trendy kaffebar i sentrum av Riga, hvor han jobber som barista. Nils legger ikke skjul på at han ikke ser lyst på nyheten om gjeninnføring av verneplikt.

– Jeg har absolutt ikke lyst til å bli soldat, sier han, og rister oppgitt på hodet.

– Men det virker som at de skal kalle inn 18-åringer først, så foreløpig er jeg nok trygg.

Selv om han selv ikke ønsker å tjenestegjøre, mener han det er riktig at forsvaret ruster opp, og at det er positivt for de som ønsker å verve seg.

– Jeg kjenner flere som kunne tenke seg å bli innkalt, så for dem er det supert. Men det er ikke noe for meg. Hvis Russland angriper så har jeg en helt annen plan – da flykter jeg bare til Kypros.

– Tror du Russland kommer til å angripe?

– Personlig så tviler jeg, men man vet aldri. Og mange her i Latvia er oppriktig redde for at noe kommer til å skje, sier Nils.

– Hva gjør du hvis du blir innkalt til førstegangstjenesten?

Med en betenkt mine ser han ut i lufta, mens han fikler med espressomaskinen.

– Da flykter jeg sikkert til Kypros, da også.

Naboland på krigsstien

I en hotell-lobby i samme gate møter vi Dr. Māris Andžāns, direktør for Center for Geopolitical Studies Riga. På vei hit gikk vi forbi flere ukrainske flagg som vaier ved siden av de latviske. En buss kjører forbi med flere påklistrete ukraina-klistermerker i vinduene.

– De tre hovedtruslene mot Latvia er Russland, Russland og Russland, sier Andžāns.

Da nabolandet, Russland, angrep Ukraina for over et år siden, gikk det et sjokk gjennom både samfunnet og politikken, forklarer direktøren. Og i kjølvannet kom flere beslutninger som skulle styrke landets eget forsvar mot en eventuell invasjon eller væpnet konflikt.

Les også:

Litauisk utenriksminister besøkte norske soldater som skal til Litauen

En av disse var gjeninnføringen av vernepliktsloven, som ble besluttet fjernet i 2006. Til nå har Latvia vært eneste baltiske land uten førstegangstjeneste, da Estland har hatt verneplikt uavbrutt siden oppløsningen av Sovjetunionen, og Litauen gjeninnførte obligatorisk militærtjeneste i 2015, etter starten av konflikten i Ukraina.

Trenger flere soldater

Tidligere har det latviske forsvaret basert seg på en profesjonell hær, samt en frivillig nasjonalgarde og reservister. Men etter fjorårets aggresjon fra nabolandet, besluttet forsvarsdepartementet at de måtte styrke kapasiteten med å ha flere reservister på permanent basis.

Andžāns mener verneplikt var den eneste muligheten for å styrke forsvaret, som i dag består av rundt 6700 profesjonelle soldater. Det var også anslått at flere enheter kom til å bli underbemannet allerede i år.

– Før invasjonen var det 800 ledige stillinger i forsvaret. Trenden var lik den vi ser i andre land – at det er vanskelig å tiltrekke seg profesjonelle soldater.

Motstand mot verneplikt

Han tror gjeninnføringen ville vært en mer utfordrende og lengre prosess hvis ikke Russland hadde startet angrepskrigen.

– Latvia begynte først å vurdere verneplikt etter starten av konflikten i Ukraina i 2014, men frem til i fjor var det sterk politisk motstand mot forslaget.

Men invasjonen var dyttet som trengtes for at et flertall i parlamentet stemte for en utvikling av loven i fjor. I dag har loven blitt godkjent og vedtatt i andre høring, og er nå under vurdering i tredje og siste høring.

Motstand mot verneplikt har også vært fremtredende i befolkningen, sier Andžāns. Men spørreundersøkelser viser at det også her har vært et skifte mot mer positivitet, selv om tematikken fortsatt er polarisert.

I mai 2022, tre måneder etter invasjonen, viste en nasjonal spørreundersøkelse at 45 prosent av befolkningen var positiv til verneplikt, mens 42 prosent var negativ. Blant yngre respondenter (18-24), var støtten kun 34 prosent.

Les også:

Danske soldater i Latvia mangler ammunisjon og sover i mugne telt

Støtten er også lavere hos den russisk-talende delen av befolkningen (38 prosent var for, sammenlignet med 49 prosent for hos latvisk-talende).

Selv etter at lovforslaget ble godkjent i parlamentet, ble konseptet utsatt for kraftig kritikk – blant annet fra ombudsmannen, parlamentets juridiske avdeling, og en underskriftskampanje hvor 12.000 signerte.

Obligatorisk innkalling

Planen var aller først å rekruttere 2000 vernepliktige soldater i året, men dette har blitt nedjustert til 1000 per år. I år anslås det likevel at kun 300 frivillige blir rekruttert, grunnet forsinkelser i prosessen knyttet til innføring av loven.

Andžāns tror det er mulig med frivillig rekruttering i oppstartsfasen, men at det også blir nødvendig med tvungen innkalling i fremtiden. Førstegangstjeneste kan fullføres på fire forskjellige måter, men foreløpig er det kun en ett-årig militærtjeneste som utarbeides. I fremtiden skal det også være mulig å tjene verneplikt som student, med helgetjeneste over to eller tre år, ha siviltjeneste, eller verve seg til nasjonalgarden.

Håpet er likevel at Latvia innen fem år har 7500 kampklare soldater – rekruttert enten frivillig eller med tvungen innkalling - med gjennomført førstegangstjeneste.

Vi spurte flere på gata om hva de tenker om vernepliktstjenesten.

Thomas (23) – lærerassistent

– Jeg håper egentlig at jeg aldri blir kalt inn. Jeg har ikke noe lyst, men hvis jeg blir kalt inn, så skal jeg overleve det også.

Han tror en invasjon fra Russland er lite sannsynlig.

– At jeg ikke ønsker å være soldat handler ikke om at jeg er redd, men det er bare ubeleilig. Jeg har planer for både studier og jobb, og det passer dårlig å ta et år pause nå.

Gustavs (20) - servitør

– Jeg er ikke noe fornøyd med det, men må man så må man. Det kan jo hende at jeg kan lære noe av det også, og at det blir en fin opplevelse. Overlevelsesferdigheter er jo alltid bra å kunne.

Likevel er han tydelig på at han aller helst vil fortsette i arbeidslivet.

Han mener at han ikke hadde vart lenge i en kampsituasjon – at det ikke er noe som vil falle ham naturlig. Han tror også det er sannsynlig at Russland kommer til å angripe Latvia på et tidspunkt.

– De har gjort slikt før, så hva hindrer dem fra å gjøre det igjen.

Martins (25) – bartender i russisk-talende Daugavpils

– Jeg hadde aldri i verden blitt med i forsvaret, da vil jeg heller flytte vekk i et år eller to – jeg hadde aldri greit å skyte noen. Jeg elsker livet, og ville aldri tatt en kule – jeg kjemper heller for livet.

Martins bor i Daugavpils øst i Latvia – med en stor andel etniske russere og russisk-talende latviere.

– Men jeg støtter Ukraina fullt ut, og det gjør alle andre jeg kjenner også. At vi snakker russisk betyr ikke at vi er russiske i hodet. Jeg syns likevel at de snart burde begynne å forhandle om fred –Russland er så store, og Ukraina er så små.

Jana (25) – Student

– Om jeg vil verve meg frivillig? Nei, det vil jeg ikke. Jeg tror egentlig de færreste latviere egentlig ønsker å være i forsvaret. Men jeg tror mange hadde hatt godt av å gå gjennom førstegangstjenesten

– det ville bygget disiplin, og det er noe som mangler i dagens samfunn.

Hun mener også det er feil at menn og kvinner må sendes til krigen om de ikke ønsker.

– Det er selvfølgelig positivt å ha et eget forsvar, men jeg tenker at vi er medlem av NATO, så da burde vi være trygge.

Hun føler seg trygg foreløpig, sier hun.

– Vi var redde i 2014, og vi var redde i starten av invasjonen, men nå har det gått så lang tid, og han har ikke angrepet andre land. Men når en mann som han styrer, så kan man aldri være trygg.

Utfordringer

Kvinnenes rolle i forsvaret er en av de største debattene rundt verneplikten, forteller Māris Andžāns.

Les også:

Latvia tilbyr militærhjelp til Ukraina

– Foreløpig skal kvinner ikke bli innkalt, men de kan verve seg frivillig – og dette har vært bakgrunn

for mye kritikk og debatt. Det samme gjelder innkalling av latviere som bor i utlandet, eller de som har dobbelt statsborgerskap. Det er mange detaljer som må utarbeides.

Forsvaret har også en lang vei å gå for å gjøre verneplikten til en suksess, mener han.

– Militæret må tilpasse seg, finne instruktører med spesifikke ferdigheter og kunnskap, og bygge ny infrastruktur til å huse og trene soldatene.

En enda større utfordring vil være å innføre en ny sosial kontrakt mellom staten og et samfunn, hvor obligatorisk militærtjeneste i stor grad har forsvunnet fra det kollektive minnet, tror Andžāns.

– Folk har i stor grad glemt at også folket er ansvarlig for forsvaret.

Likevel har Latvia valg og vedtatt verneplikt som den eneste mulige veien mot sikkerhet.

– Det må bare fungere.