Nyheter:

Forsvaret skyter med NASAMS under en øvelse på Andøya i 2018.
Forsvaret skyter med NASAMS under en øvelse på Andøya i 2018.

Vil oppgradere luftvernsystem

Regjeringen vil oppgradere luftvernsystemet NASAMS med nye sensorer og nye missiler.

Publisert

Regjeringen har i utarbeidelsen av langtidsplanen vurdert lavere lags forsvarssystemer mot moderne kryssermissiler og kortrekkende ballistiske missiler ut fra primært nasjonale behov. Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende lufttrusselen for Norge i dag, ifølge Frank Bakke-Jensen. På lengre sikt planlegger derfor regjeringen å innføre langtrekkende luftvernsystemer for å møte trusselen, går det frem av Langtidsplanen for Forsvaret.

Anskaffelsen av langtrekkende missilsystemer, også omtalt som Hærens luftvern, er fremskyndet fra 2028 til 2026.

Statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) legger fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.
Statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) legger fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.

Nødvendig oppgradering

Oppgraderingen av NASAMS vil ifølge Regjeringen være en nødvendig prioritering foran den planlagte innføringen av langtrekkende luftvern.

«Behovet for langtrekkende luftvern skal ses i sammenheng med behovet for økt kapasitet mot kortrekkende ballistiske missiler, og er en del av den kontinuerlige langtidsplanleggingen av forsvarssektoren. Relevante tiltak mot den økende missiltrusselen krever en balanse mellom aktive og passive tiltak» heter det i planen.

Utviklingen av NATOs missilforsvar er svar på den økende missiltrusselen fra stater utenfor det transatlantiske området.

Må være med i planen

En plan for hvordan Norge skal takle den nye trusselen fra missiler må være med i regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret, sa Høyres forsvarspolitiske talsmann på Stortinget, Hårek Elvenes, til NTB i februar.

– En motstander trenger ikke å okkupere norsk territorium, krenke norsk luftrom eller sjøterritorium for å ramme oss, sa han til nyhetsbyrået.

Har du tips eller innspill til denne saken, send oss en e-post på [email protected] Ønsker du å bidra i debatten, send ditt innlegg til [email protected]

Han etterlyste at trussel fra både kryssermissiler og ballistiske missiler måtte være med i langtidsplanen.

Til store protester fra Russland er Nato i ferd med å bygge et ballistisk missilforsvar (BMD), men dette beskytter ikke hele Norge mot alle typer missiler.

– Hvis noen sender ballistiske missiler med kort rekkevidde mot for eksempel Evenes flystasjon, kan disse verken oppdages eller avskjæres ved hjelp av Natos missilskjold, skriver FFI.

Ikke med i Natos missilforsvar

I oktober bestemte regjeringen at Norge ikke blir med i Natos missilforsvar, ifølge Klassekampen. «Gjennom en bredere sikkerhetspolitisk vurdering har regjeringen besluttet at Norge ikke vurderer å anskaffe øvre lags sensorer eller avskjæringsmissiler som kan gå inn i NATO BMD», heter det i statsbudsjettet.

BMD står for Ballistic missile defence, eller missilforsvar på norsk.

I sitt fagmilitære råd pekte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen på beskyttelse mot kryssermissiler og ballistiske missiler som ett av fire områder Norge var nødt til å redusere sårbarheten på.

– Det er avgjørende for forsvarsevnen at de viktigste militære styrkene ikke blir nøytralisert i et innledende angrep. Forsvarets evne til å drive operasjoner må beskyttes.