Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

_DSC9060_DSC9060http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/_DSC9060.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=953INTAKT: Deler av bunkersystemet kaptein Bernt Olav Johansen står i, disponeres nå av Nord-Troms museum.

Frontlinjen

HV-kaptein Bernt Olav Johansen har søkt om å gjenbruke bunkere i Nord-Troms. Han håper de vil spille en rolle i utformingen av landmakten.

I Nord-Troms ligger forsvarslinja Frøy, eller Lyngen-linja, der flere hundre betong- bunkere ble bygget i bakken under den kalde krigen. Som forsvarsstillinger skulle de bidra til å sinke og aller helst stanse en mekanisert fiende i Nord-Troms.

Nå er betongbunkerne igjen aktuelle som forsvarsverk.

Bernt Olav Johansen (41), områdesjef og HV-kaptein, har bedt om få gjenbruke noen av bunkerne. I dag disponeres de av Nord-Troms Museum, men formelt er det Forsvarsbygg som står som eier.

– Jeg har søkt om å få bruke anleggene fordi det gir oss bedre samband og mer lagerkapasitet. Og vi kan varme opp dekningsrom, det kan være greit for soldatene, som i utgangspunktet bor i telt eller forsamlingshus. 

–Anlegget står jo alt der, vi må bare bruke en mikroskopisk sum til avfuktning.

I Nord-Troms hadde betongen på de siste dekningsrommene knapt herdet da for- svarsledelsen fant ut at de statiske stillingene var unødvendige. Mobiliseringshæren var for lengst lagt ned, og rivningen var godt i gang da Russland gikk inn i Krim. Da valgte Forsvaret å beordre rivestans for å ta en ny vurdering av alle operative anlegg.

​Forsvarsverk.– Vi vet ikke hva en fiende vil gjøre, og enkelte deler av disse betonganleggene vil være interessante for oss, både som lagre og som stillinger. Om et angrep kommer, tar det 30 timer å krysse Finland. Men de kan selvfølgelig angripe fra sjøen samtidig eller omgå oss, sier områdesjef og HV-kaptein Bernt Olav Johansen. Han understreker at HV ikke skal drive sin egen krig.

– Jeg regner med at vi vil ha andre egne avdelinger rundt oss, også på sjøen, litt avhengig av trusselbildet for øvrig.

Han poengterer at HV-området han leder – på størrelse med et kompani – primært skal bruke øyne og ører for å understøtte andre militære avdelinger.

 

 

_DSC9141_DSC9141http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/_DSC9141.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=951ØNSKE: HV-kaptein Bernt Olav Johansen kommer opp fra en Frøy-bunker som han gjerne vil bruke i Lyngenlinja HV-område.

​​​Historisk. Dekningsrom og kommandobunker står fortsatt fullt utrustet, med samband, vann- og luftrenseanlegg. Ned i anlegget kommer vi via en luke i bakken. Solide jerndører i en underjordisk labyrint møter oss. I betongrommene er det lys, køyer, kontorer og våpenstativer. Tilsynsmann Øyvind Ørnebakk starter opp et aggregat for å vise at Frøy-linja fortsatt er i teknisk god stand.

Verken Ørnebakk eller Johansen ser noen problemer i å kombinere HVs bruk av Frøy med museal virksomhet og påpeker at det er sterke forsvarstradisjoner rundt Lyngenlinja, som strekker seg fra sjøen til Treriksrøysa.

Det var med Lyngenlinja tyskerne skulle stanse en sovjetisk framrykning i 1944–45, og de norske ingeniørene pekte på de samme stillingene da de planla Frøy for snart 40 år siden.

Det norske forsvaret hadde allerede på 50-tallet bygd enkelte forsvarsverk i Lyngen-området, blant annet gjenbrukt noen gamle stridsvogntårn som sperreskyts for HV. Flere kystfort ble også bemannet. Den militære ledelsen antok at fienden ville komme over Finskekilen og da gir terrenget i Lyngen og Storfjord få framrykningsakser.

 

 

_DSC9076_DSC9076http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/_DSC9076.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=952LYNGENLINJA: Det var med Lyngenlinja tyskerne skulle stanse en sovjetisk framrykning i 1944-45. De norske ingeniørene pekte på de samme stillingene da de planla Frøy for snart 40 år siden.

​​Rimelig drift. Områdesjefen trenger ikke tenke seg om da vi spør ham om dagens HV er relevant for framtidas trusler:

– Ja. Historien og krigserfaringer fra andre land viser det. Voksne folk med livserfaring, lokalkunnskap og riktige våpen kan yte motstand på en annen måte enn profesjonelle soldater. Nå er vi i ferd med å få nye og litt tyngre våpen, som 12,7 mitraljøser og rekylfri kanon, så det skjer positive ting. HV er dessuten veldig billig. 

– Jeg tror folk synes det er sløseri å bruke titalls millioner på å rive fullgode forsvarsverk i stedet for å spandere noen kroner for å holde avfukterne i drift. 

Motiverte. Kaptein Johansen frykter landmaktutredningen skal gjøre HV enda mindre. Sjøheimevernet er vedtatt utfaset, og nettopp dem hadde områdesjefen mye samarbeid med, i og med at det er mange fjorder i Nord-Troms. 

– HV er ikke fyll og fest. Jevnt over er mannskapene godt motivert for tjeneste. Og selv om vi får aldri så gode kampfly, så er meg bekjent ingen kriger vunnet uten sol-dater på bakken, sier områdesjefen i Lyngenlinja. 

PS: Denne saken er en del av en større reportasje i nyeste nummer av Forsvarets forum. Du kan lese hele reportasjen her. 

Publisert 24. april 2017 15:29.. Sist oppdatert 11. juli 2017 13:24.