FolkeforsvaretFolkeforsvarethttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170118OST_8955.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1016For halv pris av det vi bruker i Norge, får Finland fem ganger så mange soldater.

– Irti! Irti, roper den finske lagføreren til sine soldater. Ropet om tilbaketrekking gjentas av de andre MP-soldatene som er markører for en angripende tropp. Markørladninger som skal forestille artilleri og løskrutt fra håndvåpen, smeller i ett, mens kruttrøyken driver mellom furuleggene.

Soldatene tar seg stegvis tilbake i den løse snøen, mens telt og utstyr står igjen.

Vi befinner oss i det militære øvingsfeltet like utenfor garnisonsbyen Sodankylä i finsk Lappland. Her ligger Jegerbrigaden som årlig utdanner et par tusen soldater.

Et vinterkurs der også noen svenske og amerikanske soldater deltar er i ferd med å avsluttes. Angrepet på ski er en del av dette kurset.

– Alt blir nok ikke gjort stridsteknisk korrekt, det viktigste nå er å bli fortrolig med snø ogMartti Rautanen, NK i Jegerbrigaden
 kulde, erkjenner major Martti Rautanen, nestkommanderende for treningsavdelingen i Jegerbrigaden. 

varsviljen øker, ifølge målingene. 75 prosent av landets menn gjennomfører førstegangstjenesten. Noen få jenter er inne frivillig.
– Det er populært å være soldat, men det skyldes også tradisjonene. Mange vil forsvare landet med sitt eget liv, ikke minst på bakgrunn av vår historie, forteller jeger Sami Herala. Han er i militærpolitiet og avslutter snart 8,5 måneders tjeneste. Deretter venter studier.
De bor normalt 12 soldater på hvert kasernerom, har tjeneste til klokka 18 og soldatene har mellom 45 og 100 kroner i dagpenger.
– Det er fin tjeneste, men jeg er ikke sikker på at jeg hadde valgt å gjøre militærtjeneste dersom det var frivillig, innrømmer 19-åringen.

Med samme simulatorsystem som Norge ender overfallet i skogen opp med tap for de tilbaketrekkende MP-markørene. Et par soldater ligger igjen uten hjelm – de spiller døde. Resten av styrken samles lenger bak.

 

 

FinlandFinlandhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170118OST_0901.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1020TRENING: Finske MP-soldater trekker seg tilbake etter å ha blitt angrepet i de dype nordfinske skoger.
FinlandFinlandhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20170118OST_8935.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1017TRENING: Finske MP-soldater trekker seg tilbake etter å ha blitt angrepet i de dype nordfinske skoger.

​​

Differensiert. Finland har verneplikt for menn, men tjenestetida er forskjellig: fra 165 via 255 til 347 dager for dem som skal bli ledere. I år vil de med kortest tjenestetid bli tatt ut til ett års tjeneste for å styrke den nasjonale beredskapen.
Finnene har også beholdt en betydelig mobiliseringshær, selv om den ble bygd ned til 160.000 mann før Russland annekterte Krim-halvøya.
Stabssjefen i den finske hæren, generalmajor Petri Hulkko, forklarer hva som er landstyrkenes utfordring:
– Det er å forbedre beredskapen i tråd med endringene i trusselbildet. På lang sikt er utfordringen mobilitet og ildkraft for manøverstyrkene, sier han. Lovverket gir mulighet for å kalle inn reservister til trening uten særlig varsel, og det er blitt klarere regler for å bruke vernepliktige i kamp. Hulkko utdyper at dyktigheten til den finske hæren er basert på relativt små profesjonelle kadrer, vernepliktige og store reservestyrker.

Landet har med sine mobiliserbare styrker ca 250.000 mann under våpen, mens Norge medregnet HV kan mobilisere rundt 50.000.
– Hvordan får Finland ut fem ganger så mange soldater som Norge?
– Vi har delt troppene i manøver-, regionale og lokale styrker. Manøverstyrken utgjør spydspissen med de mest moderne systemene. Regionale og lokale enheter nytter utrustning som kan være eldre, men fremdeles brukbar for oppgaven og operasjonsområdet, svarer generalmajoren nøkternt.
For eksempel har finnene over 800 artilleriskyts, vel og merke mange tauede. De har to dusin luftvernmissilsystemer, altså mange ganger så mye som Norge. Og hele 250 stridsvogner.

100 nye Leoparder. Den finske hæren har blant annet kjøpt 100 brukte Leopard 2 A6 stridsvogner fra Nederland. Vognene skal oppgraderes i Tyskland. De kommer i tillegg til de rundt 60 de har fra før.
– Dette øker slagkraften betydelig. Det er kjøpt mye ammunisjon, blant annet langtrekkende ammunisjon til MLRS-skyts og luftvern fra Kongsberg både til hær og luftforsvar, forteller brigader Bjørn Tore Solberg, norsk forsvarsattaché i Helsinki.
Nylig ble det også signert kontrakt om leveranser av artilleriet K9 fra Sør-Korea, for øvrig det samme som Norge vurderer.
Finland åpner sine nasjonale øvelser for andre nasjoner, spesielt de nordiske.
I februar kom forsvarsredegjørelsen som staker ut kursen for de væpnede styrkene langt inn på 20-tallet. 
Målet er klart: å opprettholde forsvarsevnen og beredskapen.

​PS: Finland har 20 NH90-helikoptre som brukes både i internasjonale operasjoner og ved øvelser. 



Panser-øya

Svenskene lar en panseravdeling sikre ferieøya Gotland. 

 

 

GotlandGotlandhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Landmakt Gotland_004.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1023TILBAKE: Svenske soldater og utstyr er tilbake på øya Gotland.
GotlandGotlandhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Landmakt Gotland_003.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1024
GotlandGotlandhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Landmakt Gotland_002.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1025


Det skytes kraftig på Tofta skytefelt bare noen få kilometere utenfor Gotlands hovedstad Visby. Mens soldater tar seg frem i en skogklynge 150 meter lenger frem, pumper andre soldater «bly» mot den tenkte fienden. Hærstyrken trener på å bekjempe at fallskjermstyrker inntar øya, det mest tenkelige og truende scenarioet som svenske politikere og forsvarsledelsen for øyeblikket ser for seg på øya.
– Ja, det er det som er scenarioet, sier soldatene til oss.

​​Strategisk viktig. Ferieøya er tilbake i sentrum av svensk forsvarspolitikk. Den russiske invasjonen på Krim, spenninger på Baltikum og det at svenskene igjen begynte å jakte mulige russiske ubåter i skjærgården, ja, det gjorde at Gotland plutselig igjen var en sentral brikke i svensk forsvarspolitikk.
Det var det ingen som så for seg at var mulig da Försvarsmakten pakket sammen og solgte alle bygninger og materiell og vendte nesa mot fastlandet for ti–tolv år siden.
Nå ryddes jorder. Nye bygninger og forlegninger skal opp, og øya ni mil fra svenskekysten tas igjen under kontroll av svenske styrker.
– Hvorfor? Å sette inn landmakt på en øy høres litt feil ut?
– Å, nei da. Å ha kontroll på Gotland er det samme som å ha kontroll på Østersjøen. Det er en strategisk viktig øy, forteller oberst Stefan Pettersson, sjef for 18. stridsgrupp, som for øyeblikket trener opp sitt personell for tjeneste på øya.

 

 

GotlandGotlandhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/Lists/YouTubeVideoList/DispForm.aspx?ID=41https://youtu.be/a5uEi6QbiukVIDEO: Svenske soldater øver på Gotland.

​​

Stridsvogn og CV90. Pettersson forklarer at i områdene rett i utkanten av skytefeltet skal det bygges ny garnison. Det er satt av 780 millioner svenske kroner. Stridsgruppen vil bestå av drøyt 300 soldater og offiserer, fordelt på et stridsvognkompani med Leopard-vogner og et CV90-kompani.
– Til daglig vil det jobbe 170-180 personer her på Gotland, men det vil være opp mot 300–400 på øya avhengig av hvem som gjennomfører trening og øvelser forklarer Pettersson.
Kompanier og regimenter som kommer fra fastlandet, vil bo nærmest midt i øvingsterrenget.
– Vi kan rulle ut av porten og skyte skarpt nesten med en gang, forteller Pettersson.

Rotasjon. Avgjørelsen om å komme tilbake ble tatt i september i fjor. Frem til 18. stridsgruppe er ferdig utdannet, så er det andre avdelinger som deler på oppdraget på Gotland.
Da Forsvarets forum er tilstede, er det Göta ingeniørregiments soldater fra Eksjö som øver og trener på Tofta skytefelt. Oberstløytnant Hans Håkansson har de siste seks årene vært HV-sjef på Gotland.
Under seg har han hatt en HV-bataljon på 460 menn og kvinner.
– Nå kommer armeen tilbake, og det er bra. Folk på Gotland opplever det som positivt, sier Håkonsson. ​


Mobile styrker ​som leder langtrekkende ild, kan være fremtiden for landmakten.​

Publisert 4. mai 2017 20:17.. Sist oppdatert 11. juli 2017 13:23.