Vil ha to brigader

Det sa Terje Bruøygard under tirsdagens informasjonsmøte om landmaktsutredningen. Sjefen for Telemark bataljon fikk applaus fra de fremmøtte på Elverum.
Det var tydelig stor interesse for å høre brigader Aril Brandvik presentere det pågående arbeidet med landmaktsutredningen.
​​
Hovedutfordringer. – Vi skal utrede hva slags landmakt vi skal ha fra i dag og 20-30 år fram i tid. Derfor er jeg glad det er så mange yngre her i salen, åpnet Brandvik.
Han presenterte deretter mandatet for arbeidet og hovedutfordringene med dagens landmakt; reaksjonsevne, kampkraft, mobilitet og utholdenhet.
– Vi har en nabo som kan reagere i løpet av timer, ikke dager. Det får konsekvenser for reaksjonsevnen til landmakten. Heimevernet (HV) har meget god reaksjonsevne og kan i løpet av et døgn kan stille med opptil 80 prosent av styrkene. I HV har vi mye folk, men liten kampkraft som ikke holder mot en teknisk avansert motstander, sier han.
– En annen utfordring er strategisk mobilitet til kampområdet. Å flytte kampkraft fra Rena til Nord-Norge er en komplisert operasjon. Dessuten finnes det ingen reservestyrker. Vi kan ikke erstatte tapene av personell og materiell og mangler også god nok beskyttelse på en del kampkjøretøy, sa Brandvik.

​​
Seks konsepter. For å møte disse utfordringene har utvalget, ledet av Brandvik, jobbet med seks potensielle konsepter for landmakten. Disse blir kalt;

– Sink og stans
– Nektelse
– Aktiv strid
– Stans ved grensen (Forkastet)
– Sverm (Forkastet)
– Posisjonskonseptet

Av disse er allerede «Stans ved grensen» og «Sverm» forkastet. Den første er selvforklarende, mens Sverm-konseptet beskrives som høyteknologisk geriljakrigføring. Dette har liten avskrekkende effekt, forklarte Brandvik. Man går derfor videre med de andre alternativene delt inn i to hovedkonsepter; Manøverkonseptet og Utvekslingskonseptet.

Manøverkonseptet er en blanding av Sink og stans og Posisjonskonseptet. I dette tilfellet blir hæren i stor grad strukturert som i dag med mekanisert avdelinger og stridsvogn som hovedkampsystem. Tanken er å sinke fienden langs hovedaksene for deretter å stanse styrkene i egnet terreng. Man kan deretter iverksette luftlande- eller amfibieoperasjoner bak fiendens front.

Utvekslingskonseptet vil innebære en endring fra dagens struktur. Man vil i dette tilfellet legge stor vekt på å bekjempe fienden med langtrekkende våpen. Dermed trenger man lette mobile kampstyrker som kan finne mål som bekjempes med missiler og rakettartilleri. En mekanisert struktur med stridsvogner nedprioriteres i dette alternati​vet. De ulike konseptene skal testes videre av FFI.

Stridsvogner. Sjefen for Telemark bataljon kom med sine perspektiver på de ulike alternativene. Terje Bruøygard vil beholde stridsvognen som del av fremtidens landmakt.
– Enkelte hevder at artilleri, kampfly og missiler kan erstatte stridsvogner. Det er jeg uenig i. Stridsvognene har en optimal kombinasjon av ildkraft, beskyttelse og mobilitet. Dersom man fjerner stridsvogner vil jeg ha problemer med å løse oppdrag mot en motstander som har slike, sa Bruøygard.
Sammen med verdens mest moderne stormpanservogner har han 14 Leopard 2 -stridsvogner i daglig tjeneste.
– Dermed disponerer jeg 588 granater hvor hver eneste er i stand til å slå ut en fiendtlig stridsvogn. Det er kampkraft!

Jeg er åpen for endring. Men jeg er skeptisk til at Norge som nasjon skal være fremst i konseptuell utvikling.

– Jeg mener at illusjonen om operasjonell nektelse ved hjelp av langtrekkende missiler er et blindspor. Tar man bort stridsvognen fjerner man min viktigste kampkraft, sier bataljonssjefen.
Han mener at reaksjonevnen er den kritikken som rettes hardest mot Hæren.
– I halvannet år har vi gjennomført tre uvarslede alarmøvelser. Den siste gangen løsnet vi første skuddet i Halkavarre skytefelt bare noen døgn etter at alarmen gikk på Rena.

​​
Nato. Under paneldebatten deltok også Tore Ketil Stårvik som er sjef for HV-05 og professor Kjell Inge Bjerga fra Forsvares høgskole. Det ble åpnet for spørsmål fra ​salen hvor HVs fremtid var et av de sentrale spørsmålene. Flere ville også vite om man kommer til å anskaffe nytt artilleri.
– Det er ingen som har sagt at vi ikke skal ha stridsvogner eller artilleri. Det er satt av penger til begge deler, men vi må sørge for at vi kjøper riktig type, sa Brandvik.
Han understreket også viktigheten av interoperabilitet med Nato.
– Vi er helt avhengig av å stå i en sterk allianse når vi skal designe fremtidens landforsvar. Derfor er alle konseptene avhengig av at vi klarer å sikre mottakssted for alliert hjelp.
– Norge vil aldri klare seg alene mot en større fiende. Alliansen med Nato er en grunnpilar i norsk forsvarspolitikk, avsluttet Bjerga.

NB: Neste informasjonsmøte blir 2. mars på Istindsportalen i Bardufoss. Det vil totalt være tre informasjonsmøter. Det siste vil være i Oslo i uke 14.