Nyheter:
Situasjonen for 339 skvadron er ikke avklart. Foto: Torbjørn Løvland
– Vagt vedtak
På Bardufoss skal det fortsatt være helikopterkapasitet, men tillitsvalgt Geir Brandsegg i Norges Offisersforbund kaller vedtaket vagt.
– Det står ikke noe om hvor mange helikoptre vi skal ha i nord og hvilken type. I realiteten er det en utsettelse.
Løytnant Brandsegg peker på at vedtaket er litt bedre enn det regjeringen hadde lagt opp til. Opprinnelig skulle helikoptrene flyttes til Rygge, men ifølge landmaktsforliket skal det fortsatt være helikopterkapasitet på Bardufoss.
– Regjeringen ville jo flytte alle ni helikoptrene til Rygge, sier den NOF-tillitsvalgte.
I skvadronen reageres det på at flere politikere er kryptiske når de uttaler at spesialstyrkene skal få flere maskiner.
– De vil også trenge personell, og de trengs fortsatt i nord for å holde beredskapen. Jeg frykter at flere maskiner flyttes sørover. Kanskje sitter vi igjen med seks i nord. I stedet satses det på innleie av sivile for å støtte Hæren. Det er ikke tvil om at noen bedriver feilinformasjon når de forteller politikerne at Hæren kan bruke NH-90 eller sivile maskiner, mener Brandsegg.
Det står ikke noe om hvor mange helikoptre vi skal ha i nord og hvilken type. I realiteten er det en utsettelse
Sivile helikopter. Han er selv systemoperatør og påpeker at de som skal operere sammen med Hæren også må ha trent på jobben. Det handler ifølge Brandsegg ikke bare om å drive forflytninger i bakre linje.
– Vi trener i fremre linje med Hæren, og det er kunnskapsløst når Høyres forsvarspolitiker Hårek Elvenes kan si at sivile kan gjøre det meste av det vi gjør. Dessuten vil det koste skjorta. De store helikopteroperatørene i Norge er utenlandske selskaper. Vi har utstyr sivile maskiner ikke har, og jeg ser vanskelig for meg at en utenlandsk sivil pilot skal få bruke det militære krypterte sambandet. Eller ha trening med nattbriller. Jeg har vært på øvelser hvor det har deltatt sivile maskiner. I dag er situasjonen at mange helikopterpiloter ikke engang har førstegangstjeneste, sier Brandsegg.
Jeg ser vanskelig for meg at en utenlandsk sivil pilot skal få bruke det militære krypterte sambandet
Hva med Rygge? Han forstår at alle politikerne ikke kan være like oppdatert på militære spørsmål. Da må Forsvarets ledere gi dem korrekt informasjon. Det mistenker han de ikke har fått i helikoptersaken. Luftforsvarets ledelse har ifølge Brandsegg ikke klart å fortelle NOF hvordan 100 millioner kroner skal spares på å flytte alle Bell-maskinene til Rygge. På Rygge er det et ønske om to piloter i cockpit for å fly spesialsoldater, og det vil kreve en tredel av alle militære helikopterpiloter. Luftforsvaret skulle på sikt beholde 12 av dagens 18 Bell totalt, men nå vurderes et litt høyere antall. Fordelingen av de 18 Bell-helikoptrene avklares trolig først ved revidert nasjonalbudsjett til våren. På spørsmål fra F, svarer Forsvarsdepartementet at regjeringen skal utarbeide forslag til ny løsning. De ser det derfor ikke naturlig å gå inn i denne problemstillingen nå.
– Helst burde Forsvarets spesialstyrker fått egne maskiner, litt større og kraftigere enn Bell. Så kunne Bardufoss fått alle Bell-maskinene. Vi hadde jo 12 maskiner før operasjonene i Afghanistan, sier Brandsegg.
Forsvarspolitisk talsperson i Høyre, Hårek Elvenes påpeker at sivile helikoptre har vært brukt før på øvelser, og at også militære Bell har sine begrensninger fordi det er lite og ubevæpnet:
– Vi må se på hvilke oppdrag Bell ivaretar som også kan gjøres av sivile, og bruke Bell der sivile ikke kan nyttes. I forsvarssjefens helikopterstudie i 2015 ble det konkludert med at Bell ikke var fremtiden verken for Hæren eller Forsvarets spesialkommando.
– Du har uttalt at flere helikoptre flyttes fra Bardufoss til Rygge. Har du noe antall?
– Jeg har ikke noe tall å komme med, den saken må tilbake til Stortinget.
– Tror du spesialstyrkene på lengre sikt får egne helikoptre?
– De trenger ideelt sett en større type maskin som kan løfte mer enn Bell, sier Elvenes.
Anniken Huitfeldt (Ap) mener delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge burde vært utredet. Lederen i Utenriks- og forsvarskomiteen klandrer regjeringen for ikke å ha gjort det.
– Stortingsflertallet ba om en utredning for ett år siden. Den må vi ha for å se hva vi kan gjøre. Vi må få tall på bordet, sier hun.
***
Les flere saker om landmakten: