– Jeg vil ikke snakke ned AG-3, for det er et fullt brukbart våpen med en enorm stoppekraft. Vi går i krigen med det vi har. Men det er på tide å komme seg videre. HK416 bør innføres som et enhetsvåpen. Det ville dessuten forenklet logistikken, sier distriktssjef i HV-05, Tore Ketil Stårvik.
På Lygna skisenter besøker han den årlige treningen til Hadeland HV-område. En del av mannskapene trener framrykning i løssnøen utstyrt med feltlue, bomullsuniform og et gevær som nesten når dem til knærne.
– Vi kalles et «AG-distrikt» fordi de fleste av våre soldater fortsatt bruker AG-3. Vi har for få dager til trening av soldatene i utgangspunktet. Da er det dårlig ressursbruk å lære opp de yngre soldatene på et for dem «nytt» våpen, mener Stårvik.
Mangler. Det finnes nemlig ikke nok HK416 til alle. Allerede i 2016 kunne man lese på forsvaret.no at AG-3 synger på siste verset. To år senere har man ennå ikke kommet i mål med omvæpningen. I Opplandske heimevernsdistrikt er det AG-3 som utgjør hoveddelen av håndvåpen. Også Oslofjord- (HV-01) samt Telemark og Buskerud (HV-03) Heimevernsdistrikt er i samme situasjon.
– HV har fått tildelt 24 000 HK416. Utlevering fra lagrene startet i 2015, og da var strukturen på 45 000 soldater. Etter langtidsplanen skal den vedtatte strukturen være noe lavere. HV vil da kunne omfordele noen våpen internt fra avdelinger som eventuelt legges ned. Likevel mangler rundt 7000 våpen for å kunne utfase AG-3, opplyser oberstløytnant Ole Eilertsen i Heimvernsstaben.
Defekt. – De siste årene har jeg hatt fire eller fem AG-er. De har vært så dårlige at de har blitt kassert hver gang jeg har vært inne på kurs eller trening, forteller lagfører Thomas Andreassen.
Han børster snø av uniformen og viser fram geværet sitt. På magasinbrønnen er tallet «67» trykket inn i metallet. Det er årstallet våpenet ble produsert. AG-3 ble Forsvarets standardvåpen på slutten av 1960-tallet.
– Hva var det som var feil med våpnene?
– Det vet jeg ikke. Det sto bare lapp om våpnene var defekte. En gang hadde jeg to våpen i løpet av ett år.
– Hvilke signaler har dere fått om når det kommer nye våpen?
– Vi har fått beskjed om at det er så usikkert at de har gitt opp å si noe konkret om det.
Seiglivet. Inne på et lager står store trekasser stappfulle av våpen. På et bord med oljeflekker sitter våpenteknikere fra Elverum tekniske verksted. Med innøvde bevegelser demonterer og sjekker de samtlige våpen som tilhører HV-området. En av dem er børsemaker Henning Bigum.
– Vi tar en full gjennomgang en gang i året. Noen våpen er nesten helt nedslitt, mens andre er i bra stand. Det er ingen tvil om at AG-3 er seiglivet, konstaterer Bigum mens han inspiserer et sluttstykke.
Sammen med kollegene reiser han rundt på avdelinger som tilhører Hæren og Heimevernet for å kontrollerer håndvåpen. Men det er bare i HV at han støter på AG-3.
– Jeg hadde førstegangstjeneste i 1974. Den gangen ble vi blanke i øynene når vi fikk en AG-3 i hånda. Sånn er det nok ikke lenger, konstaterer Bigum.
Enhetsvåpen. Distriktssjef Tore Ketil Stårvik var del av den siste kontingenten i Afghanistan som var oppsatt med AG-3. Det var i 2008. Den gang syntes han og de andre soldatene at HK416 virket småkalibret til sammenligning. I dag mener han at det er på tide å innføre et enhetsvåpen i Heimevernet.
– Vi har opptil fem ulike håndvåpen og fire forskjellige ammunisjonstyper i et distrikt. Det skaper utfordringer med tanke på trening, øving, og logistikk, sier Stårvik.
– For eksempel må en lagfører bytte våpen dersom vedkommende går til en stabsstilling. Hvis alle var oppsatt med samme våpen ville man sluppet denne problemstillingen. Og alle nye HV-soldater har brukt HK416 i førstegangstjenesten,
Bakvendt. En av dem er sersjant Thomas Andreassen. I 2013 ble han kalt inn til Heimevernet og er i dag lagfører.
– Jeg har stått og satt sammen våpen fordi soldatene ikke vet hvordan man setter i tennstemplet. Det føles litt unødvendig. Det virker som vi er ganske langt nede på prioriteringslista. Heimevernet er den største styrken i antall soldater, men får materiell helt sist, sier Andreassen.
Han skulle helst brukt HK416 og ramser opp noen av fordelene. Blant annet at våpenet er lettere å håndtere, har justeringsmuligheter i kolben, rødpunktsikte og mindre rekyl.
– De som ikke er vant med AG-3 skvetter ganske godt i starten. Det gir en skikkelig trøkk i skuldra. Kort sagt blir man raskere en god skytter og treffer bedre med HK416. Så det føles bakvendt å gå over til et gammelt våpen når man blir HV-soldat.
********
Kjøper flere HK416
Det er planer om å kjøpe inn flere HK416, slik at man får fullført omvæpningen av Heimevernet. Det bekrefter oberstløytnant Erik Haraldseid som jobber med materiellstyring i Forsvarsstaben.
– Prosjektet er planlagt i Forsvarsdepartementets perspektivplan for materiellanskaffelser, men ennå ikke formelt godkjent. Forsvarsmateriell har allerede en rammeavtale med produsenten Heckler og Koch. Det innebærer at man kan kjøpe flere håndvåpen så fort det er finansiering tilgjengelig i prosjektet. Prosjektet vil bli diskutert i Forsvarets materiellforum hvor det er møte en gang i måneden, sier Haraldseid.
– Hva er grunnen til at man ikke har kunnet utfase AG-3 tidligere?
– I det opprinnelige HK416-prosjektet var det bare Innsatsstyrkene som var tiltenkt HK416. Men for noen år siden fikk man midler tilgjengelig på investeringsbudsjettet og brukte pengene til å kjøpe inn flere HK416. Det var ikke nok til å dekke behovet i Heimevernet, men man kom et godt stykke på vei. Nå skal vi komme i mål med omvæpningen, sier Haraldseid.
