Livet i stridsvogn: – Blod, svette og tårer

​Colby Sheppard, Joshua Avalos, menig Palacios og Saccary West utgjør mannskapet om bord en M1A1 Abrams stridsvogn fra US Marines. De utgjør spydspissen i de amerikanske marineinfanteristyrkene. Akkurat nå deltar de på øvelse Trident Juncture og på torsdag gjorde de seg klar for å delta på det som på forhånd ble kalt slaget om Oppdal.

Hele mannskapet, som består av en vognkommandør, skytter, lader og sjåfør, har vært minst over ett år i US Marines. Vognkommandøren, som er sjefen på vogna, har seks år bak seg i de amerikanske marineinfanteristyrkene. Alle fire mener de har selve drømmejobben.

– Vi elsker å være på stridsvogn. Det er vår lidenskap i livet. Det er skikkelig gøy og noe man egentlig ikke blir vant til. Det har selvsagt noen negative og positive sider, men for det meste av tiden er det veldig gøy: Gøy fordi man blir en veldig sammensveiset gjeng på vogna. Kjedelig fordi det blir mye venting og vedlikehold. Dersom beltet på vogna ryker så har vi timevis med tungt arbeid foran oss.

Småkrangling. For flere av dem er dette første utenlandstur.

– Norge er det første landet jeg besøker utenfor USA. Jeg elsker Norge. Det er helt fantastisk her. Vi kjører rundt og ser mest på naturen hele tiden. Men det er veldig kaldt her og for meg er det veldig unaturlig å se snø. Der vi kommer fra er det mye varmere. Heldigvis har vi varmeapparat i stridsvogna, sier skytter Colby Sheppard.

Mannskapet sier de kan operere i stridsvogna i minutter, timer, dager eller uker i strekk. De får tilbragt mat, drivstoff og vann hver dag slik at de kan holde fokuset på oppdraget. Livet om bord er ingen luksus. De har minimalt med plass og etter hvert som dagene går, kan det bli ganske intenst i vogna.

– For det meste lukter det bare olje og drivstoff i stridsvogna. Men etter en uke blir den lukta gjerne blandet med svettelukt, tårer og blod, ler gutta.

De jobber veldig tett på hverandre og derfor må de være gode venner for at de skal lykkes med oppdragene sine. Men mannskapet innrømmer at det kan bli litt småkrangling etter en uke sammen i en trang stridsvogn.

For å unngå de store konfliktene så lar de hver enkelt komme med sine synspunkter, bli ferdig med det og fortsette jobben. 

– Vårt viktigste fokus er alltid å lykkes med oppdraget vårt. For å lette på stemninga så blir det mye tulling og vitsing med hverandre.

«Fienden». Selv om de virker veldig rolig rett før kampen om Oppdal skulle starte, så innrømmer de at de er spent: Skytteren fordi han skal se etter fiendtlige styrker både på bakken og i luften. Sjåføren fordi han blant annet skal kjøre på glatte vinterveier i Norge hvor også sivile biler befinner seg.

– Jeg har aldri kjørt på is før. Problemet er at jeg ikke kan se alt rundt vogna når jeg kjører. Derfor må jeg ha hjelp fra vognkommandøren og laderen for å fortelle meg hvor jeg best kan plassere vogna, sier vognsjåføren, som innstendig ber de sivile bilistene på veiene om å kjøre sakte når de skal passere de store stridsvognene.

– Kjør gjerne ut på siden og slipp oss forbi. Vi klarer ikke å se alt rundt oss, så ikke ta for gitt at vi vet at du er der.