Landmakt i vakum

​

– GJENNOMFØRE, IKKE UTREDE

I forslaget til Langtidsplan for Forsvaret heter det blant annet at «det gjenstår sentrale spørsmål om den langsiktige utviklingen av landmilitære spørsmål» og at landmakten skal utredes i en egen landmaktstudie, som skal sluttføres i 2017.

Hverken generalinspektør for Hæren, Odin Johannessen eller generalinspektør for HV, Tor Rune Raabye har fått vite noe mer om hvem, hva, når eller hvordan denne studien skal utføres. De er lite fornøyd med at investeringer, materiell og fornyelsesprosesser i Hæren og HV settes på vent.

Ifølge Forsvarsdepartementet har det ikke skjedd noe mer med tanke på landmaktstudien etter at langtidsplanen ble lagt frem.

Odin Johannessen, sjef for Hæren, ser ikke behovet for en ny utredning.

– Hæren har blitt utredet mange ganger de siste åtte-ti årene. Sist i forbindelse med forsvarssjefens fagmilitære råd i 2014. Jeg mener det holder. 

Hæren har blitt utredet mange ganger de siste åtte-ti årene

Han legger til at den sikkerhetspolitiske situasjonen krever en moderne og forsterket landmakt.

​

UHELDIG Å BLI SATT PÅ VENT

Johannessen peker på at det nå blir et vakuum i materiell- og fornyelsesprosessene til Hæren.

– Denne forsinkelsen er meget uheldig. Stridsvogner og artilleri skulle vært fornyet, kampluftvern skulle også vært på plass. Hæren er en forsvarsgren hvor man ikke bytter ut alt på en gang. Vi kjøper ikke et nytt bataljonsett, vi bytter litt og litt. Når materiellet vårt blir såpass gammelt, krever det mer vedlikehold, som i sin tur krever mer penger.

I fjor vedtok Stortinget at Hæren skulle få penger til artilleri, stridsvogner og kampluftvern. Johannessen synes derfor det er underlig at regjeringen ber om at allerede vedtatte prosesser skal settes på vent.

–Ut fra et operativt perspektiv er det rett og slett vanskelig å forstå.

– Frykter du at penger som skal gå til Hæren, er brukt opp når landmaktsspørsmålet skyves inn i det første året av den nye fireårsplanen?

– Ja. Det er en utfordring. Det er bare å se på investeringsprofilen de kommende årene. Da vil man oppdage at de viktige, men i andre sammenhenger beskjedne midlene til Hæren, fort kan forsvinne til andre formål.

TENKE SMART, IKKE NYTT

– Hæren har vært i en identitetskrise de siste ti årene, sier forfatter Magnus Håkenstad og Olav Bogen i podcasten til Forsvarets høgskole. De mener Hæren har gått på mange nederlag i omstillingsprosessene etter den kalde krigen. Er det utsagn du kjenner deg igjen i?

– Jeg synes ikke vi har vært i noen identitetskrise. Hæren har blitt profesjonalistert og har de siste ti årene operert internasjonalt i en krig med flere soldater og over lengre tid enn det vi gjorde under andre verdenskrig. Når det gjelder omstilling, har Hæren hurtig tilpasset seg nye rammer og pålegg de siste ti år, noe som blant annet har vært å redusere til et minimum av landforsvar. Slik det er nå, er hæren profesjonell, men alt for liten.

– Per Norheim-Martinsen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, mener det er riktig å skyve på investeringene frem til man vet hvordan landmakten skal se ut. Har han et poeng?

– Etter min mening er det ikke behov for noen ny utredning. Nå må vi gjennomføre. Men dette er det politikerne som bestemmer. En utredning bør skje hurtig, og den bør være både opplyst, kunnskapsbasert og forankret i operative realiteter.

Hærsjefen er ikke redd for å bli kalt gammeldags.

– Det er lett å fremsette påstanden om at vi må tenke nytt. Men nye tanker er ikke det samme som smarte tanker. Vi må tenke smart, og smart er alliansetilpasning. Norge kommer aldri til å bli en ledende krigsmakt. Vi er nødt til å ha støtte fra våre allierte. Skal vi motta støtte fra dem, må vi være villige til å betale vår egen del og ha våpenplattformer som er kompatible med det våre allierte har. Det er derfor vi kjøper kampfly og ubåter. Det er derfor vi også må ha moderne artilleri, stridsvogner og kampluftvern.

– LANDMAKTEN ET SVART HULL

Sjefen for Heimevernet, Tor Rune Raabye, håper Hæren og HV får komme med innspill til landmaktstudien.
​

​​
– Dette betyr at landmakten antakelig må stå på vent i ett år. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi kommer litt på hælene i vår egen utvikling. 

For meg er landmakten et svart hull akkurat nå. Jeg vet ikke hvor dette skal hen. Men jeg registrerer at det skyves på

– Den fremtidige utviklingen av HV skal stakes ut i en landmaktsutredning?

– Ja, det står i en bisetning i langtidsplanen. Hva menes med det? Det er passe uforpliktende å skrive at landmakten skal utredes. Det som skjer nå, er at man skyver landmaktspørsmålet foran seg. Man tar ikke egentlig tak i spørsmålet. Jeg spør meg selv om hvorfor det. Når alt annet behandles i denne planen?

– Hva slags svar har du på det? Ser du det som et rent spill fra politisk side?

– Jeg vet at mange frykter at ved å utsette landmaktspørsmålet brukes pengene opp på alt annet og så står landmakten, Hæren og HV, igjen uten investeringsmidler. Politikk skal jeg ikke uttale meg om. Men faktum er at man skyver landmaktdelen ett år inn i langtidsplanen, mens de andre grenene kan brette opp ermene og begynne allerede nå.

– Hvilke prosjekter er det som blir satt på vent hos dere på grunn av utredningen?

– Kjøretøyprosjektet til innsatsstyrkene har vi jobbet i ti år for å få på plass. Per nå vet jeg ikke hva som vil skje med det. Kanskje må det settes på vent for ellevte året på rad.

Generalinspektør for Heimevernet, Tor Rune Raabye, har ikke fått vite noe mer enn at landmakten skal utredes. Raabye peker på at land som Frankrike og Polen nå etablerer hjemmevern, såkalte National Guard.

– I Frankrike er dette i stor grad drevet fram av terrrorfrykten, mens man i Polen tenker mer på en ren militær trussel. De går opp, vi går ned, sier Raabye, som ikke liker at områdestrukturen reduseres fra 42.000 til 35.000.

– Jeg stiller meg spørrende til det. Det er politikerne som tar risikoen ved å bygge oss ned. Men vi kan jo gi råd. ​