Nyheter:

Hjernejakten

De vet ikke hvor de er. Det gjør ikke vi heller. KAPITTEL 1

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I et år har vi fulgt studentene ved Forsvarets etterretningshøgskole (FEH). Reportasjen var coversaken vår i februar 2016. Reportasjen ble også trykket i Aftenposten Innsikt ​og sendt på Ekko i NRK P2​. I kapittel 1  følger vi opptaket til Forsvarets etterretningshøgskole (FEH).

​KAPITTEL 1: ​​Fotografen og jeg er blitt kjørt til Camp Arvid med bind for øynene. ​Det er en sommerdag, t-skjorte-vær. De fleste har fortalt vennene sine at de søker befalsutdanning. Søkerne er bedt om å vise diskresjon. Aspirantene er ti dager ut i opptaket. Mobiltelefonene savner de ikke. Men klokke er det flere som gjerne skulle hatt. Og muligheten til å få med seg nyheter. Opptaket til Forsvarets etterretningshøgskole (FEH) er i gang. 

Det er disse som kommer til å jobbe innenfor et etterretningsmiljø i Norge. Det vil si, de aspirantene som kommer gjennom nåløyet. De skal innhente, bearbeide og analysere informasjon for å forutse framtidige trusler. Politikere, ledere og beslutningstakere kommer til å støtte seg på det de finner ut. Seleksjonsprosessen er deretter.

Aspirantene har fått tildelt hvert sitt nummer. Det fungerer som navn. Bare de som får skoleplass, får vite hverandres navn.

– Jeg tror seks på mitt rom forsvant i går, sier 3528.

Nå venter kontinuerlig testing, oppgaveløsning og mestringsoppgaver. Selektører noterer og observerer.

– Du har ingen mulighet til å holde kontakten med de som ryker ut. Vi vet jo ikke hvem de er, sier en annen søker, nummer 3616.

Opptaket begynner med en to ukers seleksjonsperiode. Deretter kommer en to måneders aspirantperiode. Etter elevopptaket har studentene en akademisk prøveperiode fram til jul​​, hvor progresjonen i språkfaget vurderes. Her må de bevise at de ønsker og er i stand til å fullføre skolens intensive språkløp. De som ikke henger med på glosene, ryker ut.​

SKUMRING: en patrulje andreårsstudenter skal løse oppgaver i skogen natterstid.
STORT SPENN: Oppgaver løses både individuelt og i grupper.
ARABISK: Arabisk er språket for 2015/2016-kullet.


​​– Waka … waka? Aspirant 3538 drar opp en krøllete notisbok. Glosene har tålt regnet fra i natt. I tillegg til å gå fra post til post med oppgaver og mestringsøvelser, har søkerne fått utdelt 50 arabiske gloser som skal pugges. De vet ikke hva glosene skal brukes til eller når de må ha lært seg dem. Uforutsigbarhet er en del av opptaksprosessen. For de som får fortsette, blir det en del av hverdagen.

Aspirant 3538, hun med gloseboka, deler huskereglene hun har laget med en annen i patruljen.

– Tenk på Shakira!
– Shakira? Artisten?
– Ja.
– Åh, nå husker jeg, det betyr å falle.
– Musa hama?
– Det er bidrag. Da tenker jeg på en mus som går i kirken og har med seg noe. Bidrag, ikke sant.

Dersom hun blir en av de få som kommer helt i mål, blir det 300 nye ord i uka og 55 timers skoleuker. Hvor mange som tas inn, er gradert, men det er i gjennomsnitt 30 søkere per plass.

«Du har ingen mulighet til å holde kontakten med de som ryker ut. 
Vi vet jo ikke hvem de er»
NY DAG: og nye tester. Utstyr ligger klart til en av gruppene på Camp Arvid.
MORGENSTUND: Aspirantene er i gang med morgenstellet på Camp Arvid.
UTEN NAVN: De som søker, får tildelt hvert sitt nummer som fungerer som navn den første tiden under opptaket. Bare de som får skoleplass får vite hverandres navn.
FORBEREDELSER: Vått utstyr legges til tørk. Det er meldt mye regn også den kommende natta.
SIBIR: I pausen sjekkes og luftes føttene.


​​– For mange er det rett fra russetida til marsjstøvler, sier Freddy Furulund, tidligere rektor for FEH. Dette er det tiende året han er med på opptaksprøvene. Soldatene foran ham er i ferd med å gjøre seg ferdig med SIBIR, fotsjekk.

– De er veldig klar over at de er i en test-situasjon hvor de blir observert 24 timer i døgnet.

Så langt har det vært lite spill for galleriet, forteller Furulund. Tidligere har de sett at noen tar på seg en rolle de tror skolen er ute etter.

– Dette er ikke en James Bond-skole. De som tror det, lukes raskt ut.

De ser ikke etter folk som er raske i gjørmeløypa eller gode til å bære trestokker. Skolen er ute etter personer som jevnt over scorer bra på testene under opptaket. I tillegg må motivasjonen være på topp.

– De har sovet godt i natt. Vi ønsker å teste dem under optimale forhold. Dette er noe annet enn krigsskole eller befalsskole. Men de går i uniform og må lære seg grunnleggende soldatferdigheter. Det er viktig. De skal ikke bare sitte ved et skrivebord.

Det kommer noen. Aspirantene reiser seg.
– Dere har fem minutter! Jeg vil avbryte dere etter fem minutter. Spørsmål? sier en av instruktørene. Én etter én hentes aspirantene til en av dagens mange tester. Nivået er ujevnt. Selektørene noterer og diskuterer seg i mellom.

– Stakkars, hun var veldig nervøs. Men hun kviknet til på slutten, synes jeg.
– Det var informativt og ryddig. Jeg tenker i utgangspunktet en 4-er, for hun gjennomførte på tross av nervøsiteten.

En annen får hardere dom.
– Hun var ikke bedre enn en 3-er. Jeg vurderer en 2-er.
– Men til gjengjeld, hva er potensialet hennes?
– Jeg så ikke noe umiddelbart potensial. I testen i dag leverte hun dårlig.

Nestemann går det bedre for, høres det ut som.
– Jeg lurer på om vi skal opp på en 8-er her, jeg. Hun er rolig og trygg.
– Ja, men ikke så engasjerende som den forrige eller?
– Nei, men vi skal ikke bare ha de som er underholdere heller. Hun er bunnsolid og troverdig.
– Hvordan er hun når hun skal jobbe med autoriteter, det lurer jeg på..
– Nja. Hun har faktisk toppscore på alt.

TERPER: Håpefulle aspiranter bruker pausen mellom testene til å pugge arabiske gloser under opptaksprøvene til skolen. De vet ikke hva glosene skal brukes til eller når de skal ha lært seg dem. Uforutsigbarhet er en del av opptaket. For de som kommer inn, blir det en del av hverdagen.
ØVER: En patrulje har fått i oppgave å finne fram til en OP (observasjonspost) uten å bli oppdaget av andre patruljer.
CAMP ARVID: Deler av optpaket kjøres på Camp Arvid. Aspirantene får ikke vite hvor den ligger.
ULIKE TESTER: De nye aspirantene blir blant annet testet i soldatferdigheter, logikk, analyse og språkoppgaver.
VANLIG SKOLEHVERDAG: Andreårsstudentene har feltuke hvor de har ansvar for å koordinere øvelsensamt være mentorer for klassen under.


​​Det har vært natt. Nå er det morgen. En aspirant som har skigåing som hobby, sitter på sekken og spiser pytt i panne fra en rasjonspose. Bak ham er flere i gang med morgenstellet. For å komme igjennom opptaket må søkerne ha generell studiekompetanse og gode karakterer. Få av aspirantene er vant til å være nummer to. Her er det mange enere.

– Det er uvant å ikke få noen som helst tilbakemelding på det du gjør. De sier bare: ok, da kan du gå tilbake, sier han.

– Tenker du mye på det når du legger deg om kvelden?

– Ja, nå som det nærmer seg ny utvelgelse, tenker jeg på det. Er jeg god? Gjennomsnittlig? Eller dårlig? Hvem er jeg? Og hvordan oppfatter de meg? Hvem ønsker jeg å være…sånne ting. Det blir ei tankekvern. Spesielt siden vi ikke aner hva de ser etter i de ulike oppgavene.

– Superb, sier Furulund. 

Det å være superb er en kombinasjon av mange ting, ifølge Furulund.

– Først og fremst evnen til å lære veldig mye språk i et veldig høyt tempo. I tillegg kommer analytiske evner, lederegenskaper, sterk psyke, samarbeidsevner, kognitive egenskaper og god fysisk form.

Furulund tar en prat med psykologen som er med under opptaksprøvene.

– Det er brainpower vi ser etter. Da må vi ha med oss noen som kan faget, og som kan gi en dypere og profesjonell fortolkning av hvem de er som mennesker.

Patruljen vet ikke hvor lenge de skal være på Camp Arvid. Noen tipper torsdag, andre søndag. Sannheten er at de kommer til å tro at de har fri på fredag. Men natt til lørdag blir den hardeste natta, med mer vekking og alarmer, flere tester.

Støvler snøres opp. Rundt lunsjtider får aspirantene en liten pause. Noen tar en rask blund på bakken, andre pugger glosene.

​​De snakker om testene, intervjuene, psykologen.
– Jeg ble spurt om tidligere kjærester, og det var skikkelig graving i fortida mi.
– Det ble ikke jeg.
– Kødder du? Jeg måtte snakke om familien m​in i en halvtime!
– Og så var det jo intervju med en fagspesialist. Har dere gjort det?
– Nei..?
– Det er sikkert litt forskjellig. Ble spurt om litt områdekunnskap blant annet.
– Jeg tipper det var mange som røk ut der, ass!
– Noen fikk beskjed om at de var umodne og ikke i kontakt med følelsene sine. Det er ganske… Eller at de måtte lære seg bedre norsk før de kunne lære seg arabisk.
– Det var ganske intenst.

Han med lyseblå øyne slår ut med armene.

– Seks år hvor dette blir hele livet ditt. Du må ha skikkelig lyst.
GRØNN UKE: Parallelt med utdanningen tar studentene grunnleggende befalsutdanning. Her øver de på bruk av kart og kompass i mørket.

​​****

FAKTA: 

  • Forsvarets etterretningshøgskole (FEH)
  • Norges eneste etterretningsprofesjonshøgskole.
  • Fokus på etterretningsstudier som et kognitivt, sosialt, kulturelt og politisk fenomen. 
  • Skolen tilbyr to studieprogrammer: bachelor og påbygningsstudium.
  • Har historie tilbake til 1954.
  • ​Tidligere kjent som Forsvarets russisk-kurs.

Den siste timen har aspiranten med det brune, kortklipte håret sett resten av patruljen forsvinne bort til en test, én etter én. Han er sistemann. Gruer seg ikke. Tror han vet hva han skal si. Men litt nervøs er han, det innrømmer han.

– Hvor mange ganger har du hatt lyst til å gi deg?

– Jeg kan gi meg når som helst. Det gjør at det er ekstra vanskelig å holde på motivasjonen når du er sliten. Da sier jeg til meg selv: Hold én time til. Og så: Hold fram til i morgen, til lunsj. Og slik fortsetter det.

En instruktør roper ham opp. «Lykke til», sier vi. «Takk», sier han, holder tommelen opp. Han smiler. 

Da vi møter kullet igjen, er han borte.

 

​ 

Powered by Labrador CMS