– Er det vilje?

Odin Johannessens store spørsmål er om det er nok vilje til å finansiere landmakten.

Publisert Sist oppdatert

– Stortinget har anerkjent Norges behov for en moderne landmakt og flere soldater på jobb til daglig. Norge må legge mer penger på landmakten, både i 2018 og i et lengre perspektiv, for å opprettholde et mest mulig selvstendig, balansert forsvar.

– Hvor stor betydning har det dersom 2. bataljon ender opp som en kompanistridsgruppe?

– Hæren er fortsatt kritisk liten i størrelse. Det er derfor svært viktig at det som plusses på av Stortinget betales for med tilleggsbevilgninger utover den trange rammen landmakten styres i.


– Vil sivile helikoptre kunne erstatte Bell?

– Ingen moderne hær opererer uten helikopter. Dedikert militær helikopterstøtte er derfor svært viktig for Hæren. Nærmere utredninger får svare på eksakt antall og eventuelle sivile.

– Er innleie fullgodt med kjøp av nye stridsvogner?

– Det viktigste for Hæren er å ha et tilstrekkelig antall moderne stridsvogner tilgjengelige for å løse oppdrag, så fort som mulig. Lån, leasing eller andre løsninger er flott så lenge det fører til moderne vogner i Norge i forutsigbar fremtid. På lang sikt er det tungtveiende argumenter for at Norge burde eie det militære materiellet vi bruker.

– Hvordan kan Forsvaret makte en rask oppbemanning av Kavaleribataljonen?

– Hæren leverer raskt og vi kan være klare med en oppbemanning i løpet av 2018, hvis ønsket. Vi går ikke nærmere inn på detaljer.  

Anniken Huitfeldt mener det er gjort mange gode vedtak om landmakten, men lederen i utenriks- og forsvarskomiteen er bekymret for økonomien:

– Min store bekymring er at pengene ikke kommer. Langtidsplanene skal se fire forsvarsbudsjetter i sammenheng. Men landmaktplanen har ikke fått virkning verken for statsbudsjettet for 2017 eller for 2018.

– Regjeringen har ikke fått fullmakt til å bygge ned på Skjold nå, slik proposisjonen la opp til. Først skal vi se beregningene på hva ett til to stående kompanier vil koste.