En ekte HV-venn

Det er mange meninger om Heimevernet (HV), spesielt blant de som aldri har tjenestegjort i HV eller har noe kunnskap om organisasjonen. Jeg var nylig avdelingssjef i Heimevernet, og det er tid for å reflektere over mine viktigste erfaringer fra perioden som sjef i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 (HV-16). I mange sammenhenger omtales HVs egenart som kulturelt eller historisk betinget. Men et av HVs viktigste særtrekk er at det er et landsdekkende territorielt forsvar, med et stort antall soldater, som kan stille til tjeneste på meget kort varsel.

Et av HVs viktigste særtrekk er at det er et landsdekkende territorielt forsvar, med et stort antall soldater, som kan stille til tjeneste på meget kort varsel

Min viktigste erfaring er at vi som til daglig tjenestegjør i Forsvaret har en tendens til å undervurdere «den alminnelige HV-soldaten». Vi glemmer at personellet er et produkt av Forsvaret etter 12 måneders førstegangstjeneste. I tillegg har mange gjennomført befalsskole, krigsskole og har deltatt i operasjoner i utlandet. Heimevernets skole- og kompetansesenter gjennomfører i tillegg en meget omfattende kursvirksomhet med 50 forskjellige kurs. Årlig utdanner de 1000 befal til HV.

I HV-16 har vi personell som «opererer skarpt» enten som daglig leder for mellomstore nordnorske bedrifter, som lege på et lokalt sykehus, som dykker i oljenæringen, eller som sjåfør på vogntog på nordnorske veier under alle vær- og føreforhold. Felles for alle er at de fem dager i uka «opererer skarpt», og at de stadig blir bedre.

De fleste nordlendinger er ihuga lokalpatrioter med et stort engasjement i lokalmiljøet. I HV-16 har vi mange av dem. De er ledere av det lokale skytterlaget, de er fotballtrenere og de synger i det lokale sangkoret. I kraft av sin jobb og sin lokale tilhørighet har de tilegnet seg kunnskap om det sivile samfunn som er avgjørende for Forsvaret i alle faser av en konflikt. Et eksempel er å kunne utnytte lokal kunnskap og nettverk i etablering av situasjonsforståelse i et geografisk område.

I kraft av sin jobb og sin lokale tilhørighet har de tilegnet seg kunnskap om det sivile samfunn som er avgjørende for Forsvaret i alle faser av en konflikt

HV-16 har et utstrakt samarbeid med en lang rekke sivile etater og på disse sivil-militære arenaene skjer det en lokal forankring av behovet for et totalforsvar og ikke minst Forsvarets egne behov for støtte fra det det sivile samfunn. Betydningen av det sivile-militære samarbeidet er etter min mening undervurdert, og HV må fortsette det gode samarbeidet.

Betydningen av det sivile-militære samarbeidet er etter min mening undervurdert

Etter mange år med omorganiseringer og nedleggelser i Forsvaret, skulle en tro at forsvarsviljen var kraftig redusert. Men min erfaring er at forsvarsviljen blant innbyggerne i landsdelen er stor og at HV anses som meget relevant i en utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon.

I den grad HV-16 har utfordringer med å motivere befal og mannskaper for å møte på den årlige HV-øvelsen, så skyldes det nok flere forhold. Et eksempel er den økonomiske kompensasjonen som gjør at blant annet selvstendige næringsdrivende som er på HV-øvelser taper penger. Et annet eksempel kan være «gamle rykter fra en annen tid».

Min erfaring er imidlertid at når søknaden om utsettelse er avslått og personellet har møtt, ja da er mannskapenes innstilling at det kun handler om å gjøre det beste ut av situasjonen.

Det har i flere år pågått et målbevisst arbeid i Forsvaret for å heve statusen til de vernepliktige og et viktig resultat av dette er at det er nasjonens «arvesølv» som gjennomfører førstegangstjeneste. De er godt motiverte for førstegangstjenesten, men svært få er kjent med at de etter førstegangstjenesten overføres HV. Noe av vår utfordring blir da å øke kvaliteten på våre treninger ytterligere, slik at vi står enda bedre rustet til å motta «arvesølvet» og videreutvikle det.

I HV -16 har vi hatt en ambisjon om at når soldaten går på bussen hjem etter den årlige treningen, så skal vedkommende ha vært gjennom relevant og god trening.  Vår erfaring er at litt slitne soldater etter gjennomført årlig trening er gode ambassadører for HV.