Nyheter:

Grenseliv

Slik er kvardagen til dei norske grensejegerane.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

To av medlemmane frå lag 1-Delta, nestkommanderande Mathias Salomonsen, samband Carl-Wilhelm Rieber-Mohn og båtførar Marius Aune gjer seg klare for båtpatrulje. Det er måndag, og dei skal kontrollere området frå Skoltefoss demning og sør langs laget sitt ansvarsområde.

Tilbake på OP (operasjonspost) Skoltefossnakken er resten av laget i gang med å lage middag. Hamburgarar med ost og bacon står på menyen. Fleire har tatt med seg alkoholfritt øl for å kose seg litt ekstra. Før dei reiser ut frå stasjonen, er alt planlagt: Kven lagar middag, kven har sambandsvakt og kven skal på patrulje? Patruljeførar Jonas Storsæter fortel at før dei første oppdraga var dette svært viktig. Men etter kvart som dei vert meir rutinerte og kjenner kvarandre betre, har dei lettare for å tilpasse seg undervegs. Det er også til god hjelp, når motivasjonen er litt laber på slutten av oppdragsperioden, at mykje av det praktiske er avklart på førehand.


Neste morgon, medan resten framleis ligg og søv, står Salomonsen og Rieber-Mohn klare, denne gongen saman med hundeførar Daniel Klev. Dagens plan er patrulje til fots. Ruta er om lag 16 km og går langs «sukkerbiten». Dette er eit område som opphavleg høyrde til Noreg, og der det heilage russiske kapellet «Boris Gleb» ligg. Området vart tildelt Russland i byte mot eit stort landområde aust for Kirkenes som endar i Grense Jakobselv. Bytet skjedde då grensekonvensjonen av 1826 vart fastlagd. Ser ein på kartet, ser det ut som ein firkant som stikk inn på norsk side. Langs ruta leitar dei etter spor av eventuelle kryssingar, viser at dei er til stades og held utkikk mot russiske interessepunkt.

Vi likar oss best ute.
Det er her vi har mest fridom. 

Utifrå nokre konkrete haldepunkt er det laget sjølv som legg opp dagane ute. Kor, korleis og når dei skal gjennomføre patruljar til dømes. Planen deira for patruljering blir så godkjend av befalet før dei reiser ut.

– Vi i 1-Delta likar oss best ute. Det er her vi har mest fridom. Inne på stasjonen er det alltid noko som må gjerast, seier Mathias Salomonsen. 

Han fortel at når dei har ei ledig stund, så finn befalet alltid noko som må fiksast på. Alle i laget er glade i å vere ute i naturen, fiske og jakte.

– Det blir avkopling å kome seg tilbake på patrulje, fortel Salomonsen medan vi går langs grenselinja i lett snøvêr.

Onsdag er det tid for etterforsyning. Utifrå ulike ønske og kva som er tilgjengeleg på stasjonen, vert det køyrt ut mat og andre nødvendige produkt til tårna og hyttene. Vi vert med ut til OP-tårn Kobbfoss. Her møter vi lag 3-Echo.


Det er til ei kvar tid ein på vakt i tårnet. I tillegg har ein patruljar både til fots og med båt. Planen for dagens patrulje er å ta båt opp til Skogfoss demning, og derifrå flytte seg til eit utkikkspunkt like ved. Her har ein god oversikt over elva i begge retningar. Med på patruljen er lagførar Claus Haraldsson, båtførar Kristoffer Spenik og sanitet Sander Hyllestad.

Igjen står maten klar når vi returnerer. Etter kvart som ein forsyner seg med taco, samlar alle seg rundt fjernsynet. Her går det i alt frå «Pool Masters» på Animal Planet, til lett underhaldning og til tyngre krigsdokumentarar på History Channel. Vidare utover kvelden går nokre for å legge seg tidleg fordi dei skal opp i løpet av natta for å sitje i tårnet. Andre vert sitjande oppe lenger. Her dukkar det etter kvart opp det dei kallar kjenning. Her studerer dei, og saman puggar dei kjenneteikn og namn på ulike russiske kjøretøy. For så å identifisere kva kjøretøy som er på andre bilete.

– Sidan vi er her ute aleine utan befal, har vi ansvar for å drive eigentrening sjølve, fortel Sondre Brauti.

Torsdag er det klart for ny patrulje. Alle er med – med unntak av Hyllestad som har tårnvakt. Vi set kursen mot Hestefoss demning. Med to båtar legg vi ut frå kai. Etter patruljen skal det gjennomførast periodisk vedlikehald på dei to patruljebåtane. Ute på Passvikelva skal dei vise at dei er til stades, syte for at ingen kryssar landegrensa som ligg midt i elva, kontrollere at alle båtar har skilt og syte for at dei som fiskar, har løyve til det. Framme ved Hestefoss demning går Haraldsson og Spenik opp til demninga. Her vert gjerdet kontrollert og bakken granska for moglege teikn på at nokon kan ha kryssa over demninga. I dag finn dei ingen ting. I morgon skal dei på ny patrulje. 



Slik er kvardagen til dei norske grensejegerane.
Powered by Labrador CMS