Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Nå begynner jeg å bli rimelig sliten, sier Henrik Bill.
Annonse
28-åringen har vært på jobb for Forsvaret siden klokka syv om morgenen og fortsatt gjenstår mange timer før han kan klokke ut ti på kvelden. Da venter et rom på en befalskaserne på Sessvollmoen.
– Det godt at vi har eget rom og dusj. Bare synd at det ikke er varmt vann, sier han.
Henrik Bill fra Sarpsborg trodde han var ferdig med Forsvaret da han gikk ut av portene i Bardufoss etter endt førstegangstjeneste i 2012. Bill hadde vært vakt- og sikringssoldat i Luftforsvaret. Senere fikk han fagbrev på tunge kjøretøy.
Jeg fikk et brev i sommer, tror jeg. Der sto det at jeg var innkalt (Henrik Bill)
Lite betalt. Henrik Bill fra Sarpsborg sier han har blitt tatt godt i mot på Romerike tekniske verksted. Han frykter likevel en økonomisk smell som følge av øvelsen.
Da ble det interessant for Forsvaret å innkalle sarpingen til repetisjonsøvelse.
– Jeg fikk et brev i sommer, tror jeg. Der sto det at jeg var innkalt.
– Det ligner jo litt på den jobben jeg gjør til vanlig, men det er langt flere komponenter i motoren, sier Bill og viser til Scania lastebilen som har vært noe av materiellet han har skrudd på under den to uker lange øvelsen.
Vil hjem. Espen Storlien fra Hamar skrur på en Sisu noen meter unna. Storlien er lei. Helst hadde han vært hjemme og reparert landbruksmaskiner.
Etterslepet. Sjef ved Romerike tekniske verksted, Svend Holth, sier at det er mye å ta igjen av vedlikehold på landmateriell - blant annet på grunn av internasjonale operasjoner. \n
Tungt vedlikehold: I løpet av øvelsen ved Romerike tekniske verksted, ble det også gjennomført tyngre vedlikehold av Forsvarets kjøretøy.
Rent rom. Noe av vedlikholdet ved Romerike tekniske verksted ble gjennomført i et «rent rom».
Avbrekk. For Jørn Aleksander Pettersen har «Øvelse vedlikehold» vært et avbrekk. \nHan har blant annet kalibrert termiske sikter for Leopard stridsvogn. \n– Det har likevel vært slitsomt og det skal bli godt å komme hjem, sier Pettersen.
De to siste ukene har 24-åringen i stedet jobbet fra syv til ti (15 timer) på Romerike tekniske verksted (RTV). Han var ferdig med førstegangstjenesten i 2014 som soldat i Ingeniørbataljonen.
– Da jeg dimmet håpet jeg egentlig å være ferdig med Forsvaret. Jeg visste at jeg kunne bli innkalt, men jeg synes det er vel tidlig, sier Storlien før han småløper for å rekke bussen som skal frakte de vernepliktige til lunsj på Sessvollmoen.
Behov. Sjefen for Romerike tekniske verksted (RTV), oberstløytnant Svend Holth, forteller at det har vært viktig for Forsvaret å innkalle vernepliktig personell. Det handler blant annet om å prøve ut et konsept med mobiliseringstillegg for å styrke verkstedenes kapasitet til vedlikehold. I tillegg blir Forsvaret i stand til å ta igjen deler av vedlikeholdsetterslepet.
Det har vært en nyttig erfaring for oss, og vi har fått gjort mer enn vi ellers kunne ha klart. (Svend Holth)
For første gang siden den kalde krigen kaller Forsvaret inn mobiliserbart vernepliktig personell til Forsvarets verksteder.
– Av 33 innkalte til RTV, møtte 22 her på Trandum. Alle fikk utlevert personlig utrutsning og bekledning, og de gjennomgikk «grønn trening» de første dagene for så å gjennomføre fagtjeneste i verkstedet resten av perioden, sier Holth og viser til at de vernepliktige blant annet har vedlikeholdt alt fra store kjøretøy til optiske siktemidler på Leopard stridsvogn.
– Det har vært en nyttig erfaring for oss, og vi har fått gjort mer enn vi ellers kunne ha klart.
Godhjelp. Verkstedsjef ved RTV, Svend Holth, sier de vernepliktige har vært viktige i å tette noe av etterslepet på landmateriell.
Fagbrev. Holth forteller at han var mest spent på om de innkalte hadde en relevant bakgrunn og kompetanse slik at de raskt kom i gang med oppgavene. De som ble innkalt har blant annet førstegangstjeneste som sjåfører og mekanikere fra Ingeniørbataljonen, Sambandsbataljonen og Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) på Huseby. Det er også en som var sonaroperatør under førstegangstjenesten, sier Svend Holth som peker på at de innkalte har fagbrev som grunnlag og ulik praktisk erfaring i etterkant av førstegangstjenesten.
– De vi har fått inn har vist seg - uten unntak - å jobbe bra. De har fått én-til-én oppfølging helt til de kunne jobbe selvstendig, noe som ikke tok lang tid, sier Holth.
Optisk hjelp. Henrik Bill er usikker på om han går på et økonomisk tap som følge av øvelsen. Arbeidsgiver var avmålt da han ble klar over at Bill ble innkalt. Han har ikke fått en avklaring om lønna hans kommer siden han ikke kan stille på jobb. Bill ble enda litt mer nedslått da det ble regnet på hva timebetalingen var under øvelsen, rett i overkant av 12 kroner, eller rundt 170 kroner dagen, ifølge Bill.
– Vi skulle aldri gjort den utregningen.
– Det skal sies at vi har blitt tatt veldig godt i mot her på verkstedet, og det er et godt arbeidsmiljø.
Drøyt hundre meter ned en gang, og inn en dør er det smådeler som siktemidler til blant annet Leopard 2, som kalibreres.
Det har egentlig vært en fin avveksling fra jobben (Jørn Aleksander Pettersen)
Henrik Bill jobbet 15 timers vakt for å styrke beredskapen ved Forsvarets verksteder.
Jørn Aleksander Pettersen (28) er i et «rent rom» sammen med kaptein Jan Erik Tellesholmen. De jobber på et termisk sikte for en stridsvogn.
– Når de først får taket på det så går det greit, sier Tellesholmen i avdelingen for elektrooptikk på Romerike tekniske verksted.
– Jeg var fullstendig klar over at jeg kunne bli kalt inn. Det har egentlig vært en fin avveksling fra jobben, sier Pettersen.
Pettersen ble ferdig med førstegangstjenesten i 2009. Da hadde han vært sonaroperatør på minerydderen KNM Hinnøy. Etter endt tjeneste tok han fagbrev på elektronikk og jobber i Kongsberg Communications med et ansvar for maritime simulatorer.
– De var bare positive til at jeg skulle på øvelse. De dekker lønna mens jeg er borte, sier Pettersen.
– Heldigvis har jeg sluppet å sitte ute og passet på en port. Likevel skal det bli godt å komme hjem. Det har vært lange dager og de to ukene jeg har hatt her tilsvarer rundt fem i det sivile.
***
– Kan nektes lønn
Ifølge Tom Arne Lillehovde kan arbeidsgiver nekte å utbetale lønn i perioden vernepliktige er under tjeneste for Forsvaret. – Men de kan ikke nekte å innvilge permisjon, sier sekssjonsjef for styrkedisponeringsseksjonen i vernepliktsavdelingen i Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). Lillehovde forteller at de vernepliktige får et tjenestetillegg på 172 kroner dagen. Han viser også til at det finnes kompensasjonsordninger for de som lider et økonomisk tap.
– De innkalte skal krysse av på et skjema om de får utbetalt lønn fra arbeidsgiver eller ikke. Det finnes også kompensasjonsordninger som blant annet skal dekke tap av inntekt eller utgifter knyttet til reise og barnepass, sier Lillehovde. – Det er likevel ikke en fullgod erstatning for bortfall av arbeidsinntekt.
Tall fra Forsvaret viser at vernepliktige kan få 483 skattepliktige kroner per dag ved bortfall av inntekt fra arbeidsgiver. Det kan også gis til mottakere av arbeidsledighetstrygd. Kan utsette. Ifølge majoren i FPVS er det mulighet til å søke om utsettelse eller fritak ved innkallelse. Hvis de vernepliktige kan vise til at en innkalling vil få konsekvenser for utdanning eller eventuelle omsorgsbehov i familien, kan de få innvilget utsettelse. Rettighetene for utsettelse eller fritak er større i fredstid enn i krise og krig, påpeker Lillehovde. – Det er det som gjør at vi må kalle inn så mange siden frafallet erfaringsmessig blir større.
FPVS innkaller årlig 700-1000 vernepliktige på repitisjonsøvelser (utenom HV-øvelser).
