– I uniform, men uten arbeidskontrakt

I dag, i starten av januar, er mange av oss allerede planlagt med å jobbe 1,2 – 1,3 årsverk i 2021, men det blir alltid mer…

I dag bedriver vi systematisk underrapportering av brudd på arbeidsmiljøloven.

I dag har Kystvakten flere titalls ansatte på ulovlige midlertidige kontrakter.

I dag har Kystvakten personell som er ute på havet, i uniform, uten arbeidskontrakter.

I dag har jeg som tillitsvalgt flere saker inne til behandling hos ombudsmannen for Forsvaret for manglende svar fra Forsvaret, noen av disse for andre gang.

I dag er det en utfordring å få fraktet personell til og fra fartøyene fordi Forsvaret ikke tar seg tid til å sette seg ned og se på en særavtale som egentlig utløp i 2016.

I dag har vi problemer med å få fartøy fra kai når vi skal fordi vi ikke har nok personell, et har allerede blitt lagt til kai, snart blir det to…

I dag har jeg vakt om bord, og jeg mener fremdeles at jeg har verdens beste jobb.

En dårlig smak

Det er ikke nødvendigvis slik at BFO sin temperaturmåling er dårlig fordi det er mangler ved tallgrunnlag og metode, og det er heller ikke slik at Forsvaret sine undersøkelser er riktige bare fordi de er gjennomført på en vitenskapelig korrekt måte, og holder høy teknisk standard. Bildet er nok noe mer nyansert enn dette. Jeg har ikke deltatt på undersøkelsen til BFO, men jeg kjenner meg igjen i mye av det som har blitt skrevet de siste dagene i etterkanten av denne. På den andre siden, så har jeg deltatt på undersøkelsene til Forsvaret opp gjennom årene, og jeg må innrømme at jeg hver eneste gang sitter med en dårlig smak i munnen etter at undersøkelsen er ferdig.

Det største problemet med undersøkelsen til Forsvaret, etter min mening, er at den ikke stiller de riktige spørsmålene. Undersøkelsen er rettet mot arbeidsmiljøet og arbeidsrelasjonene mellom deg og de du jobber tettest sammen med, den er ikke rettet mot hvordan man opplever Forsvaret og den strukturen som eksisterer ut over egen arbeidsplass.

Folk får nok

De fleste av oss har det faktisk bra der vi er, sammen med våre nærmeste ledere og kolleger. Det er ikke de vi står i gjørma sammen med som er problemet, det er forvaltningsstrukturen og «Kafka-prosessene» vi møter der som gjør at folk får nok. HR-struktureringen og oppbyggingen av forvaltningen i Forsvaret er ikke bare en belastning for den enkelte til tider, den er også direkte kontraproduktiv og til hinder for at partene i Forsvaret skal finne gode løsninger sammen på lavest mulig nivå.

Ansvar pulveriseres, og der problemer og uenigheter oppstår så er det ingen med fullmakter eller myndighet til å løse disse.

Oss det rammer

Problemene jeg viser til innledningsvis ligger ikke hos Kystvakten, men det er oss de treffer. Hadde de vært våre problemer så skulle vi løst dem, vi har løsninger, men rigiditeten i systemet utenfor kombinert med manglende forståelse for problemet desto lengre unna i systemet beslutningen tas, gjør at vi blir sittende med problemet. Kystvakten er en fantastisk arbeidsplass, med dyktig personell fra topp til bunn.

Les også:Jeg vet at vi har utfordringer, men samtidig viser undersøkelser over flere år at det er høy jobbtilfredshet i Forsvaret, skriver forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Jeg stortrives i Kystvakten og i Forsvaret, men jeg mistrives med hvordan systemet gang på gang feiler i forvaltningen av personellet vårt, og altfor ofte gjør vi opplagte amatørmessige feil.

Ta bruken av ulovlige midlertidige kontrakter som et eksempel. De som utsteder disse og tilbyr dem til personellet vet at dette er feil, men det er kun den fullmakten de er tildelt. De kan ikke tilby en lovlig kontrakt innenfor systemet Forsvaret selv har etablert – skal man da la være å ha folk om bord på båtene fordi man bare kan tilby lovlige kontrakter på den tredje fredagen i måneden, når månen samtidig er inne i andre kvartal og det er mer enn fem grader i luften om natten?

Nå er det ikke disse kriteriene som ligger til grunn, men idiotien er den samme.