– Jeg er skuffet over tallene, sier kontreadmiral Louise Dedichen, sjef for Forsvarets høgskole.
– Hvis vi virkelig vil ha flere kvinner inn, får vi det til. Vi må sette oss et måltall og så må vi gjennomføre. Vi må sørge for at kvinneandel ikke bare blir en politisk målsetting, men at det er noe som vi faktisk måles på.
Hun presiserer at det ikke er skolen, men Forsvarets personell- og vernepliktsenter som gjennomfører opptak og seleksjon og som må svare på hvorfor så få kvinner kom inn. Men tallene taler for seg: I 2018 var 27,7 prosent av de godkjente søkerne, kvinner. Av dem som fikk studieplass, var 16,9 prosent kvinner. Det betyr at flere kvinner enn menn – prosentvis – falt fra underveis.
2350 søkte bachelorgrad i Forsvaret i 2018. 550 av dem var kvinner. 298 kvinner søkte krigsskoleutdanning. Bare 32 fikk skoleplass. 9,3 prosent av kvinnene som søkte kom inn.
Dårlig oppmøte
Tallene viser også at det aldri har vært så mange godkjente kvinnelige søkere som i år. Likevel går antall kvinnelige studenter ned. For to år siden var hele 21,0 prosent av studentene kvinner.
– Det vi ser, er at bare 39,1 prosent av kvinnene som er kalt inn, møter til opptak og seleksjon, sier oberstløytnant Vegard Finberg ved Forsvarets personell- og vernepliktsenter.
– En del av kvinnene sier i en undersøkelse at de ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten først. Flere svarer at de ikke føler seg godt nok forberedt eller har nok tro på egne ferdigheter.
Ifølge Forsvarets personell- og vernepliktsenter faller nærmere halvparten av kvinnene som møter til opptak, fra under den første delen av opptaket. Der gjennomføres kunnskapsprøver, psykiske og fysiske tester.
– Blant kvinnene kommer seg gjennom den første fasen, er det svært mange som også klarer resten av opptaket. Prosentandelen er på hele 86,4 prosent. Her skårer faktisk jentene bedre enn guttene, sier han.
Vil se på kravene
Dekan Tor-Erik Hanssen ved Forsvarets høgskole viser til de samme to fasene: Mange kvinner faller fra før opptaket. De søker, men møter ikke opp. Den andre fasen er den første delen av opptaket.
– En stor andel kvinner faller fra på tester hvor vi har satt det vi kaller objektive kriterier, sier han.
– Da er det kanskje på tide at vi stiller spørsmål om vi har de kriteriene vi trenger.
– Jeg mener at drøyt 15 prosent kvinner på krigsskolene er altfor lite. Men for meg handler ikke dette bare om likestilling. Jeg fokuserer på å få gode kandidater, sier Hanssen.
Han mener rekrutteringen til Forsvaret i for stor grad har fokusert på det fysiske, teknologiske og actionpregede, Han spør retorisk:
– Hvorfor skal vi alltid se gjørmeløyper ved opptak?
– For å få inn flere analytiske hoder, kan vi differensiere utdanningen mer. Vi må vurdere kravene vi stiller med tanke på hvilke oppgaver som faktisk skal utføres.
– Minstekrav er godt nok
Generalmajor Eirik Kristoffersen er også kritisk til kravene Forsvaret stiller. Sjefen for Heimevernet mener at for mye vekt legges på de fysiske testene.
– Vi snakker om å ta inn de beste til Forsvaret, men velger bare de som er best på det vi kan måle, sier den tidligere sjefen for Forsvarets spesialkommando.
– Jeg har ett eksempel: Vi sier at alle skal klare fem armhevinger. Da bør vi stoppe når de har nådd fem. Ikke fortsett. Ei jente som klarer fem, er like kvalifisert som en gutt som tar ni.
– Flere utenlandske avdelinger har begynt med dette. Minstekravet må være godt nok. Så må vi heller vurdere kandidatene på andre kriterier, som lag-sammensetting og behov for mangfold. Men de kriteriene er mye vanskeligere å måle.
Færre kvinneligere ledere
– At kvinneandelen er så lav, bekymrer meg, sier Louise Dedichen.
– Det indikerer at vi kommer til å få færre kvinner i ledende stillinger. Utviklingen er ikke bra. Antall kvinner som tar krigsskoleutdanning, må opp.
– Hvorfor er det ikke flere kvinnelige ledere i Forsvaret?
– Forsvaret har nok av jenter som er kapable. Vi må knekke den koden som gjør at de faktisk tør å satse på oss. Og så er det uendelig mye lettere å være to av et underrepresentert kjønn enn å være alene.
***
VISSTE DU?
Norge er under Nato-snittet når det gjelder antall kvinnelige militært tilsatte. I det norske forsvaret er 10,7 prosent av de militært tilsatte kvinner. Nato-snittet er på 10,9. Ungarn er best, med 20 prosent kvinner. Les rapporten om kjønnsbalanse i Nato.
