Blåstrømpen

​​– Det er allerede flere flotte kandidater i Forsvaret i dag. Jeg tror signaleffekten ville vært stor, større enn ved kvinnelige forsvarsministre som har blitt regelen mer enn unntaket.

– Kvinner har tilnærmet monopol på å være forsvarsministre.

Grethe Værnø vil ikke utpeke noen kandidater til stillingen som forsvarssjef, men forteller mer enn gjerne om kampene som måtte kjempes for at kvinner skulle få en større og mer betydningsfull plass i Forsvaret. Det var motstand i Forsvaret, i de politiske partiene og bevegelser som hadde en negativ grunnholdning til Forsvaret og Nato.

– Det mange ikke forstod var at i takt med at stadig flere kvinner fikk politisk makt og var med på å utforme budsjetter, ble det enda viktigere å vinne tilslutning og øke kjennskapen til Forsvaret, sier Værnø, «blåstrømpen» og likestillingsforkjemperen som har bidratt i forsvarsdebatten i rundt 40 år.

– Misforstått feminisme. Grethe Værnø (78 år) har fortsatt synspunkter på Forsvaret og er aktuell med den selvbiografiske boken «Blåstrømpe – mitt kvinnepolitiske liv». Der skriver hun blant annet om kampen for at kvinner skulle få lov til å inneha stridende stillinger i Forsvaret. På 1980-tallet ble Forsvaret i større grad åpnet for kvinner, først ved frivillig verneplikt (1984) så året etter ved at kvinner kunne inneha stridende stillinger.

– Hvis det skal være likestilling må alle stillinger i Forsvaret være åpne for kvinner, da som nå. Å få kvinner inn i stridende stillinger betydde mye. Da ble det lettere å gjøre karriere i Forsvaret, sier Værnø som også peker på at det bidro til større aksept for kvinner i Forsvaret.

– I boken din omtaler du likevel allmenn verneplikt som «misforstått feminisme». Hvorfor det?

– Siden 1970-tallet har vi vært klar over at det kom til å bli flere kvinner i Forsvaret. Likevel er det fortsatt problemer knyttet til uniformer og utstyr tilpasset kvinner, det er mangel på forlegning og seksuell trakassering forekommer.

– Man bruker argumentet at allmenn verneplikt skal fremme likestilling samtidig som kvinner blir påført en ekstra belastning siden flere kvinner er dobbeltarbeidende som omsorgspersoner, sier Værnø.

– Allmenn verneplikt kan vel likevel føre til større kjennskap og oppslutning om Forsvaret blant kvinner, eller?

– Ja, det er nok sant.

Kjønnsforskjeller. Den tidligere stortingspolitikeren for Høyre minnes at det ikke fantes uniformerte kvinner på Forsvarets høgskole da hun tok et kurs der på slutten av 1970-tallet. Inntrykket som festet seg var at det heller ikke var særlig ønsket.  Nå er mye forandret, og Forsvaret kommer til å bli varig endret ved et større inntog av kvinner, tror Værnø.

– Ved at kvinner får en større plass i Forsvaret må vi være klar over og akseptere at det kommer til å føre til endringer. Det må kanskje bli en større differensiering av tjenesten der fysisk styrke ikke nødvendigvis lenger er det viktigste.

– Jeg heller mot at det er fysiske forskjeller mellom kjønnene, noe man må ta hensyn til. De kvinnene som er i Forsvaret og tiltrekkes av det i dag, er likevel sterke.

– Å være kvinne, er det et hinder for å gjøre karriere i Forsvaret?

– Det er ikke en ulempe ved opprykk i dag, det har vi ikke noe belegg for å si. For at vi skal få en kvinnelig forsvarssjef da må det være en politisk vilje der.

For at vi skal få en kvinnelig forsvarssjef, må det være en politisk vilje til det​. ​