Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1933_kronprinshaakonforteforum_1933_kronprinshaakonfortehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9278En av gjengenSpurte befal om hvem som hadde lappen, så rakk alle opp hånda, men så ble to plukket ut til å skrelle poteter. Slik var det for meg også, forteller kronprins Haakon til Soldatnytt. /forum-media/PubImages/Haaakon-10.jpg

– Vi hadde alarmøvelser, spredt utover døgnet, forteller kronprins Haakon.

– De var glade i å gjøre det på natten. Det var litt nervepirrende, synes jeg. Gjorde man en feil, så fikk alle det med seg. Spurte befal om hvem som hadde lappen, så rakk alle opp hånda, men så ble to plukket ut til å skrelle poteter. Slik var det for meg også. Jeg var en del av akkurat det samme, sier han.

Admiral og general

I et ellers travelt program satte Kronprinsen av god tid til å snakke med Soldatnytt om sin militære karriere. Den fremtidige Kongen er både admiral og general, og når han er regent i Kongens fravær er han Forsvarets øverste befalingsmann.

Han har ikke spasert seg til den tittelen uten å gjøre en innsats. Som mange av dagens vernepliktige, startet også Kronprinsen sin førstegangstjeneste med rekruttskolen på KNM «Harald Haarfagre» på Madla i Stavanger. Han fikk selv velge tjenestested, og var dermed ikke på sesjon. Overgangen fra videregående skole til førstegangstjenesten sommeren 1992 kom nok litt brått på for Kronprinsen.

– Overgangen var litt rask! Jeg var ferdig med videregående, og hadde bare en uke med sommerferie. Det var litt uvant, siden jeg pleier å ha to måneder, humrer han.


Ettersom Kronprinsen ikke var på sesjon, hang han litt etter de andre. De fleste hadde fått en liten innføring i grader og tiltaleformer, og var dermed noen hestehoder foran Kronprinsen. Likevel kom han godt i gang med sin militære karriere.

– Jeg gikk aspirantperioden på Madla, som varte cirka en måned. Vi gikk gjennom grunnopplæringen som jeg vil tro er mer eller mindre lik som i dag. Våpenet vårt var AG-3, som vi tok fra hverandre mange ganger i tillegg til å ha det med på skyteøvelser. Utenom det var det grønne ferdigheter som å lære oss utstyret og å pakke det på riktig måte. Ellers var vi mye ute og gikk, samt at vi fikk ro i båt, oppsummerer Kronprinsen.

Beskjeden bursdagsfeiring

Det er tydelig at rekrutten vekker gode minner hos tronarvingen. Likevel var det ikke bare solskinnsdager i Stavanger.

– Vi var et kompani med aspiranter til befalskolen. Alle var i konkurranse med hverandre, for det var tatt inn for mange.

– Det var også en øvelsesuke, hvor man trente på grunnleggende ferdigheter i felt. Det var mye regn den uka, mener jeg å huske, ler han.

Kronprinsen er kjent for å være en aktiv mann, som holder seg i god form. I oppveksten drev han med mange aktiviteter, og var glad i idrett. Men til tross for en aktiv ungdomstid, kunne det bli harde dager.

– Jeg hadde drevet med idrett og slik, men aldri på denne måten. I laget ble vi trøtte sammen, og sultne sammen. Vi måtte løse felles oppgaver, bære tungt, og gå langt. Det er slitsomt når det står på, men det som var gøy var å utfordre seg selv, både fysisk og psykisk. Dette er noe jeg ofte ser tilbake på. Den fellesopplevelsen sammen med de andre var viktig, mimrer kronprins Haakon.

I laget ble vi trøtte sammen, og sultne sammen. Vi måtte løse felles oppgaver, bære tungt, og gå langt

Han husker godt fødselsdagen sin, 20. juli, da han var på Madla.

 – Det var vanlig oppstilling den 20.juli, og så ble det sagt «13.10 (aspirantnummeret, journ. anm.) kronprins Haakon, gratulerer med dagen». Det var den bursdagsfeiringen, humrer Kronprinsen.

Mens de fleste i førstegangstjenesten blir tiltalt ved etternavn, er det litt verre for Kronprinsen. Dermed ble han kalt kronprins Haakon helt fra starten av.

For romkameratene må det ha vært litt spesielt når de innså at de skulle dele lugar med Kronprinsen. Hovedpersonen selv tror ikke de kan ha vært «starstruck» veldig lenge.

– De tenkte kanskje en del på det de første dagene, men så tror jeg det ble normalisert. Vi var jo alle i samme båt.

Etter rekruttskolen bar det videre til befalsskolen i Horten. På den nå nedlagte basen Karljohansvern tilbrakte Kronprinsen resten av førstegangstjenesten.

 

 

forum_1933_kronprinshaakonforteforum_1933_kronprinshaakonfortehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9287Foto: Marlene Huth/Soldatnytt. /forum-media/PubImages/Prins-8.jpgFoto: Marlene Huth/Soldatnytt.


Trivdes etter førstegangstjenesten

Kronprinsens forfedre hadde alle lange karrierer i førstegangstjenesten. Kong Olav var i Kavaleriet, mens kong Harald var infanterist. Begge ble utdannet ved Krigsskolen. Selv om det ikke var en nødvendighet, valgte kronprins Haakon å gå i de tidligere kongenes fotspor. Ved endt befalsskole gikk ferden til Bergen og Sjøkrigsskolen i tre år.

– På befalsskolen var det mange som gikk skolen og deretter ett år med førstegangstjeneste. Da jeg var der, var det et prøveprosjekt hvor vi kunne gå gjennomgående fra befalsskolen til sjøkrigsskolen. Ikke veldig ulikt slik det er lagt opp i dag, ved at du begynner på det løpet allerede første året. Vi var mye på båt under utdanningen, og det var gøy å være på sjøen og lære å navigere. Det var ofte ettermiddagsseilaser og helgeseilaser, og av og til var vi ute flere uker og måneder om gangen, mimrer han.

Historisk sett har havet og sjøkulturen vært viktig for Norge. Det var noe Kronprinsen ønsket å ta del i.

– Det er et yrke og et håndverk som har vært nødvendig i mange generasjoner. Vi er jo en befolkning som bor tett på havet, og mange har vært sjømenn. Det var fint å lære seg å navigere båter. Det er noe jeg har hatt mye glede av, sier Kronprinsen.

Selv om tiden på Sjøkrigsskolen til tider var utfordrende og krevende, virker det som at det var en fin tid for Kronprinsen.

– Jeg opplevde det som et fint fellesskap, og vi ble en bra gjeng som hadde det bra sammen. Det var imidlertid mye å gjøre, det var ekstremt mye fag å gå gjennom på kort tid. I tillegg hadde vi øvelser og seilaser. Det var et stort trykk på skolen, og det var bra. Familien min var jo ikke i Bergen, så da hadde jeg jo en del tid.

 

 

forum_1933_kronprinshaakonforteforum_1933_kronprinshaakonfortehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9288Foto: Marlene Huth/Soldatnytt. /forum-media/PubImages/Prins-7.jpgFoto: Marlene Huth/Soldatnytt.
forum_1933_kronprinshaakonforteforum_1933_kronprinshaakonfortehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9289Foto: Marlene Huth/Soldatnytt. /forum-media/PubImages/Prins-10.jpgFoto: Marlene Huth/Soldatnytt.


Ett år på sjøen

Etter Sjøkrigsskolen var det dags for å prøve seg i praksis. Høsten 1995 startet Kronprinsen på en ny utfordring, ombord i en motortorpedobåt.

– Året jeg jobbet på 21. MTB-skvadron var spennende. Både fordi jeg fikk bruk for det jeg hadde lært meg, men også det å være en del av mannskapet ombord. Jeg var med på å øve opp hele den lille organisasjonen, og vi var en fin gjeng. Vi var fire båter som seilte, og jeg begynte som tredjekommanderende på den ene båten. Etter jul byttet jeg og ble nestkommanderende på en annen båt. Jeg fikk prøvd meg på det jeg hadde lært. Det var en tjeneste som krevde mye i tid og arbeid, men den var morsom. Vi hadde kanskje litt mer fri enn andre, og vi stengte ned båten om sommeren for å dra på ferie.

Jeg var med på å øve opp hele den lille organisasjonen, og vi var en fin gjeng

– Ble det en del øvelser i løpet av året?

– Vi var med både på nasjonale og internasjonale øvelser. Vi seilte veldig, veldig mye. Alt var jo øving, og jeg tror vi ble veldig flinke.

Høsten 1996 hadde han fullført sin militære karriere, og dro videre til USA for å studere statsvitenskap ved University of California i Berkeley.

Ble utnevnt i 2013

Kronprisen er i dag admiral i Sjøforsvaret samt general i Hæren og Luftforsvaret. Men slik har det ikke vært lenge. I desember 2013 fikk 40 år gamle kronprins Haakon omsider de høyeste militære titlene. Det har blitt en tradisjon at tronarvingene får disse gradene ved fylte 40 år. Før den tid har Kronprinsen fulgt gradssystemet knyttet til hvor han har vært. Til en hvis grad i alle fall.

– Jeg var helt vanlig menig og befalselev i førstegangstjenesten. Videre fulgte jeg den som hadde høyest grad i mitt kull til jeg ble 40. Etter sjøkrigsskolen ble jeg fenrik, og så ble jeg løytnant da jeg ble dimittert omtrent. Etterhvert ble jeg også orlogskaptein, før jeg hoppet over alle gradene, humrer han.

Og «hoppet» var altså til admirals- og generalgraden. Det er praktiske årsaker til at han ble utnevnt i 2013.

– Grunnen til det er at i grunnloven står det at Kongen er befalingsmann, og når han er i utlandet eller mot formodning er syk, er jeg regent. Dermed er nok det grunnen til jeg er admiral og general.

Kronprinsen stusser dog på tittelen «befalingsmann», og mener den burde vært mer kjønnsnøytral.

Hoppet i fallskjerm

Selv om det er lenge siden Kronprinsen var aktivt i tjeneste i Forsvaret, er han fortsatt involvert. 

– Jeg er jo med på flere ting med Forsvaret hvert år. Kongen har møte med sjefene i Forsvaret en gang i uka i utgangspunktet, så det vanlige er to ganger i måneden. Han tar med meg på mange av disse møtene, og da får vi oppdateringer fra Forsvaret.

Utenom dette inspiserer både Kongen og Kronprinsen øvelser. De besøkte blant annet Trident Juncture i fjor høst. Ellers er inspeksjon av gardistene med påfølgende kirkeparade en naturlig del av årshjulet.

– Jeg har prøvd å ha et opplegg med Forsvaret. Til nå har jeg blant annet tatt et krigsstabskurs i Hæren og et fallskjermkurs, anbefalt av min militære adjutant.

– Adjutanten min foreslo det da han jobbet i Forsvarets spesialkommando (FSK), og da var det vanskelig å si nei. Jeg måtte ta meg sammen for å klare å hoppe ut fra plattformen flere ganger på en dag. Det var ikke en naturlig del av meg, og jeg måtte jobbe litt med meg selv, ler Kronprinsen og skryter samtidig over kurset og instruktørene.

Bare for å ha det klart, så hoppet han fra flyet med fallskjerm på egenhånd.

Prinsesse Ingrid Alexandra kan velge selv

Selv om alle tronarvingene til nå har både gjennomført førstegangstjenesten og tatt en utdanning i Forsvaret, var ingen av dem nødt til å gjøre det. Det betyr også at kronprinsens barn, prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus, kan velge selv om de vil eller ikke.

– Det er nok ikke noe formelt som tilsier at de må, og at kongelige er nødt til det. Vi i generasjonene før har valgt det, litt ut i fra at vi syns det er en fornuftig måte å gjøre det på og ha en utdanning. Dermed kjenner man til Forsvaret. Når det gjelder mine barn får de bestemme det selv. Jeg er forelder og kan gi råd som alle andre foreldre, avslører han.

Når det gjelder mine barn får de bestemme det selv

Kronprinsen kontor står i stil med resten av slottet. I 2001 ble det da over 150 år gamle slottet ferdig renovert. En dag flytter Kronprinsen fra Skaugum gård i Asker til slottet i Oslo for å bli Norges nye Konge. Da blir naturligvis hverdagen endret, men de militære oppgavene blir ikke totalt forvandlet.

– Nå har jo faren min tatt med meg på mye i Forsvaret. Overgangen vil nok ikke bli så stor ettersom jeg har vært på disse møtene og aktivitetene allerede. Det blir nok andre ting som blir større forskjell. Men det er jo Kongen Forsvaret ser til, først og fremst, sier vår fremtidige konge.

– Dyktige ansatte og vernepliktige

Når Soldatnytt spør om hva Kronprinsen synes om dagens forsvar, lar han det være opp til politikerne å svare. Likevel vil han skryte av organisasjonen.

– Nå som politikerne har bestemt at vi skal ha et forsvar, er jeg veldig opptatt av at Forsvaret løser oppdraget sitt på en bra måte. Og det syns jeg de gjør. Det er mange dyktige ansatte og vernepliktige som gjør en strålende innsats. Jeg er også opptatt av at forholdene blir lagt til rette, forteller kronprins Haakon.


Saker som har omhandlet Forsvaret har preget nyhetsbildet de siste månedene. Først var det mye oppmerksomhet rundt Nato-øvelsen Trident Juncture. Deretter havarerte KNM Helge Ingstad, og flere milliarder kroner kan ha gått tapt. Tidligere i år ble resultatene av MOST-rapporten offentliggjort, som viste at over 40 menn og kvinner oppga at de hadde blitt voldtatt det siste året.

– Jeg tenker først og fremst at seksuell trakassering er en stor utfordring for samfunnet generelt, som vi ikke kan akseptere og som vi må jobbe målrettet for å bekjempe. Det vet jeg at også Forsvaret er opptatt av, og jeg tror nok ikke at vi kan garantere at det ikke skal forekomme, men vi kan gjøre mye for å motvirke det. Så er det litt opp til oss alle sammen, at vi tar tak i det hvis vi ser noe og passer på at de rundt oss har det bra.

Det er litt opp til oss alle sammen, at vi tar tak i det hvis vi ser noe og passer på at de rundt oss har det bra

***

Publisert 29. april 2019 15:24.. Sist oppdatert 2. mai 2019 12:53.