Kronikk

FREMTIDENS SOLDATER: Utdanningssystemets funksjonelle grunnlag kan forklare hvorfor den russiske staten behandler sine innbyggere som «kanonføde» i Ukraina, skriver Allyson Edwards. Russiske kadetter i marinen under markeringen av Russlands seier i den russisk-franske krigen i 1812, St. Petersburg 24. desember 2022.

Utdannelse av kanonføde

Vladimir Putin snakker i det uendelige om å «elske moderlandet», men Russlands utdanningsfilosofi handler om slagmarken i Ukraina.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i nettavisen Meduza.

I september 2022 kunngjorde Vladimir Putin delvis mobilisering av Russlands mannlige befolkning som en følge av den pågående krigen i Ukraina. Den russiske presidenten understreket at dette ikke var en full mobilisering, men at mobiliseringen var målrettet reservister (personer som har gjennomført militærtjeneste). Som svar på Putins mobiliseringsoppfordring dukket det opp antimobiliseringsprotester i ulike regioner i Russland, med horder av menn som forlot landet til fots til Georgia, Finland og Kasakhstan.

Én dag før russiske myndigheter offentliggjorde delvis mobilisering av landets mannlige befolkning i september, innførte Kreml lover som truet de som ikke var villige til å delta i «den militære spesialoperasjonen» med straffeforfølgelse og mulig fengsel. Noen personer i mobiliseringsalder flyktet landet, mens andre sa de var villig til å gå i fengsel heller enn å ta til våpen og krige i Ukraina.

«Dedovsjina»

Siden midten av 1980-tallet har Russland stått overfor en rekke rekrutteringsproblemer i forsvaret. Demokratiseringsreformer innført av Mikhail Gorbatsjov, den siste lederen av Sovjetunionen, sørget (blant annet) for at statens informasjonsmonopol opphørte. Dette gjorde at det plutselig var fullt mulig med åpen kritikk av landets forsvar, både i media og andre diskusjonsforum.

Den sovjetiske befolkningen ble dermed gjort oppmerksomme på begrepet dedovsjina, som brukes for å forklare det svært brutale regimet nye rekrutter og vernepliktige soldater møtes med fra sine eldre medsoldater, som misbruk, trakassering og tortur.

Også budsjettoverskridelser i forsvaret og de reelle dødstallene fra tidligere kriger ble kjent for opinionen.

Tilliten til de væpnede styrkene falt også som følge av flere katastrofale konflikter, både hjemme og ute. Soldatene som ble sendt til Afghanistan fra 1979 utviste lav moral (mange veteraner sier de fremdeles ikke har klart for seg hvorfor invasjonen ble satt i verk). Dårlige økonomiske forhold i Russland etter Sovjets fall førte til lave rekrutteringstall i den første tsjetsjenske krigen fra 1994 til 1996.

EN KLAR FILOSOFI: Uansett hva den russiske regjeringen sier om viktigheten av unge mennesker i dag, er regimets filosofi klar: Så lenge de tjener staten, er Russlands unge mennesker brukbare, skriver kronikkforfatteren. President Vladimir Putin under et møte med russiske elever ved Ocean Children's Center i Vladivostok, Russland 1. september 2021.

«Kjærlighet til moderlandet»

I dag mener Putin-regimet at de store vanskelighetene med å rekruttere soldater kan tilskrives mangelen på patriotisme i samfunnet. Dermed har Kreml økt den patriotiske utdanningen betraktelig. Kremls forståelse av patriotisme og «kjærlighet til moderlandet» er også i stor grad knyttet til ideen om statsborgerskap og en hellig plikt.

Dette kan sees årlig, på seiersparaden den 9. mai, når den russiske stat glorifiserer lojalitet og offer, og ærer de sovjetiske soldatene og sivile som deltok i seieren over Nazi-Tyskland i Den store fedrelandskrigen - den russiske betegnelsen på Den andre verdenskrig.

Dette årlige arrangementets budskap er at offer i krig er enhver russisk borgers høyeste og helligste plikt.

Forpliktede borgere

Putin-regimet startet sin patriotiske utdanning tilbake i 2001. Da vedtok regjeringen en femårsplan for å «se på mulighetene for å utvikle russiske borgeres beredskap for å tjene fedrelandet» gjennom et utdanningssystem som fostrer en «høyere patriotisk bevissthet, en følelse av lojalitet til sitt fedreland», og en forpliktelse til borgerplikt og konstitusjonelle forpliktelse for å beskytte fedrelandets interesser.

Personene bak dette statlige utdanningsprogrammet beskrev deltakelse i krig ikke som en «kamp», men som «utførelse av borgerplikten».

Historisk utdanning

13 år senere, i 2014, ble Russlands patriotiske utdanningssystem en prioritet for Putin. Sommeren 2014, noen måneder etter annekteringen av Krim, møtte den russiske presidenten Rådet for interetniske relasjoner, en konsultasjonsgruppe som arbeider med spørsmål knyttet til statlig ungdomspolitikk og historisk utdanning. Her holdt Putin en velkomsttale der han understreket at promotering av patriotisk utdanning er et nødvendig forsvar mot Vestens forsøk på å svekke «visse land.»

«Vi trenger en konstant og systematisk innsats for å beskytte dette landet og dets yngre generasjoner fra slike risikoer, og for å styre solidariteten og inter-etnisk enighet», sa Putin, som også advarte om økende nasjonalisme og «gjenopplivingen av nynazistiske organisasjoner, som får politisk makt.»

Han la så til:

«Jeg er overbevist om at Russlands sterke utdanningstradisjoner, vår kultur og vår historie, kan spille en avgjørende rolle i å løse de oppgavene jeg har skissert her».

HELLIG KJÆRLIGHET: Kremls forståelse av patriotisme og «kjærlighet til moderlandet» er også i stor grad knyttet til ideen om statsborgerskap og en hellig plikt, skriver Edwards. På en plakat i St. Petersburg reklamerer myndighetene for militærtjeneste, med påskriften: «Vi forsvarer moderlandet», 20. februar 2023.

Til nytte for hjemlandet

Presidenten understreket at å fremme stolthet og kjærlighet til moderlandet vil bekjempe fundamentalistisk nasjonalisme.

Men enda viktigere, på dette samme møtet minnet Putin oss om et av de mer relevante målene bak Russlands patriotiske utdanningssystem: Det er utformet for å øke rekrutteringen til militæret gjennom dyrking av verdien av nasjonal tjeneste.

«Selvsagt bør unge mennesker få mer kunnskap om Russlands historie, kultur og naturressurser på skolen», sa presidenten i 2014.

«Dette tror jeg er den beste måten å lære folk å elske hjemlandet og strebe etter å være til nytte for det.»

En patriotisk ånd

Den russiske fullskala invasjonen i Ukraina i februar 2022 vekket til live lignende bekymringer for Kreml. Den delvise mobiliseringen i september viser at tidligere oppfordringer om å verve seg til tjeneste for landet har tiltrukket for få rekrutter – en fiasko som også forklarer statens økende innsats for å forsterke ungdommens patriotiske ånd.

Morgendagens skoler i Russland kan snart ligne på sovjetiske klasserom. Et eksempel er utdanningsminister Sergej Kravtsovs uttalelse fra november i fjor, der han fortalte at militær trening ville være tilbake i utdanningssystemet innen september. Det britiske forsvarsdepartementet mener hensikten er å forberede studenter med grunnleggende militære ferdigheter når de nærmer seg tjenestealder, og dermed øke opptaket av både rekrutter og soldater i verneplikt.

Foreningen for de unge

Staten står bak en rekke prosjekter og initiativer knyttet til å bevare et spesielt (pro-russisk) narrativ om seieren i Den store patriotiske krigen – som russiske myndigheter hevder Vesten prøver å forvrenge, forfalske og bagatellisere. Russland forbereder også ungdomsorganisasjoner som Junarmija (ungdomsbevegelse med særlig militært fokus for personer fra 8 til 18 år) og Volontjerij Pobedyj, en forening som skal arbeide for å bevare minnet om kampen mot Nazi-Tyskland, til stridende i en minnekrig – siden deltakerne er for unge til å delta i Russlands faktiske kriger.

SKOLEBESØK: President Vladimir Putin, forsvarsminister Sergei Sjojgu og guvernør i regionen Tula, Alexei Dyumin under et besøk på en kadett-skole utenfor Moskva, i september 2016.

Emosjonell utpressing

Utdanningssystemets funksjonelle grunnlag kan forklare hvorfor den russiske staten behandler sine innbyggere som «kanonføde» i Ukraina. Putins modell for patriotisme går langt utover å dyrke forestillinger om «kjærlighet til moderlandet» og stolthet over nasjonen. Dette systemet overlesser samfunnet med et ansvar knyttet til minnet om forfedrene som kjempet mot Nazi-Tyskland. I realiteten bruker Kreml sovjetborgerne fra 1940-tallet som rollemodeller for dagens yngre generasjoner, og legger vekt på offer, gjeld og ekstraordinær besluttsomhet. Staten bruker disse diskursive verktøyene, spesielt på minnearrangementer, som emosjonell utpressing og manipulerer publikum til å delta for å nå statens mål.

Obligatorisk tjeneste

Det russiske utdanningsdepartementets planer om obligatorisk fysisk militærtrening, og kampanjen om å mobilisere historiske minner, viser at prioriteten ikke er å øke studentenes sinn og livserfaring. Målet er kun å få flere russere til å tjenestegjøre i militæret. Uansett hva den russiske regjeringen sier om viktigheten av unge mennesker i dag, er regimets filosofi klar: Så lenge de tjener staten, er Russlands unge mennesker brukbare.

Det er denne tenkningen som er gjeldende for politikkutforming i Kreml i dag og i uoverskuelig framtid.

Dr. Allyson Edwards er foreleser i global historie ved Bath Spa-universitetet i England. Hun forsker på militarisme, minnepolitikk og patriotisk utdanning i det post-sovjetiske Russland.

Teksten er oversatt av Amund Trellevik.

Powered by Labrador CMS