Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Taktiske atomvåpen har dukket opp på den internasjonale scenen etter at Russlands president Vladimir Putin, som følge av tap på slagmarken i Ukraina, har truet med at Russland «kommer til å ta i bruk alle våpensystemer vi har» hvis Russlands territoriale integritet trues.
Putin har beskrevet krigen i Ukraina som en eksistensiell kamp mot Vesten, som han mener ønsker å svekke, splitte og ødelegge Russland.
USAs president Joe Biden har kritisert Putins utilslørte atomtrusler mot Europa. Samtidig tonet Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ned trusselen, og sa at Putin «vet svært godt at atomkrig aldri bør utkjempes og ikke kan vinnes». Dette er ikke første gangen Putin har nevnt atomvåpen i forsøk på å avskrekke Nato.
Jeg er akademiker innen det internasjonale sikkerhetspolitiske feltet og har forsket på atomvåpen-begrensning, ikke-spredning og spillteori anvendt i internasjonale relasjoner i to tiår.
Russlands arsenal av taktiske atomvåpen, som ikke reguleres av internasjonale traktater, og Putins doktrine om å true med bruk av dem, har skapt en spent situasjon, men taktiske atomvåpen er mer enn bare en annen variant våpen på slagmarken.
Alle bombers mor
Taktiske atomvåpen, noen ganger kalt ikke-strategiske atomvåpen, ble utformet for bruk på slagmarken – for eksempel til å møte overlegne konvensjonelle styrker, slik som store formasjoner av infanteri og våpensystemer.
De er mindre enn strategiske atomvåpen, slik som stridshodene som bæres av interkontinentale ballistiske missiler.
Ekspertene er uenige om de konkrete definisjonene på taktiske atomvåpen, men vanlige kjennetegn er lavere sprengkraft målt i kilotonn og transportsystemer med kortere rekkevidde. Taktiske atomvåpenssprengkraft varierer fra en brøkdel av ett kilotonn til omtrent 50 kilotonn, til sammenligning har strategiske atomvåpen sprengkraft fra rundt 100 kilotonn til over ett megatonn, selv om mye kraftigere stridshoder ble utviklet under den kalde krigen.
Atombomben som ble sluppet over Hiroshima på var på 15 kilotonn, så enkelte taktiske atomvåpen har kapasitet til å forårsake omfattende ødeleggelser. Den største konvensjonelle bomben som USA har sluppet, the Mother of All Bombs (Alle bombers mor) eller MOAB, har en sprengkraft på 0,011 kilotonn.
Transportsystemer for taktiske atomvåpen pleier å ha kortere rekkevidder, typisk mindre enn 500 kilometer, sammenlignet med strategiske atomvåpen, som typisk er designet for å kunne krysse kontinenter.
Fordi eksplosjonskraften til atomvåpen med lav sprengvirkning ikke er mye større enn konvensjonelle våpens økende kraft, har det amerikanske forsvaret sluttet å bruke dem i like stor grad.
Russlands reservevåpen
Det meste av det gjenværende beredskapslageret, omtrent 150 frittfallende B61-bomber, er utplassert i Europa. Storbritannia og Frankrike har eliminert sine taktiske lagre fullstendig. Pakistan, Kina, India, Israel og Nord-Korea har alle flere typer taktiske atomvåpen.
Russland har beholdt flere taktiske atomvåpen, beregnet til rundt to tusen, og lent seg tyngre på dem i sin egen atomvåpenstrategi enn det USA har gjort, mest på grunn av Russlands mindre avanserte konvensjonelle våpen og styrker.
Russlands taktiske atomvåpen kan utplasseres med skip, fly og bakkestyrker. De fleste utplasseres på luft-til-bakke-missiler, ballistiske kortdistansemissiler, frittfallende bomber og synkeminer som fraktes av mellomstore og taktiske bombefly, eller maritime sjømåltorpedoer myntet på skip og ubåter. Disse missilene oppbevares for det meste som reservevåpen i sentraldepoter i Russland. Russland har oppdatert sine transportsystemer slik at de klarer å frakte enten atombomber eller konvensjonelle bomber.
Det er økt bekymring over disse doble transportsystemene, fordi Russland har brukt mange av missilsystemene med kort rekkevidde, spesielt Iskander-M, til å bombardere Ukraina.
Taktiske atomvåpen er betydelig mer destruktive enn sine konvensjonelle motparter, selv når de har samme eksplosjonskraft.
Kjerneeksplosjoner er kraftigere med faktorer fra 10 til 100 millioner sammenlignet med kjemiske eksplosjoner, og etterlater seg dødelig radioaktivt nedfall som kan forurense luft, jord, vann og matforsyninger, lik som den katastrofale nedsmeltingen av kjernereaktoren i Tsjernobyl i 1986.
Den interaktive simuleringsnettsiden NUKEMAP, laget av Alex Wellerstein, illustrerer de mangfoldige utslagene av kjerneeksplosjoner med ulike utbytter.
En epoke med nedrustning
Til forskjell fra strategiske atomvåpen, er ikke taktiske våpen innrettet rundt garantert gjensidig ødeleggelse gjennom overveldende gjengjeldelse eller atomparaply-avskrekkelse for å beskytte allierte.
Selv om taktiske atomvåpen ikke er blitt inkludert i våpenavtaler, ble våpen med medium rekkevidde inkludert i den nå ugyldige INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty, 1987-2018), som reduserte mengden atomvåpen i Europa.
Både USA og Russland reduserte sine totale atomarsenaler fra henholdsvis rundt 19.000 og 35.000 ved slutten av den kalde krigen, til rundt 3700 og 4480 i januar 2022.
Russlands motvilje mot å forhandle om sine ikke-strategiske atomvåpen har hindret ytterligere innsats for atomvåpen kontroll. Det grunnleggende spørsmålet er hvorvidt taktiske atomvåpen er mer «brukbare» og med det har potensiale til å utløse en fullskala atomkrig.
Det var en frykt knyttet til at det var så utenkelig at strategiske atomvåpen ville bli brukt, at de mistet sin verdi som avskrekkelse mellom supermaktene. Utviklingen av taktiske atomvåpen er ansett for et botemiddel mot den frykten. Atommaktene ville være mer villige til å bruke taktiske atomvåpen, i teorien, og dermed skulle våpnene styrke en nasjons atomavskrekking.
Defensive strategier
Likevel vil enhver bruk av taktiske atomvåpen fremkalle defensive atomstrategier.
Faktisk konstaterte daværende forsvarsminister James Mattis i 2018 spesielt at: «Jeg tror ikke det finnes noe som heter taktiske atomvåpen. Enhver bruk av atomvåpen er alltid strategisk banebrytende.»
USA har kritisert Russlands atomstrategi som går ut på å eskalere for de-eskalere, hvor taktiske atomvåpen kunne blitt brukt for å avskrekke mot en utvidelse av krigen til å trekke inn Nato.
Selv om det er uenighet blant ekspertene, legger russiske og amerikanske atomstrategier vekt på avskrekkelse, som da innebærer storskala gjengjeldelses-atomangrep som svar på førstegangsbruk av atomvåpen.
Dette betyr at Russlands trussel om å bruke atomvåpen som avskrekkelse mot konvensjonell krigføring truer med en handling som under atomkrigdoktrinen inviterer til et gjengjeldelses-atomangrep dersom målet er USA eller Nato.
Atomvåpen og Ukraina
Jeg tror ikke at russisk bruk av taktiske atomvåpen i Ukraina kommer til å oppnå noen militære mål. Det ville forurenset territoriet som Russland hevder er del av deres eget historiske imperium, og muligens spres inn i selve Russland også. Det kommer til å øke sannsynligheten for at Nato intervenerer direkte og ville ødelagt Russlands status i verden.
Putin forsøker å avskrekke Ukrainas fortsatte suksess i gjenerobring av territorium ved å gjøre foregripende annekteringer av regioner i den østlige delen av landet etter å ha holdt iscenesatte folkeavstemninger. Han kunne dermed erklært at Russland vil bruke atomvåpen for å forsvare det nye territoriet, som om den russiskes stats eksistens ble truet. Men jeg tror denne påstanden om Russlands atomstrategi er hinsides.
Putin har hevdet eksplisitt at hans trussel om å bruke taktiske atomvåpen ikke er en bløff, nettopp fordi, sett fra et strategisk standpunkt, at det å bruke dem ikke er mulig å tro på.
Denne artikkelen ble først publisert i The Conversation. Den er gjengitti Forsvarets forum med tillatelse og oversatt av Sian O'Hara.
