– Kan ikke selge krigsskolen

Askild Antonsen mener det er vanskelig å se at institusjonen Krigsskolen, som i 270 år har utdannet ledere til Hæren har klart å ta vare på egen tradisjon, eller vært gode tradisjonsbærere for Toldbodgaten 10 på noen god måte. I såfall er han etter min mening usedvanlig «nærsynt», historieløs og som det fremkommer av hans argumentasjon svært fokusert på den økonomiske siden av saken.

Antonsen velger å «underkjenne» det innlegget to svært oppegående kadetter fikk publisert i VG, hvor de utrykker en meget velformulert begrunnelse om verdien av T-10 for de kommende generasjoner.

Tar feil

Som flere allerede har påpekt er Antonsens regnestykke feil. Det er ikke første gang Forsvarsdepartementet prøver å selge en bygning som beviselig ble gitt i gave til Krigsskolen i 1802. I 1899 oppsto det en prinsippdiskusjon om eiendomsretten til T-10 etter at eiendommen var solgt.

Byretten i Kristiania avsa 23. oktober 1899 dom: «Den kongelige norske Krigsskole kjendes eiendomsberettiget til Matr. No. 10, Toldbogaden i Christiania, dets Tomt med paastaaende Bygninger». Likevel overdro kjøperen eiendommen tilbake til «den kongelige norske regjerings forsvarsdepartement paa statens vegne», ikke til Krigsskolen som byretten fastslo.

Overdragelsen til FD i 1899 er derfor i strid med byrettens dom. Gitt at denne dommen er rettskraftig kan ikke Forsvarsdepartementet selge eiendommen og føre en eventuell «gevinst» på 40 millioner til neste års forsvarsbudsjett.

Forsømt av staten

Det gjør heller ikke saken bedre at Forsvarsdepartementet ved Forsvarsbygg har forsømt vedlikehold av T-10 slik bygningfredningsloven krever etter at bygningen ble fredet ved forskrift den 6. mai 2004. Forsvarsbygg overtok som kjent forvaltning av alle Forsvarets bygninger, og har siden krevd leie av brukerene. Hæren har betalt flere millioner i året for leien av T-10. Har Forsvarsbygg brukt leieinntektene til vedlikehold?

Vi lever i ett demokrati med ytringsfrihet. Som kadettene påpeker i sitt innlegg, på grunn av de som gikk her før oss, de som kjempet, de som ofret alt for Norge og friheten. Friheten for at du og jeg kan mene det vi vil, stemme på den vi vil og elske den vi vil. Denne friheten er ikke noe vi har fått gratis Antonsen.