Nyheter

SIVILE: Totalt knytter FN-rapporten 248 sivile dødsfall til Malis forsvars- og sikkerhetsstyrker.
SIVILE: Totalt knytter FN-rapporten 248 sivile dødsfall til Malis forsvars- og sikkerhetsstyrker.

FN: Kraftig økning i drap og overgrep på sivile i Mali

Drap på sivile og menneskerettsbrudd begått av hæren i Mali har økt kraftig i år, ifølge en FN-rapport.

Publisert

Jihadister står fortsatt for mesteparten av volden mot sivile i den vestafrikanske innlandsstaten som styres av en militærjunta, ifølge FN. Men i en fersk rapport sier FN-styrken Minusma at det har vært en «eksponentiell økning» i drap og andre overgrep knyttet til landets væpnede styrker i årets første kvartal.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Disse styrkene støttes av «utenlandske militære elementer», heter det i FN-styrkens rapport mandag.

I de tre første månedene i 2022 registrerte FN drap på til sammen 543 personer, begått av alle parter i konflikten – ytterliggående islamister, militser, selvforsvarsgrupper og sikkerhetsstyrker. Det er fire ganger så mange drap som ble registrert i det foregående kvartalet.

Totalt knytter FN-rapporten 248 sivile dødsfall til Malis forsvars- og sikkerhetsstyrker.

Avviser anklager

Minusma har i samme periode registrert 320 brudd på menneskerettighetene som regjeringsstyrkene kan ha gjort seg skyldige i. Det er ti ganger så mange som i siste kvartal i 2021, da 31 tilfeller ble dokumentert.

I en kommentar til Minusma-rapporten sier Malis utenriksdepartement at de «svært ofte partiske, ubekreftede» påstandene har som mål å svekke tilliten til hæren og er ikke basert på noen «håndfaste beviser». Respekt for menneskerettigheter inngår i soldatenes opplæring og forberedelser til operasjoner, heter det videre. Maliske myndigheter har åpnet sin egen etterforskning, ifølge departementet.

Bånd til Russland

Minusma omtaler på sin side overgrepene begått av maliske sikkerhetsstyrker, som godt dokumenterte. FN-styrken skriver blant annet at 21 sivile er blitt likvidert av maliske soldater, mens andre er meldt savnet.

Sahel-landet Mali har siden 2012 vært åsted for et jihadistopprør som har spredt seg til flere land. I august 2020 avsatte en gruppe soldater landets president.

Juntaen har knyttet nære bånd til Russland, som har sendt militærpersonell til Mali. Russland og Mali sier det dreier seg om militære instruktører, men Frankrike og andre vestlige land hevder de er leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen.

Les også: Norsk vaktlag til Mali

Anklager om massakre

Militærjuntaen har tidligere lovet å granske anklager om angrep på sivile. Ifølge Human Rights Watch likviderte maliske soldater og hvite, ikke fransktalende utenlandske soldater 300 sivile i landsbyen Moura sentralt i Mali fra 27. til 31. mars. Maliske myndigheter har på sin side sagt at de «nøytraliserte» 203 jihadister i Moura.

Norge, USA, EU, FN og Malis menneskerettighetskommisjon ba i april om en uavhengig gransking av den angivelige massakren.

Minusmas menneskerettighetssjef Guillaume Ngefa sa mandag at tallene som ble offentliggjort i den siste rapporten, ikke omfatter hendelsene i Moura. Maliske myndigheter har ennå ikke gitt FN-eksperter tilgang til landsbyen.

Powered by Labrador CMS