Til vanlig er BB Ocean et sivilt fartøy

­MEN:
Forsvaret mangler
logistikkskip

I to uker ble skipet
brukt av Forsvaret
på Nato-øvelse

Publisert Sist oppdatert

Det sivile logistikkfartøyet BB Ocean setter kursen mot basen på Haakonsvern. De skal egentlig videre til Stavanger å bidra med nedmonteringen av en rigg. Men først må de slippe av militært personell. Skipet har nemlig vært på Nato-øvelse.

Det rødmalte forsyningsskipet er en del av rederiet Buksér og Berging, som vant anbudsrunden før øvelsen. På dekk står kontainere merket «Baltops 50». De siste to ukene har de nemlig forsynt norske korvetter og mineryddere under den maritime øvelsen.

Baltops er en årlig øvelse i Østersjøen, hvor allierte nasjoner trener på maritim krigføring. Flere norske fartøy deltok. BB Ocean har deltatt med en besetning på 19 mann. Åtte sivile fra rederiet, fem befal fra marinens logistikkomando og seks spesialister fra Logbase Sjø.

BILDEGALLERI:

De har blant annet etterforsynt med fuel, proviant, bidratt med teknisk understøtte.

At Forsvaret benytter sivile fartøy til militære formål er en del av totalforsvaret og går under betegnelsen STUFT, som står for «Ship taken up for trade». I 2018 prøvde man det for første gang og har fortsatt med dette siden, totalt fire ganger. Lederen for STUFT-bidraget under Baltops forklarer hvorfor.

– Den norske marinen har begrenset tilgang på kapable logistikkskip. KNM Maud er et stort militært fartøy og en viktig logistikkressurs, men den kan ikke befinne seg overalt – alltid. Samtidig har Norge tilgang på mange gode sivile logistikkplattformer. For Forsvaret blir dette en vurdering mellom økonomi og beredskap, sier Freddy Sørland, teknisk leder for marinens logistikkkomando.

FUEL: Her gir båten drivstoff til en av korvettene. De er så små at de er avhengige av etterforsyninger.
FUEL: Her gir båten drivstoff til en av korvettene. De er så små at de er avhengige av etterforsyninger.

Men:

– Å bruke sivile fartøy og sivile mannskap er ikke uten problematikk, forklarer Sørland.

Krigens folkerett

Krigens folkerett skal beskytte sivile under konflikt og krig, og brudd på dette skal føre til konsekvenser fra deltagerlandene, gjennom den rettslig bindende Genèvekonvensjonen av 1949.

– Å benytte et sivilt fartøy gjør det til et militært mål. Dette er en etisk problemstilling som Forsvaret jobber med. Sivile fartøy er mer sårbare og krever derfor en økt styrkebeskyttelse, basert på trusselsituasjonen, forklarer Sørland.

– Stiller ikke dette krav til militær opplæring av personellet?

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Per dags dato gjør det ikke det. Veldig mye kompetanse fins sivilt, og mange har ikke utført verneplikt. Merkostnadene ved å drive militær trening før de skal på oppdrag gjør at nytteverdien av å benytte et sivilt fartøy reduseres. Vi opplever at de kan gjøre en tilfredstillende jobb uten militær grunntrening, da arbeidsoppgavene deres ikke forutsetter militær kompetanse. I tillegg er det militært mannskap ombord de sivile fartøyene.

LEDER BIDRAGET: Freddy Sørland er sjef for STUFT-bidraget under Nato-øvelsen.
LEDER BIDRAGET: Freddy Sørland er sjef for STUFT-bidraget under Nato-øvelsen.

Han forklarer at det derimot stilles krav til at besetningen er norske statsborgere og de må gjennomgå sikkerhetsbrifer og -samtaler i forkant.

Bjørn Aksel Golten er skipssjef i rederigruppen som eier skipet. Problemstillingen er ikke noe som han bekymrer seg for.

– Man blir jo et mål i en krigssituasjon, men man må jo se dette litt i sammenheng. Skipene er en viktig kapasitet og blir uansett rekvirert i krigstid – slik som i andre verdenskrig. Sivile fartøy og kompetanse er en stor ressurs, og det er bra at de brukes.

Lærerikt

Golten har selv lang erfaring fra Forsvaret som sivilt ansatt på Kystvakten. Oppdraget under Baltops-øvelsen har vært noe annerledes enn arbeidet til vanlig – men på en god måte. BB Ocean jobber vanligvis med å forsyne rigger på norske farvann med utstyr de måtte trenge.

– Det har vært lærerikt og gøy å delta. Vi har sett masse store skip og fått bidra på en positiv måte. Vi har etterforsynt skip med reservedeler, fuel og proviant. Samtidig har vi gitt mannskapet fra andre fartøy mulighet til å komme hit for å slappe av og trene.

SKIPSJEF: Bjørn Aksel Golten synes de har gjort en god jobb på Nato-øvelse.
SKIPSJEF: Bjørn Aksel Golten synes de har gjort en god jobb på Nato-øvelse.

Golten forklarer at øvelsen har gått fint og at de har driftet skipet som vanlig. Den militære besetningen er fornøyd med samarbeidet.

– Å bruke dette skipet er ikke veldig annerledes enn å bruke et militært logistikkfartøy. Øvelsen har gått fint og samarbeidet med det sivile mannskapet har fungert bra, sier tekniker Kristian Midthaug. Sjefen for bidraget er også fornøyd.

– Vi har en veldig god opplevelse med dette samarbeidet. De opptrer profesjonelt og veldig serviceinnstilt. I tillegg er de veldig dyktige sjøfolk, sier Sørland.

Men er det noe som mangler på et sivilt logistikkfartøy?

– Det hadde vært ønskelig med et noe tettere samarbeid med potensielle sivile fartøy. Da kunna man ha oppnådd bedre oppdragstilpasning av både personell, utrustning og materiell, enn det vi kan med ordningen idag, sier Sørland.

Powered by Labrador CMS