Undersøkelse: Én av fire svarer feil om tortur

​Det viser en undersøkelse gjennomført av Røde Kors i samarbeid med Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Tallene viser en svak nedgang i kunnskapen om Krigens folkerett blant tjenestegjørende i Forsvaret fra sist gang det ble gjennomført en undersøkelse (2013). Da var det rundt 71 prosent riktige svar. Det har nå sunket til 65 prosent, viser tall fra undersøkelsen der 572 har deltatt, fra Panserbataljonen, Telemark Bataljon, baseforsvaret på Ørland flystasjon samt Kystjegerkommandoen. Blant de mer oppsiktsvekkende funnene er at nesten én av fire vernepliktige i undersøkelsen svarer at det er tillatt å torturere krigsfanger eller internerte. Og nær halvparten av de spurte vet ikke at det er forbudt for norske styrker å bruke antipersonellminer. 35 prosent av de spurte vet ikke at det er forbudt for norske styrker å bruke klasevåpen. 

En av årsakene til at kunnskapen om krigens folkerett svekkes, kan være at færre får opplæring i det. 

Ifølge undersøkelsen svarte 95 prosent av respondentene i 2013 at de hadde fått opplæring i krigens folkerett. I 2018 var det sunket til 68 prosent av det spurte. At færre får opplæring i krigens folkerett er uheldig, mener Røde Kors. 

– Vi må kunne forvente at norske soldater kan dette langt bedre, sier generalsekretær i Røde Kors Bernt G. Apeland i en pressemelding der du også kan lese undersøkelsen.  

– Røde Kors mener det er veldig alvorlig at kun 68 prosent svarer at de har fått opplæring i krigens folkerett, sammenlignet med 95 prosent ved forrige undersøkelse i 2013, sier Apeland.

De understreker imidlertid at funnene ikke kan generaliseres til hele Forsvaret, bare til avdelingene som har deltatt i undersøkelsen. 

– Et unntaksår

I overkant av 500 av de som svarte på undersøkelsen, var i Hæren – enten i Panserbataljonen eller Telemark bataljon. Ifølge talsperson for Hæren, oberstløytnant Per Espen Strande, kan én årsak til at kunnskapen om krigens folkerett ser ut til å være dårligere enn tidligere, være færre oppdrag i utlandet. Strande framholder også at 2018 var et unntaksår for utdanningen i Forsvaret.

– For å være klar til øvelse Trident Juncture måtte Hæren prioritere den utdanningen som gjorde det sikkerhetsmessig forsvarlig å sende unge vernepliktige på en slik øvelse. En stor andel av respondentene fra Panserbataljonen hadde kun vært i tjeneste i noen måneder, deltatt på øvelse Trident Juncture, og ikke rukket å gjennomføre utdanningen i krigens folkerett på undersøkelsens tidspunkt. 

– Hæren har siden 2013 hatt en lavere andel av sine styrker deployert til internasjonale operasjoner. Dette har nødvendigvis medført at færre mannskaper har gjennomført oppdragsspesifikk trening, oppfriskning, ytterligere undervisning og praktisk trening innenfor krigens folkerett. 

Det støttes blant annet av funn fra undersøkelsen som viser at de som har erfaring fra internasjonale oppdrag, generelt har bedre kunnskap om krigens folkerett. 

Samme utdanning

Han viser videre til at Hæren ikke har gjort noen endringer i utdanningen knyttet til krigens folkerett siden forrige undersøkelse. Det innebærer blant annet e-læringskurs og teoriundervisning, skriver Strande i en epost. 

– Hæren gjennomfører utdanning innenfor krigens folkerett som en del av den grunnleggende soldatutdanningen. I forkant – som del av klargjøring av et styrkebidrag til internasjonale operasjoner – gjennomføres det ytterligere undervisning i form av oppfriskning innenfor tema kombinert med praktisk trening.

Strande mener likevel at kunnskapen om krigens folkerett er god i Hæren og en forutsetning for å jobbe i Forsvaret. 

– Hæren anser at god kunnskap om krigens folkerett er bærende kunnskap for alle soldater og vil videreføre utdanningen av dette innenfor all grunnleggende soldatutdanning, utdanning av styrker under oppsetning, og som en del av den generelle profesjonsutdanningen.