Nyheter

GRENSETJENESTE: Vernepliktige kontrollerer patruljeringsutstyr på Pasvik grensestasjon.

Rune Wenneberg: Økt kampvilje hos norske soldater etter Ukraina-krigen

Norske soldater har et stort ønske om å bidra og gi våpen til Ukraina og er mer motiverte til innsats enn før krigen, sier sjefsersjant Rune Wenneberg.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Rune Wenneberg er sersjantmajor i Forsvaret og sjefsersjant. Det betyr at han blant annet har ansvar for å følge opp de mange unge soldatene som avtjener sin verneplikt.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Han sier forsvarsledelsen har bitt seg merke i at motivasjonen for å bidra som soldat for Norge, har økt betydelig siden krigen startet.

– De som er inne til førstegangstjeneste, sier selv at de har fått en økt forståelse og motivasjon for det å være soldat. De forstår viktigheten av å bli en god soldat og å ha et sterkt forsvar, sier Wenneberg til NTB.

Stolte soldater

– Veldig mange har også gitt uttrykk for at de er stoltere av å bære uniform når de nå i større grad forstår viktigheten av det. Vi får også klare meldinger om at de tar treningen og utdanningen sin enda mer alvorlig enn de gjorde før krigen, sier han.

MOTIVERTE: Rune Wenneberg, sjefsersjant i Forsvaret, sier at kampviljen til norske soldater har økt etter krigen i Ukraina.

Han sier det samme blir rapporter fra Heimevernet. Treningene blir tatt enda mer seriøst enn tidligere, og forsvarsviljen er stor.

– Det sier de alle sammen, både HV-soldater i 40-årene og unge gutter og jenter i 19-årsalderen forstår viktigheten av det og er rett og slett mer motivert for å bli de beste soldatene de kan bli, sier Wenneberg.

De unge som skal slåss

Krigen i Ukraina gjør det også lettere å vise de vernepliktige hva det innebærer å være soldat. Det er de unge vernepliktige som skal i strid hvis det blir krig i Norge, understreker Wenneberg.

– Det å være soldat i førstegangstjenesten har aldri vært en folkehøyskolegreie, dette er de soldatene som skal slåss, og det er de forberedt på sier han.

– Vi har gått over til veldig tidlig i deres militære utdannelse å få dem til å forstå hva det innebærer å være soldat. Det gjorde vi før Ukraina-krigen, men krigen bekrefter at det er viktig, sier han.

Tidlig i krigen var det et stort informasjonsbehov blant soldatene, sier Wenneberg. Forsvarsledelsen prioriterte derfor å holde soldatene godt oppdatert på hva som skjedde i Ukraina.

Brutale krigshandlinger

Mediene har vært fulle av bilder og historier fra brutale krigshandlinger. Det snakkes det mye om i Forsvaret.

– De aller fleste klarer å holde seg ganske godt oppdatert selv. Men det er ofte en del rykter og myter som oppstår, og som det er greit å avklare, sier Wenneberg.

Han sier at Forsvaret ikke anser det som en fare at det kan bli for mye fokus på det brutale som skjer i Ukraina.

VAKTHOLD: Norske soldater patruljerer på grensen mellom Norge og Russland på Pasvikelven.

– Den brutaliteten vi ser overfor sivile i Ukraina, er dessverre ikke noe nytt i storkriger. Verden er full av kriger hele tiden, det er bare at denne har kommet veldig mye nærmere oss og er mer tilgjengelig gjennom sosiale medier, sier Wenneberg.

Han sier folk i Forsvaret – både de vernepliktige og i ledelsen – oppfatter det som meningsfullt at Norge bidrar og donerer utstyr og våpen.

Ønske om å gi mer våpen

Forsvaret har en god dialog med politikerne om dette og er forberedt på ytterligere donasjoner, sier Wenneberg. Det diskuteres om Norge skal gi tyngre våpen. Det er noe vi nå ser på, sier Wenneberg.

– Definitivt. Jeg opplever viljen og forståelsen blant folkene våre til å være veldig stor på at dette er systemer som trengs mer i Ukraina enn i Norge nå, sier sjefsersjanten.

Han understreker at det er regjeringen som avgjør dette, og at eventuelle forsendelser ikke blir bekreftet i forkant av sikkerhetshensyn.

Brukte opp ferien i Ukraina

En annen ting det er blitt snakket mye om i Forsvaret, er ønsket om å bidra. Tidlig i krigen ble Forsvaret kontaktet av mange som ville verve seg. Forsvaret oppfordrer ingen til å gjøre det.

– Men mange av soldatene våre er erfarne og handlekraftige folk som har vært i konfliktområder før, og som har lyst til å bidra som privatpersoner, sier Wenneberg.

– Vi har flere som deltar i hjelpeorganisasjoner som arbeider i Ukraina. Jeg har snakket med folk som har brukt opp ferien sin allerede på å være i Ukraina for å bidra humanitært, sier sjefsersjanten.

Gamechanger i nord

Nato og betydningen av å være med i forsvarsalliansen er også noe Wenneberg trekker fram som en snakkis i Forsvaret.

– Vi snakker mye om det med de vernepliktige så de også forstår at vi er en del av historiens sterkeste militærallianse som kommer til å stille opp hvis krigen kommer til Norge, sier han.

– Så snakker vi for tiden mye om det sannsynlige Nato-medlemskapet til Sverige og Finland. Det vil iallfall i nordområdet være en gamechanger og gjøre Nato i nord til noe betydelig sterkere enn det er i dag, sier Wenneberg.

Powered by Labrador CMS