Russisk fallskjermjeger fordømmer krigen i Ukraina

På flyplassen i Paris bryter den tidligere fallskjermjegeren røykeforbudet. Han tar et dypt drag av sigaretten på toalettet, samtidig som han river sitt russiske pass i to og kaster det i do. Sammen med passet går hans militære ID-kort.

Det er Pavel Filatievs siste protesthandling før han snur ryggen til landet sitt for alltid.

Et svik mot egne styrker

Filatiev anklager den russiske militære ledelsen for å svikte sine egne styrker både på grunn av ren inkompetanse og korrupsjon. Filatiev har skrevet boka «ZOV» der han skildrer sine opplevelser fra krigens to første måneder. Han har publisert boka på nettet, og den er delvis gjengitt av den russisk-engelske, uavhengige avisa Meduza.

De tre bokstavene Z, O, V er skrevet på mange russiske lastebiler og stridsvogner, og er et kampsignal.

34-åringen tjenestegjorde i to måneder ved fronten, før han dimitterte av helseårsaker. Han var med på starten av invasjonen og deltok i kampene om Kherson sør i Ukraina.

Les også: Ukraina: Den siste reaktoren ved atomkraftverket Zaporizjzja er stengt

Allerede helt fra start tvilte han på hele operasjonen. Faren hans var soldat, og da han var ung, tjenestegjorde han som russisk soldat i Tsjetsjenia. Han visste at det ikke skulle være rust på våpnene, og at en uniform alene ikke ville hjelpe mye mot vinterkulda.

— Ingen hadde soveposer, og kulda trengte inn til beinmargen, sier han.

Var ikke forberedt

Filatiev forteller at verken han eller hans medsoldater hadde noen anelse om at de ville være en del av en invasjonsstyrke da de ble beordret inn i lastebiler med avslåtte frontlys. Men det gikk raskt opp for dem.

Da han tilbrakte de siste dagene på slagmarken, lovet han seg selv at hvis han overlevde neste runde med innkommende artilleri, ville han fortelle sannheten – uansett hva det måtte koste ham.

Etter flere uker med kamp, ble Filatiev evakuert i midten av april med en skade som nesten kostet ham et øye og etterlot ham med sterke smerter i rygg- og bein.

Vintertrening på Krim-halvøya

Filatiev forteller at hans militære enhet hadde ligget i vintertrening på Krim-halvøya, som Russland annekterte i 2014.

Les også: Russland trekker tilbake styrker etter ukrainsk offensiv i nordøst

23. februar, dagen før invasjonen av Ukraina, mottok enheten hans ammunisjon, og de fikk noe papirarbeid som ga liten mening. Men så begynte det.

— Vi hadde ingen anelse om hva vi gikk til. Vi ble vekket av eksplosjoner. I det øyeblikket skjønte vi at noe alvorlig var på gang. Kanskje en fullskalakrig, forteller Filatiev til nyhetsbyrået AP i Paris.

— Men mot hvem? Og hvorfor og hvordan og til hva – det var ikke klart, legger han til.

Først da de var på vei mot Kherson, forsto de at byen var målet deres. Han trodde da at det var en krig mot Nato. Det tok nesten en uke før han skjønte at fienden var Ukraina.

— Da forsto jeg at dette var total galskap. Jeg ville ikke delta, men jeg ville ikke forlate enheten min heller, forteller han.

Kherson var en av de første byene som falt for russiske styrker i begynnelsen av mars.

Plyndring og kaos

I «ZOV» beskriver Filatiev dagen da enheten hans gikk inn i havnebyen. Han var vitne til at russiske soldater plyndret mat, elektronikk og andre forskjellige varer. Han beskriver en kveld som ble spesielt kaotisk. Enheten hadde da brutt seg inn på et kontor der de fant champagne. Selv endte han opp den kvelden med å bruke et skrivebord som seng.

Filatiev sier at han ikke var vitne til brudd på menneskerettigheter.

Eks-fallskjermjegerens forklaring er ikke bekreftet av uavhengige kilder, men den samsvarer med beskrivelser av invasjonen som er lagt ut på Telegram. Det er historier som er blitt fortalt av familier til russiske soldater. Men hans offentlige fordømmelse av regjeringen som han mener har forrådt soldatene, er ikke dagligdags.

Fikk hjelp til å flykte

Filatiev la ut «ZOV» på det russiske sosiale nettverket VK tidlig i august. Menneskerettighetsorganisasjonen Gulagu hjalp ham med å forlate landet noen uker senere. Organisasjonen sørget også for at han til slutt nådde fram til Frankrike.

— Jeg forsto at ingen advokat kunne hjelpe meg i Russland, sier han med sammenbitte kjever.

Les også: Eksperter: Ukraina har stor suksess – og det er ikke noe Putin kan gjøre

Filatiev sier at den russiske hæren svekkes. De er ikke i stand til å erstatte soldatene som dør, blir såret eller som rett og slett ikke vil kjempe. Filatiev opplever at det russiske militæret ikke lenger har noen standarder for hvem som er skikket til å tjene.

— Det var en 55 år gammel fyr som bare hadde ligget på sofaen sin og drukket øl og sett på propagandaen på fjernsynet. Og de tar denne fyren og setter ham inn i vår fallskjermjegerstyrke, det er en elitegruppe. Og så sender de ham ut til fronten uten noen forberedelser, sier han.

Hjelpeorganisasjonen Gulagu har opplyst at regjeringen har begynt å rekruttere fengselsfanger.

Filatiev beskriver det som en åpen hemmelighet at de fleste soldatene er skuffet over det som skjer i Ukraina, og at flertallet ikke ønsker å delta i krigen.

— Dessverre viste det seg at jeg er den første som sier det høyt, avslutter han.

Russlands siste offisielle oppdatering om militære tap i Ukraina kom 25. mars, da tjenestemenn opplyste at 1.351 var blitt drept og 3.825 såret.

Den britiske forsvarsministeren Ben Wallace anslo nylig at over 25.000 russiske soldater er drept. Når man tar med sårede, krigsfanger og desertører, kommer det totale antallet russiske tap på over 80.000.