Frivillige forsvarte Kherson da russerne kom- nå leter de etterlatte etter svar

Da russiske soldater rullet inn i Kherson 1. mars, var Oleh Sjornik en av om lag 20 sivile ukrainere som forsøkte å hindre dem i å rykke framover.

Utstyrt med lette håndvåpen hadde de ikke en sjanse mot de rundt 100 russiske soldatene.

Soldater fra den ukrainske hæren var ikke å se, og de russiske styrkene tok seg enkelt inn i bydelen Sjumenskij der de ifølge øyenvitner åpnet ild slik at granatsplinter fløy i alle retninger.

Sivile som var på vei til jobb, ble truffet i den korte og intense kampen, og fem mennesker ble drept i en rundkjøring.

Gjemte seg i park

De frivillige, som tilhørte Ukrainas nyetablerte heimevern, forsøkte å gjemme seg bak trærne i en park. Men de ble overrumplet så raskt at de ikke engang rakk å kaste brannbombene de hadde klargjort.

– De hadde ikke tid til å gjøre noen ting, sier Anatolij Hudzenko, som under angrepet befant seg i boligen sin rett ved parken.

Alle ble drept. Dagen etter falt Kherson, kun få dager etter at tusenvis av russiske soldater hadde begynt framrykkingen mot byen fra Krim-halvøya.

I ettertid følte mange innbyggere at det ukrainske militæret hadde latt byen i stikken. Etter at byen ble gjenerobret i midten av november, har de forsøkt å finne en forklaring på hva som skjedde.

Mange spørsmål

For hvorfor ble byens forsvar overlatt til noen få frivillige, som ble stående alene mot de russiske invasjonsstyrkene?

Var det kun et tidlig og mislykket forsøk på motstandskamp?

Var den lille utrente forsvarsstyrken utplassert for å gi Ukrainas hær mer tid til å trekke seg ut og omgruppere?

Eller var Khersons raske fall en følge av forræderi høyt oppe i det ukrainske sikkerhetsapparatet?

Familiene til de drepte har lenge forsøkt å få informasjon fra militæret og regjeringen om hva som skjedde. Men til ingen nytte.

– I denne historien er det flere spørsmål enn svar, sier Svetlana Sjornik, som mistet mannen sin 1. mars.

Nektet adgang til graven

Først etter gjenerobringen har hun kunnet oppsøke sin manns grav. Under okkupasjonen ble folk nektet adgang til gravlunden.

– De var helter. De forsvarte praktisk talt byen med bare nevene, sier hun.

Heller ikke Nadja Khandusenko, som mistet ektemann, en pensjonert politimann, er blitt klokere på hva som skjedde.

– Jeg vet svært lite, sier hun.

Men hun frykter at ektemannen led i minuttene før han døde ettersom en obduksjon har vist at han ble skutt i lungene.

Det gikk tre dager før de etterlatte fikk lov å hente likene, noe som betyr at flere av dem kan ha ligget hardt såret på bakken før de døde.

– Viktig styrke

Ukrainas territorielle forsvarsstyrker begynte å operere like før invasjonen. Det er en styrke bestående av frivillige – deriblant sivile, reservister og tidligere soldater – som rapporterer til forsvarsdepartementet i Kyiv.

Langlesing:

Slik påvirker dronene dynamikken på slagmarken

Til tross for mangel på opplæring og utstyr har styrken spilt en viktig rolle i krigen. Det var deres fortjeneste at Kyiv ikke ble okkupert, ifølge Mykhajlo Samus i den ukrainske tenketanken New Geopolitics Research Network.

– Når en russisk sabotasjegruppe kommer inn i en by, forventer de å møte sivile, men i stedet møter de en masse mennesker med kalasjnikover, og det var en katastrofe for russerne, sier han.

– Burde ødelagt bruer

Den frivillige styrken var imidlertid ikke i stand til å hindre russerne i å innta Kherson.

Byen ligger i et flatt område med store myrområder og lite skog. Den har få naturlige barrierer som kunne hindret framrykking fra Krim-halvøya, som ligger like sør for byen, og som ble okkupert og annektert av Russland i 2014.

Før den russiske invasjonen hadde Ukraina kuttet vannforsyningene til Krim, noe som gjorde at de var viktig for Russland å få kontroll over byen.

At framrykkingen gikk så raskt, skyldes også at ukrainske styrker unnlot å ødelegge viktige bruer, mener ukrainske tjenestemenn, deriblant Khersons ordfører Ihor Kolykhajev. Men han erkjenner samtidig at han ikke er noen militær ekspert.

Ifølge en talsmann for den ukrainske hæren, major Oleksandr Fedjunin, var militærets raske tilbaketrekking til byen Mykolajiv viktig.

– Tilbaketrekkingen sikret av soldatene overlevde og sørget for at fienden ikke fikk et overtak i luften, sier Fedjunin.

Kollaboratører?

Samtidig har Khersons raske fall ført til spørsmål om det fantes ukrainske kollaboratører som hjalp russerne.

– Russland hadde agenter som infiltrerte ukrainske sikkerhetsstyrker, og Kyivs opprenskning var langsom og ineffektiv, mener Orysja Lutsevytsj, leder for Ukraina-forumet ved tenketanken Chatham House.

– Forræderiet kostet mange mennesker livet, legger hun til.

Den 1. april ble to ansatte i den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU sparket av president Volodymyr Zelenskyj. Blant dem var lederen for SBUs avdeling i Kherson. Begge mistet sin militære grad som generaler og ble anklaget for å ha brutt troskapseden de hadde avlagt.

Zelenskyj sa også at de to eksgeneralene hadde problemer med å vite hva som var deres fedreland.

– Jeg har ikke tid til å håndtere alle forrædere, men de kommer til å få sin straff, sa presidenten.

En person som jobbet som assistent for en av dem, er også pågrepet og anklaget for å ha levert kart over minefelt og for å hjelpe russerne med å samordne de russiske flyangrepene.

Standhaftig motstand

Den russiske okkupasjonen av Kherson varte i åtte måneder. Men soldatene møtte hard motstand fra den gjenværende sivilbefolkningen.

Russisk-innsatte ledere ble utsatt for angrep, og bomber ble utplassert. I begynnelsen deltok også flere hundre mennesker i fredelige demonstrasjoner mot de russiske styrkene.

Etter hvert innførte Russland russiske rubler som valuta, etablerte russiske mobilnett og kuttet ukrainske TV-sendinger. Demonstrasjoner ble forbudt.

Som i andre okkuperte ukrainske områder ble lokale ledere som nektet å samarbeide, bortført. Blant dem var Khersons ordfører.

Innbyggere har også fortalt at de ble innesperret, banket opp, påført elektriske støt, avhørt og truet med å bli drept. Mishandlingen skjedde på minst fem steder i byen, samt på fire andre steder i andre deler av fylket.

Lidelsene fortsetter

Kherson var også ett av fire ukrainske fylker som Russland erklærte som annektert i slutten av september. Det vil si at russiske myndigheter anser dem som russisk territorium.

Kun få uker senere ble imidlertid de russiske styrkene tvunget til å trekke seg ut av byen. De etterlot seg landminer og bombefeller, ødelagte butikker og restauranter, samt en traumatisert befolkning.

Etter dette har russiske styrker, som nå befinner seg på den andre siden av elven Dnipro, innledet harde og jevnlige beskytninger av byen. Dermed fortsetter traumene for lokalbefolkningen.

I Lilac-parken er det satt opp et lite minnesmerke som hedrer de frivillige som ble drept der. Kranser, noen gule roser og en plakett er festet til en trestamme og et kors, med det ukrainske flagget på toppen.

«Den 1. mars 2022 ble de som kjempet for det territorielle forsvaret tatt med til himmelen», står det på plaketten.