En rest av Norge

​– Her har jeg sittet i mange timer og speidet utover piggtråden. Vi hadde 12 timers vakter hvor tiden kunne gå fryktelig sakte. Jeg er overrasket over hvor mye som fortsatt står igjen fra den norske leiren, sier Thomas Høisæter.

Det er 15 år siden han bodde i Camp Lebane noen kilometer nord for Pristina. Nå klatrer han opp det eneste vakttårnet som fortsatt står igjen.

Flere trappetrinn mangler, og den grønne malingen henger i store flak. Gulvet gir etter når man legger vekt på det. Men Høisæter er bestemt på å komme seg til topps.

– Rett på nedsiden gikk joggeløypa rundt leiren. På plassen bortenfor trente vi på massetjeneste med molotovcocktailer, steinkasting og markører. Det kunne gå en kule varmt iblant, men det var god forberedelse for den gangen det smalt på ordentlig, sier Høisæter.

Fabrikk

Tusenvis av norske soldater var innom mellom 1999 og 2004, da leiren ble forlatt. Nå er området tatt i bruk av en stor fabrikk.

– Her lå området til Task Group 1 hvor vi klargjorde for oppdraget i Caglavica. Og her er sykestua hvor jeg ble sendt med hjernerystelse etter opptøyene, peker Høisæter.

Han forteller om det oppblåsbare bassenget som var et populært velferdstilbud og kirka som serverte vafler på søndager. Nå er det bare steinhellene i gulvet igjen. Men like bortenfor står noe som ikke er mulig å ta feil av.

– Her har vi selve kronjuvelen. Dette er bardisken på Little Norway, sier Høisæter.

De eneste gjestene denne dagen er tre løshunder som døser i sola.

Endret.

Vi går ut av fabrikkområdet som fortsatt er omgitt av rusten piggtråd satt opp av norske soldater. Utenfor porten står de små sjappene hvor det ble solgt piratkopierte-CD-er til soldatene. Høisæter kikker inn vinduene på et av de gamle skurene.

– Både gjerdet og porten er den samme, og fortsatt står det igjen bygninger fra den norske leiren. Det er ganske utrolig. Kosovo har endret seg enormt mye de siste 15 årene. Jeg kjenner meg nesten ikke igjen andre steder. Men i Camp Lebane strømmer minnene på.