Den delte byen

​– For noen dager siden begynte to serbere og albanere å slåss i gata her. Tidligere hadde folk involvert seg i slåsskampen etter etniske skillelinjer. Denne gangen var det ingen som blandet seg inn. Det er et godt tegn, sier Dragan Jocic.

Han er fransklærer og jobbet tidligere som oversetter for Nato-styrkene i Kosovo Force (KFOR). Fra leiligheten i Mitrovica ser han ned på broen som skiller den serbiske og albanske delen av byen. I dag krysser folk elva Ibar som om det var den mest naturlige ting i verden. Slik har det ikke alltid vært.

OPPRØR

17. mars 2004 brøt det ut voldelige opptøyer etter at albanske barn druknet i elva som deler Mitrovica i to. Serberne ble beskyldt for å ha forårsaket dødsfallene. I løpet av kort tid ble serbiske helligdommer og boligområder angrepet av rasende folkemengder. Hendelsen i byen var gnisten som fikk store deler av Kosovo til å eksplodere i et voldelige opprør, hvor norske soldater spilte en sentral rolle i å beskytte serbiske sivile.

– Dessverre var ikke alle KFOR-landene like flinke til å beskytte sivilbefolkningen. I 2004 var franske soldater stasjonert her i byen. De gjorde ingenting da en kirke i nærheten ble angrepet. I en annen landsby forlot ikke soldatene leiren sin mens landsbyen ble brent, forteller Jocic.

Broen har blitt et viktig symbol på et splittet land. På den ene siden vaier serbiske flagg fra balkongene og bilene har serbiske skilter. På den andre siden er det albanske flagg og symboler som dominerer. Selv om det er mulig å krysse til fots er broen stengt med sementblokker for å hindre kjøretøy. Bevæpnet italiensk militærpoliti vokter broen. Det er flere potensielle skjær i sjøen for en fremtidig fredelig sameksistens mellom folkegruppene i Mitrovica.

GRENSEJUSTERING?

– Det store spørsmålet nå handler om grensejustering. KFOR har ingen rolle i dette, men følger med fordi det kan påvirke sikkerhetssituasjonen. Mange er sterkt knyttet til Serbia og håper å bli gjenforent med hjemlandet. Offisielt er det ingen grenser. Serbia anser fortsatt Kosovo som en provins, forteller oberst Vincenzo Grasso fra Italia.

Han er presseoffiser og talsmann for Lorenzo D'Addario som leder KFOR-styrken.

Nord i Kosovo er det fire kommuner med serbisk flertall. Det har vært diskutert en justering av grensen som gjør at disse blir innlemmet i Serbia. I enkelte av forslagene har elven Ibar blitt foreslått som ny skillelinje. En annen utfordring er Kosovos beslutning om å omgjøre sikkerhetsstyrkene som kalles Kosovo Security Force til en regulær militæravdeling.

– Det vil ikke påvirke KFOR-oppdraget direkte, men det kan likevel skape et anspent forhold til Serbia, sier Grasso som tidligere har tjenestegjort i Kosovo som sjef for en italiensk stridsgruppe vest i landet.

– Før måtte vi fysisk beskyttet alle serbiske kirker og klostre. Nå har politiet i Kosovo overtatt ansvaret. Selv om det har vært 20 år med en relativ stabil situasjon så trengs vi fortsatt. Det er ikke satt noen sluttstrek for KFORs oppdrag, forklarer han.

BINDE SAMMEN

Vi krysser den nyoppussede broa som ble åpnet i 2001. En jevn strøm mennesker med handleposer i hendene kommer og går. Italiensk militærpoliti med dyre solbriller lener seg avslappet mot pansrede kjøretøy. For 15 år siden var situasjonen langt mer spent. Da samlet store folkemengder seg på begge sidene av broen. Nato-styrker måtte bruke tåregass og gummikuler for å hindre sammenstøt. Likevel ble minst åtte personer drept i skuddvekslinger mellom serbere og albanere.

– Det var blodige dager. Men vi prøver å legge denne tiden bak oss. Jeg håper de etter hvert fjerner sperringene på broa, sier Dragan Jocic.

– Broer burde binde sammen, ikke splitte.