Meninger
– Portforbudsfella for Forsvaret
En diskusjon i stortingssalen om portforbud kan få én positiv følge: En klargjøring av hva Forsvaret kan og skal brukes til, skriver Aslak Bonde.
Publisert
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Høringsfristen for regjeringens notat om portforbud gikk ut i helgen, men justisdepartementet har latt noen høringsinstanser få forlenget frist. Det kommer derfor til å ta noe tid før vi får vite om det faktisk blir fremmet et forslag om å åpne opp for portforbud i krisesituasjoner. Sannsynligheten nå er størst for at det aldri kommer et forslag til Stortinget. Opposisjonspartiene har allerede sagt nei, og det er også adskillig motstand i regjeringspartienes stortingsgrupper.
Mulig hastebehandling
Om regjeringen velger ikke å fremme forslaget om portforbud, blir det antageligvis liggende mer eller mindre klart i departementet. Dersom det skulle oppstå en situasjon der regjeringen mener det er akutt behov for å innføre portforbud, ville det være mulig å fremme forslaget for hastebehandling. Dersom Stortinget er samarbeidsvillig, trengs det ikke mange dagene på å få vedtatt en ny lov på riktig måte.
Det er nemlig en generell stemning i politikken for at det må være mulig å myke opp litt av de sterke skillene mellom politiets og Forsvarets oppgaver.
Dersom det skulle skje, vil diskusjonen nesten bare dreie seg om selve portforbudet, og ikke i særlig grad om hvordan det skal håndheves. Det vil kunne bli hevdet i debatten at forslaget har vært ute til høring, at noen av høringsinstansene er blitt lyttet til og at forslaget følgelig har en viss demokratisk forankring. Det vil bli en stopp og kjør-behandling som Stortinget aldri tidligere har forsøkt seg på.
Mulig «felle»
For spørsmålet om bruk av Forsvaret som håndheve av portforbudet kan en slik prosess representere en felle. Det er nemlig en generell stemning i politikken for at det må være mulig å myke opp litt av de sterke skillene mellom politiets og Forsvarets oppgaver. Etter 22. juli er den formelle avstanden blitt kortere. Ingen stusser lenger over at Heimevernet hjelper til ved grensekontrollen på Gardermoen og ved Svinesund, og alle priser Forsvarets innsats i redningsarbeidet etter leirskredet på Gjerdrum.
Ettersom både sivile og militære kapasiteter blir mer spesialiserte og delvis mer teknologiske, er det logisk at politiet og Forsvaret bistår hverandre. Det ville eksempelvis vært veldig rart om man ikke kunne ha brukt Forsvarets droner og operatører for å hjelpe til da man lette etter overlevende i Gjerdrum.
Denne generelle stemningen kan lett lede til at det i en hastebehandling av et portforbudsforslag i Stortinget ikke blir reagert på, i tilfelle regjeringen foreslår at politiet skal få bistand av militære styrker til å passe på at portforbudet respekteres.
Det vil være ytterst lite rom for prinsipiell tenkning i en situasjon der krisen oppfattes som så akutt at regjeringen haster til Stortinget for å skaffe seg et nytt og kraftig verktøy.
Betenkelig
I dagens rolige klima, er det ikke vanskelig å se hvor prinsipielt betenkelig det vil være å åpne opp for at militære styrker skal utøve politimakt. Når Heimevernet brukes ved grensen, er det tross alt i tråd med Forsvarets ultimate oppgave: Å passe på at trusler ikke kommer inn i landet.
Dersom folk i grønn uniform brukes til å straffe bare én eneste én som bryter et portforbud, brukes militære styrker mot sitt eget folk. Legitimiteten svekkes kraftig.
I dagens rolige klima, er det ikke vanskelig å se hvor prinsipielt betenkelig det vil være å åpne opp for at militære styrker skal utøve politimakt.
Risikoen for en slik prinsipiell utglidning er såpass stor at det kanskje hadde vært en fordel at regjeringen fremmet forslaget om portforbud nettopp på et tidspunkt der det er mulig å føre nøkterne og balanserte diskusjoner.
Slik det ser ut nå, ville det bli nedstemt, men debatten kunne ha vært nyttig. Spesielt for Forsvaret.
