Nytt norsk supermissil: – Ikke sikkert det er en fordel

I forrige uke ble det kjent at eksportsuksessen Naval Strike Missile (NSM) skal få en arvtager. Missilet, som er navngitt Super Sonic Strike Missile (3SM) Tyrfing, er prosjektert å bli ferdig i 2035.

Ifølge direktør i Kongsberg Defense & Aerospace Eirik Lie trenger Norge det nye missilet for å holde tritt med den teknologiske utviklingen. 

– Det er veldig positivt at Norge og Tyskland sammen tar dette initiativet, og setter i gang en utvikling på en ny type missil, sier Lie til Forsvarets forum.

I motsetning til NSM, er motoren i missilet av typen ramjet, som kjennetegnes ved at den ikke har tradisjonelle deler som kompressorer eller turbiner.

Den virker effektivt i høy hastighet, når luften presses inn og blir komprimert. Denne komprimerte luften blandes med drivstoff og tennes, noe som gir kraftig framdrift.

3SM og NSM i samarbeid

Den eldre NSM og den nye 3SM er ment til å utfylle hverandre, og jobbe sammen.

– NSM og 3SM vil fungere komplementært. Mens NSM er utviklet for fartøy med en bestemt rekkevidde, betyr det å være komplementære at det er hensiktsmessig å utstyre et fartøy med begge missiltyper. Dette vil muliggjøre løsning av et bredere spekter av oppdrag, sier Lie.

Det nye missilet vil ha en betydelig større rekkevidde enn det tidligere NSM-missilet. Nøyaktig hvor mye lenger, ville ikke Lie gå inn på.

Missilet, som skal ha en avansert sensorpakke bestående av en rekke sensorer, radarer, og infrarød teknologi, skal primært ha fokus på maritime mål, men kan også potensielt bli brukt til landmål, ifølge Lie.

– Det er viktig at vi utvikler våpen best egnet for de truslene som eksisterer på 2030-tallet og fremover. Da utvikler man noe for en situasjon som er i utvikling, og det er jo en del av dette prosjektet, konkluderer han.

– Direkte trussel

Tor Ivar Strømmen, forsker ved Sjøkrigsskolen, er skeptisk til at Norge skal utstyres med missiler som kan oppfattes som angrepsvåpen.

– Våpen, som disse, utgjør en direkte trussel mot russiske strategiske og til og med eksistensielle interesser. Altså ikke bare mot russiske fartøyer som blir involvert i operasjoner mot Norge, eller mot allierte operasjoner i våre egne farvann, men også mot russiske fartøyer ved hjemmebasene deres og mot den infrastrukturen Russland har som understøtter disse, sier Strømmen.

– Sånn sett så tilfører det oss en evne til å angripe Russland. Det er ikke nødvendigvis sikkert at det er en fordel. Det betyr at vi tilfører forsvaret en offensiv kapasitet, som betyr at Russland kan ende opp med å vurdere oss annerledes, sier han.

Avskrekking

Norges satsing på 3SM-satsingen vil ifølge Strømmen direkte true Russlands strategier i områdene rundt Norge. 

– Disse våpnene vil tilføre Norge kapasitet til å direkte true Russland sine eksistensielle strategiske kapasiteter i våre nærområder. Det vil gi oss økt evne til å avskrekke Russland fra å bruke makt mot Norge alene, og vil derfor gi oss økt politisk handlingsrom i en slik bilateral situasjon gjennom økt evne til å eskalere. Samtidig, det som faktisk er viktig for Russland i vår region er først og fremst den strategiske avskrekkelsen av USA, sier han.

– Dette er kapasiteter som er altavgjørende for dem, så hvis vi potensielt truer disse, så må de reagere, sier Strømmen.

– Slike våpen på norske hender gjør at de må angripe oss først og kontant dersom de tror de vil komme, eller allerede er i væpnet konflikt med USA. Så i en stormaktskonflikt, som er det mest sannsynlige scenarioet for krig i vår region, så vil slike våpen ikke avskrekke Russland fra å angripe oss - de vil tvert imot gjøre det maktpåliggende å angripe oss – og gjerne preventivt.

Les også: 

Norge utvikler «supermissil»