UKRAINSKE MINNER: Sveriges kong Carl XVI Gustaf fortalte i årets juletale om sterke opplevelser fra egne besøk i Ukraina. Her deltar kongen få uker etter Russlands invasjon på en standard overlevering ved Livregmentets husarer i Karlsborg K3.Foto: Jimmy Wixtröm, Aftonbladet, TT.
Personlig kongehilsen til svensk by i Ukraina
En vei Sveriges konge åpnet i Gammalsvenskby i 2008, er blant krigens ødeleggelser i Kherson-provinsen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mens kong Charles
III nevnte Jesus, men ikke Ukraina i sin juletale til britene, var kong Carl
XVI Gustafs utgangspunkt nettopp krigen som fikk Sverige til å søke
Nato-medlemskap.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Den svenske kongen
sa ikke noe om Nato-prosessen, men pekte direkte på den lille havnebyen med det
nesten utrolige navnet øst for Kherson.
—Jeg vil sende en
spesiell hilsen til innbyggerne i Gammalsvenskby: Mine og min families tanker
er hos dere – og alle deres landsmenn, sa kongen.
Har du ikke hørt
om byen før, så les navnet langsom et par ganger til. Det skal fortsatt bo et
par hundre innbyggere med svenske familierøtter der.
Årets julehilsen ble tatt opp fra ett
av morens rom på slottet i Gamla stan i Stockholm. Det som var prinsesse
Sibyllas leilighet på det kongelig slott er i dag kongeparets representasjonsleilighet.
Svenske tradisjoner bevart
Kongen poengterte at det bare er «hundra mil fågelvägen» fra Stockholms slott til Ukraina. Det
er under halvparten av elven Dneprs lengde, der den kryper inn i Ukraina fra
Svartehavet, åler seg videre nordover forbi Kyiv, inn i Belarus og ikke gir seg
før den er godt inne i Russland.
Kherson er den første store byen fra
Svartehavet og inn i Dnepr. Kampen om den viktige havnebyen har vært
symboltung, både ved russernes overtagelse i våres og da ukrainerne vant den
tilbake i november.
Få mil videre langs elven ligger
Gammalsvenskby, som også har opplevd okkupasjon, store ødeleggelser og
gjenerobring i år. I sin tale viste kong Carl Gustaf til at krig og andre
prøvelser ikke er noe nytt i byens historie.
Svenskene kom hit etter å ha blitt
jaget fra øya Dagö i Østersjøen på 1700-tallet.
— Gjennom århundrene har de tålt harde
prøvelser som kriger og tvangsflyttinger. Likevel har de klart å bevare sine
svenske tradisjoner, sa kongen i sin juletale.
Sammen med
dronning Sylvia besøkte han Gammalsvenskby i 2008. I byens kirke
sang et kor salmer «på ålderdomlig svenska».
Tekstene og melodiene er ført videre gjennom generasjoner.
— Det er et sterkt minne som jeg har båret med meg siden. Den russiske
aggresjonen mot Ukraina har rammet landsbyen hardt. Veien jeg innviet på
statsbesøket er ødelagt. Strøm, vann og drivstoff er mangelvare. Det føles
tungt å tenke på dette, sa kong Carl Gustaf.
Svensk-ukrainsk
helgen
Kongen gikk også lengre tilbake i tid,
både med Ukrainas historie og sitt eget forhold til landet. Han berørte
indirekte elementer i den historiske tilhørighet som president Vladimir Putin bruker for
å rettferdiggjøre krigen.
— Første gang jeg var i Ukraina, var det
fortsatt en del av Sovjetunionen, sa den svenske statssjefen, som er både
konge, general og admiral.
Den gangen besøkte det svenske kongeparet Sofia-katedralen i Kyiv. Der
er den svenske prinsessen Ingegerd gravlagt. Hun var datter av sveakongen Olof Skötkonung
og ble gift med storfyrsten Jaroslav av Kyiv i 1019.
Da er vi tusen år tilbake i tid, uten at det ødelegger prinsesse
Ingegerds betydning for svensk-ukrainske bånd i 2022. Årsaken er at hun senere
ble kjent som en helgen, og kalt Saint Anna.
— Hun ble en historisk skikkelse og er fortsatt i dag et bindeledd
mellom våre land, sa Sveriges konge.
Ukrainsk jul
Han viste til at det feires jul også i
Ukraina.
— Men for mange som bor der er det
mørkt, kaldt og vanskelig. Deler av samfunnets infrastruktur er slått ut. Folk
er blitt drept, skadet og utsatt for forferdelige lidelser.
Svenskene ligger foran nordmenn
og dansker i løypa – i hvert fall med når monarkene holder sine TV-sendte taler
til folket.
Kong Harald venter til nyttårsaften og
dronning Margrethe hilser danskene 1. januar.
Kongeliges juletemaer varierer
Det kan være en stor forskjell på
jule-og nyttårstaler i Skandinavia og Storbritannia. Det viser de to som
allerede har meddelt sitt budskap, ikke bare fordi dronning Elisabeth nylig
gikk bort.
I sin aller første juletale som
britisk statsoverhode kom ikke kong Charles nærmere krigstematikk enn «det uselviske
engasjementet til våre væpnede styrker og nødetater som jobber utrettelig for å
holde oss alle trygge».
Russlands invasjon i Ukraina var
derimot ikke bare et sentralt element i kong Carl XVI Gustafs 50. juletale til
svenskene. Det vil være svært overraskende hvis ikke kong Harald og dronning
Margrethe også vier krigen oppmerksomhet.
Den svenske kongen siterte fra salmen
«Deilig er jorden», og kong Harald har Bibelen på sitt kontor på slottet.
Dronning Margrethe er den av de skandinaviske monarkene som har markert en
kristen tro tydeligst.
Det er likevel ikke grunn til å vente
noe tilsvarende dette fra britenes nye monark:
— For noen år siden var jeg i stand
til å oppfylle et livslangt ønske om å besøke Betlehem og Fødselskirken. Der
gikk jeg ned i krybbens kapell og stod i taus ærbødighet ved Sølvstjernen på
gulvet, som markerer stedet for vår Herre Jesu Kristi fødsel. Det betydde mer
for meg enn jeg kan uttrykke å stå på det stedet der, som Bibelen forteller
oss, «Lyset som er kommet til verden» ble født, sa kong Charles.