Etter ett år til kai, seiler KNM Maud igjen

Humøret er ikke til å ta feil av. Selv om logistikkskipet ikke seiler lenger unna enn i Bjørnafjorden sør for Bergen hvor Sjøforsvaret har sin hovedbase, sitter smilene løst. Endelig kan besetningen gjøre det de har mest lyst til – å være på havet.

Riktignok kan ikke skipet dra lengre enn i områdene rundt Haakonsvern og Bergen. Det er fortsatt et forbud for Maud, som kun kan drive trening i nærliggende og rolige omgivelser inntil videre. Først når besetningen består en sikkerhetsmønstring kan skipet dra ut i verden.

Men det siste året har det 183,7 meter lange logistikkfartøyet ligget til kai på Ågotnes utenfor Bergen og Haakonsvern. I august 2019 ble det oppdaget såpass mange avvik og feil at det ble besluttet at skipet fikk seilingsforbud.

– Ikke overrasket

Tolv måneder senere er det meste rettet opp i tilfredsstillende grad, og dermed er Maud tilbake på havet. Skipssjef Thorvald Dahll er glad for at skipet endelig kan seiles med.

– Man merker at stemningen er god om bord og at motivasjonen er på topp. Det føles godt å være ute å seile igjen, sier kommandørkapteinen og speider utover fjorden i strålende solskinn.

Markøren faller i vannet. Mannskapet haler den om bord i Sjøbjørnen.

Like hyggelig var det ikke et drøyt år tidligere. Dahll var den som tok beslutningen om å gå til kai i august i fjor. Etter at skipet ankom Norge 29. mars 2019 oppdaget skipssjefen og hans besetning flere og flere avvik.

– Dette begynte allerede da fartøyet var under bygging. Vi i besetningen har vært med på prosessen underveis, og har vært i Sør-Korea flere ganger. Vi avdekket etterhvert såpass mye at jeg ikke lenger var «happy» med å ha ansvaret for folk om bord, sier han.

Dahll ble ikke overrasket over at skipet fikk seilingsforbud.

– I første driftsår er det helt vanlig at man oppdager feil og mangler. Denne gang var det nok til å legge Maud til kai, forteller Dahll.

Krevende tider

Selv om KNM Maud sto stille i et år, var det full aktivitet på skipet. Fagfolk har kommet og gått for å klargjøre logistikkfartøyet igjen. Flere kontingenter med vernepliktige har både rykket inn og dimittert uten å få seile.

– Det var en krevende tid, og det hjalp ikke at koronaviruset kom på toppen av det hele. Men besetningen skal ha skryt for å ha stått i dette, sier Dahll.

Les også:

KNM Maud blir ikke fullt operativ før i 2021

Thorvald Dahll ble i 2013 ansatt som skipssjef for Maud, allerede før det var bestilt. I løpet av disse sju årene har det vært flere skuffelser. Fartøyet skulle bli overtatt av Sjøforsvaret i mars 2016, men det skjedde først i november to år senere. I tillegg kom seilingsforbudet for et drøyt år siden.

– Det har vært noen spennende år på både godt og vondt. Heldigvis har jeg alltid hatt troen på at det skal bli bra til slutt. Besetningen lever, ånder og brenner for båten. På disse årene har vel bare en eller to gitt seg på Maud, viser han til.

Skryter av samholdet

Blant dem som har vært med en stund er Ida Beinset, som først gjennomførte førstegangstjenesten sin ombord i Maud. Hun fikk være med på reisen fra Sør-Korea til Norge, men også det mindre glamorøse gjenopprettingsprosjektet det siste året. Først utvidet hun tjenesten til 18 måneder før hun fortsatte som ansatt.

– Jeg har trivdes veldig helt siden jeg kom hit i november 2018. Personlig ble det bare mer å gjøre på Maud når vi lå til kai, men samholdet gjorde at jeg ønsket å bli her videre, sier Beinset, som jobber med logistikk.

Hun bekrefter at den sammensveisa gjengen er glade for å komme på sjøen igjen.

– Det er et godt miljø her. Nå har vi også tatt opp igjen et heiarop, så det er god stemning her, smiler hun.

Forsvarets forum besøkte KNM Maud i Sør-Korea:

– Mann, brann, vann!

Før KNM Maud kan seile til Norge må mannskapet testes.

Skal opp til «eksamen»

Nå er det oppøving for mannskapet som står på programmet. Besetningen trenes opp før de skal opp til eksamen og mønstres. På Maud gjennomføres hver dag nye øvelser.

Når Forsvarets forum er til stede faller dukken Oscar over bord. Mannskapet rykker ut med sjøbjørnen, som er en lettbåt, for å plukke opp den iskalde figuren, før sanitetsavdelingen overtar. Det øves også på andre ting som de vil bli testet på av personell fra Sjøforsvarets sikkerhetssenter.

Besetningen er i ferd med å etablere puljer, slik at det på sikt er en pulje på jobb og en som har fri. Pulje 1 skal mønstres først, hvor Pulje 2 skal etter planen gjennomgå samme oppøving til våren.

Mens Thorvald Dahll er sjef for den første gjengen, er Torfinn Sørensen i gang med opplæring for å bli den andre skipssjefen. Dermed blir lederansvaret på Maud fordelt på Dahll og Sørensen.

– Nå skal jeg lære mest mulig om fartøyet, og være klar til vi skal mønstres før sommeren. Frem mot nyttår skal jeg lære av Thorvald om hvordan det er å være skipssjef på Maud.

Sørensen sier han fikk stillingen på et gunstig tidspunkt.

– Jeg er veldig heldig. Jeg har sluppet utfordringene, og for meg var det luksus. Samtidig skal de som har vært her en stund ha honnør for å ha dratt lasset, skryter Sørensen.

Natos maritime styrke

Består de mønstringen, skal de delta i øvelsen Flotex i november i Nord-Norge. Deretter rettes fokus mot ytterligere opptrening i Plymouth i England. Da skal Maud gjennom FOST (Fleet Officer Sea Training), som er et fire ukers opplegg i slutten av mai.

Les også:

Hadde Maud kommet i 2016, hadde hun blitt sendt til Middelhavet

– Jeg forventer at vi får mye kjeft, men det vil bli god trening. Det er 20-30 stykker som skal inspisere alt vi gjør, sier Dahll.

Og når FOST er gjennomført i England, er Maud endelig operativ. Planen er å slutte seg til Natos stående maritime styrke, også kalt SNMG-1. Forhåpentligvis uten flere skjær i sjøen.

Men fortsatt må skipssjefen forklare skeptikere hvorfor KNM Maud kan bli en viktig ressurs for Norge.

– Mange tror vi bare skal gi etterforsyninger til fregatter. Men det stemmer ikke. Vi kan bistå der det trengs. Om politikerne ønsker det kan vi bli sendt til kriseområder rundt om i verden. Mulighetene er mange. Det gjelder å lære og bruke Maud. Da vil vi bli en kjempenyttig ressurs, sier Dahll.