RØYKDYKKER: Åmund Harnes (19) er med på seilas for første gang på fregatten KNM Fritdjof Nansen.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Førstereis på de syv hav
NORFOLK (Forsvarets forum): Åmund Harnes (19) gikk nesten glipp av lunchen da han så et amerikansk hangarskip passere KNM Fridtjof Nansen for første gang.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Dette er den beste meniglugaren om bord, utbryter Åmund Harnes.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Seks køyesenger er stuet inn i den lille, vindusløse kahytten. Minner fra livet på utsiden pynter den ene veggen: et postkort fra Azorene, en modell av en gammel seilskute.
I flere av sengene står madrassene på høykant, for å lufte dem, og hindre muggen i å trives for godt.
Fregatten KNM Fritdjof Nansen ligger til kai i Naval Station Norfolk i den amerikanske delstaten Virginia. Dette er verdens største marinebase. Mer enn 200.000 mennesker – soldater, sivile og deres familiemedlemmer – holder til her.
Langs pirene ligger kryssere, jagere, forsyningsskip og ubåter. Og hangarskipet USS Harry S. Truman. KNM Nansen er i USA for å delta i såkalt kooperativ deployering sammen med det amerikanske monsterskipet.
Villig til utenlandsoppdrag
Truman er et 333 meter langt atomdrevet fort. Om bord er det plass til rundt 90 fly. Under deployering jobber 5000 mann på skipet.
Å se et av de gigantiske fartøyene for første gang gjorde inntrykk på den norske 19-åringen.
– Det er første gang jeg har blitt stående på broen lenger enn det jeg må. Jeg gikk nesten glipp av lunchen. Jeg sto og nistirrret i 25 minutter, forteller Harnes.
Det skjedde tidligere i høst, bare noen måneder etter at Harnes møtte opp til førstegangstjeneste i april. Da hadde den unge rekrutten ingen anelse om at han snart skulle tilbringe flere måneder av tjenesten i utlandet.
– Den så jeg ikke komme. Jeg hadde veldig lyst til å komme på fregatt, sier han.
På rekruttskolen fikk de vernepliktige spørsmål om de var villige til å reise utenlands på oppdrag. Det var ikke et vanskelig valg for Harnes.
– Jeg skrev at jeg var villig til å dra utenlands, men jeg hadde ikke troen på at jeg skulle få bli med. Vi lå én måned til kai. Så var det over til USA, sier han.
Røykdykker
Det er Harnes første seilas som soldat, men han er ikke uten erfaring fra havet
– Familien har hytte ved vannet, og jeg har vært en del ute med båt. Jeg har alltid hatt interesse for det, forteller han.
Dermed hadde han også høye forventninger til turen, da han skjønte hvor det bar.
– Jeg tenkte at det ville bli dritkult. Jeg er storfornøyd. Det har vært råkult.
Til daglig har Harnes firetimersvakter som utkikksmann og rormann på broen. Ellers har han dekksarbeid. Han har også ekstra ansvar som røykdykker, dersom båten skulle bli utsatt for havari.
Når alarmen går over PA-anlegget, må Harnes i all hast komme seg til en av skutas fire havaristasjoner. Der må han ta på seg den varmebeskyttende røykdykkerdrakten.
– Det er alltid worst case-øvelse. En skikkelig brann, som er vanskelig å slukke, sier han.
Sertifisering
KNM Fridtjof Nansen skal seile sammen Carrier Strike Group 8 (CSG 8) i den amerikanske marinen. Flåten ledes av flaggskipet USS Harry S. Truman fire måneder. Harnes skal være med på to av dem, før fregatten skifter mannskap.
Tidligere i høst har Nansen gjennomført sertifiseringsøvelsen «Composite Training Unit Exercise» (C2X) sammen med CSG 8. Siden slutten av av oktober har fregatten ligget til havn i Norfolk. Snart skal den ut på sjøen igjen, men når og hvor flåtegruppen skal på tokt er foreløpig ikke offentliggjort.
Mange om bord på Nansen kunne gjerne oppleve varmere strøk enn fregatten vanligvis seiler i.
– Det hadde vært bra for Forsvaret om vi dro til norskekysten, men kanskje ikke så bra for oss, sier Harnes.
– Nesten internett
Etter å ha lagt øvelsen bak seg, ser Harnes frem til å dra ut på reelle oppdrag. Hvor flåten skal seile blir ofte avgjort på kort varsel, med utgangspunkt i hvor amerikanske myndigheter mener at det er behov. Det kan betyr at Nansen ender opp i farvann omgitt av geopolitiske spenninger.
– Jeg har tenkt på det. Det er bra at vi får bidra, at vi faktisk hjelper til med noe. Det betyr veldig mye å kunne være med på denne innsatsen, sier Harnes.
Selv om farkosten kan ende opp i brennbare områder, er ikke Harnes veldig bekymret for sikkerheten.
– Jeg er ikke like utsatt som en infanterist i Irak. Jeg har gjort meg noen tanker rundt det. Vi føler oss veldig trygge. Med én gang vi går ned fra broen, glemmer jeg litt det vi holder på med. Det blir spennende å teste ut det vi har øvd på. Men jeg har ikke noe ønske om å dra i krig, sier han.
– Føler du at du er godt nok forberedt?
– Jeg føler at jeg fyller rollen godt. At jeg kan gjøre det jeg skal i slike sammenhenger. Selv om jeg er ny, er det mye erfaring om bord. Jeg er ikke redd for at vi er for lite trent.
–Hva tenker familie og venner hjemme? Er de bekymret?
– Jeg tror ikke helt at de har skjønt det. Jeg har ikke hørt noe hjemmefra om at de er bekymret. Jeg tar det veldig rolig. Det er veldig trygt med en hangarskipstyrke.
Kontakten med folk i Norge foregår over skipets nett, som stort sett fungerer som det skal.