Nyheter
Forsvarets klimamål: Redusere utslipp fra operativ virksomhet med 20 prosent
For første gang har forsvarssektoren tallfestet et mål om utslippsreduksjon. De sikter mot å kutte en femdel av utslippene fra operativ virksomhet innen 2030. Sjøforsvaret må kutte mest.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I 2018 utgjorde forsvarssektorens direkte klimautslipp omtrent 0,5 prosent av det totale utslippet i Norge. En prognose fra forsvarssektorens miljødatabase tilsier at utslipp vil øke svakt de kommende årene, og ligge over 300.000 tonn CO2-ekvivalenter de neste fem årene. Dette går frem av Langtidsplanen, som ble lagt frem i 2020.
I det samme dokumentet går det frem at de største kildene til klimagassutslipp i sektoren er fartøy og fly, som utgjør mer enn 85 prosent av det totale utslippet.
Forsvarssektoren har laget en felles klima- og miljøstrategi, som ble signert i fjor høst. Strategien har to hovedformål:
- Redusere det totale klimaavtrykket og den negative miljøpåvirkningen, og bidra til et bærekraftig samfunn, både nasjonalt og internasjonalt.
- Forberede seg på og tilpasse seg klimaendringene
De mest konkrete grepene forsvarssektoren skisserer i strategien, er å redusere innkjøpt energi med 10 prosent i løpet av 2025, sammenlignet med 2019. Dette er første gang forsvarssektoren vedtar et tallfestet mål om utslippsreduksjon, og det er dermed et historisk løft av sektorens klimaambisjoner, går det frem av forsvarsanalysen 2023.
20 prosent
I tillegg er det satt mål om å forsøke å redusere klimagassutslipp fra operativ aktivitet med minst 20 prosent mot 2030, mot 2019-nivå. Det er Sjøforsvaret som skal ta den største utslippsreduksjonen, står det.
I fjor utgjorde Marinen og Kystvaktens samlede utslipp 2946 tonn CO2 LNG og 106.515 tonn CO2 marin gass og olje, får Forsvarets forum opplyst fra Sjøforsvaret.
LNG er naturgass som er gjort flytende ved hjelp av nedkjøling. Den regnes for å være mer miljøvennlig enn flytende petroleum, står det i Store norske leksikon.
– Hvilke grep ser Sjøforsvaret som viktigst for å innfri 2030-målet?
– Målene kan ikke sette begrensninger på fartøy som skal være klare for krise og krig. Vi må øve og trene som nødvendig med det materiellet som vi har, for å innfri regjeringens krav til klartider og beredskapsnivå. Miljøaspektet settes imidlertid i fokus når nytt materiell skal erstatte eksisterende materiell, skriver kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Torill Herland.
Hun peker på nye ubåter som skal bruke hydrogen, at den flytende naturgassen LNG skal brukes på flere fartøy i Sjøforsvaret og at det skal stilles miljøkrav til fregatter og støttefartøy når den nye overflatestrukturen skal innføres.
Reduksjon i 2020
Utslippene i sektoren kommer fra energiforbruk ved forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg, gjennom transport, og i forbindelse med militære operasjoner, trening og øvelser.
Utslippene i forsvarssektoren gikk ned i 2020 fordi koronapandemien førte til mye mindre reising. I 2021 var utslippene redusert på grunn av redusert aktivitet fra fartøy, fly og helikoptre, står det i forsvarsanalysen for 2023.
Her er tallene over Forsvarssektorens klimagassutslipp de siste fem årene:
Klima- og miljøstrategien som ble signert i fjor mellom etatene i forsvarssektoren har pekt ut fem satsingsområder.
Også i langtidsplanen for forsvarssektoren er klima og miljø nevnt som en faktor som får økende betydning for forsvar og sikkerhet. Der trekkes blant annet issmelting i Arktis frem som en utvikling som vil kunne åpne for ny virksomhet og nye aktører i et område av strategisk viktighet for stormaktene og av stor betydning for Norge.
