Kjemper for tillegg

Den særlige lønnsavtalen for flygere – populært kalt Bjønnes-tillegget, ble innført i 1997, og hadde som mål å bremse flukten av piloter som søkte bedre betalte sivile jobber etter endt tolv års plikttjeneste. Fireårskontrakter med rundt 20 000 ekstra i måneden ble tilbudt, og kunne fornyes to ganger. I 2014 var det ifølge Ombudsmannen for Forsvaret 283 flygere som fikk dette tillegget, mens 37 sto utenfor ordningen.

I 2014 var det ifølge Ombudsmannen for Forsvaret 283 flygere som fikk dette tillegget, mens 37 sto utenfor ordningen

Tillegget forvaltes av sjefen for Luftforsvaret og anses for å ha hatt effekt. Men de som ikke fikk tillegget har naturlig nok vært mindre fornøyde. Nå går en av disse rettens vei. Ved hjelp av NOF er det tatt ut sivilt søksmål. Det kommer opp i Oslo tingrett om en måned.

Vedkommende som nå går til tingretten, har i flere omganger fått avslag på Bjønnes-tillegget, og han har brakt saken inn for Ombudsmannen for Forsvaret. Generelt mener Ombudsmannen at Forsvaret ikke har fulgt normene for god forvaltningsskikk ved tildelinger av Bjønnes-tillegget. Ombudsmannen finner det uforståelig når Luftforsvaret hevder at hele 87 prosent av flygerne utgjør kritisk personell som det er nødvendig å beholde.

Ombudsmannen er for øvrig svært kritisk til den lukkede prosessen i forbindelse med tildeling av meget store beløp. Dessuten fremstår hele ordningen som egnet for urimelig forskjellsbehandling. Ombudsmannen kan følgelig ikke se at saksbehandlingen har vært forsvarlig, og har i den konkrete saken heller ikke tilstrekkelige holdepunkter til å foreta en vurdering om klager er utsatt for urimelig forskjellsbehandling. For å gjennomføre dette arbeidet trengs det innsyn i behandlingen av alle som mottar Bjønnes-tillegget, står det å lese i Ombudsmannsnemndas årsrapport for 2015.

Ombudsmannen for Forsvaret finner på generelt grunnlag at saksbehandlingen av Bjønnes-tillegget ikke er i henhold til god forvaltningsskikk. Forsvarsstaben har på sin side bedt Luftforsvaret etablere en mer transparent prosess. Det skjedde for knapt tre år siden. 

– Vi trenger tillegget for å beholde kompetansen i Luftforsvaret, og nå har vi en mer transparent prosess. I dag er det et råd som innstiller for sjefen for Luftforsvaret hvem som bør få Bjønnes-tillegg, og dette rådet baserer seg på innspill fra luftvingsjefene, sier HR-sjef Paul-Håvard Sørensen i Luftforsvarsstaben. 

Vi trenger tillegget for å beholde kompetansen i Luftforsvaret, og nå har vi en mer transparent prosess

De forholdsvis få som innvilges tillegget den tredje fireårsperioden, beholder det livet ut, også om de går over i kontorstilling. Foreløpig har ingen jagerflypiloter holdt det gående i lufta til de har passert 50. Og på helikopter merket Luftforsvaret at suget etter piloter sank merkbart da oljekrakket kom for et par år siden. Flygersituasjonen i dag beskrives som tilfredsstillende.

Forhandlingsleder Staale I. Reiten i Norges Offisersforbund (NOF) sier organisasjonen i lang tid har prøvd å få informasjon om forvaltningen av Bjønnes-tillegget knyttet til en konkret sak.

– Arbeidsgiver har lagt frem noen kriterier, men på grunn av manglende innsyn er det umulig å vite hvordan kriteriene blir anvendt. Ombudsmannen har gått langt i å kritisere forvaltningen av ordningen. Det er slik vi ser det en berettiget kritikk av et lukket system uten innsyn.

– I tingretten får vi forhåpentligvis innsyn slik at retten kan vurdere om det har vært forskjellsbehandling av denne flygeren, og hva det i så fall har betydd for han og eventuelt andre, sier Reiten.

Rettssaken starter i Oslo tingrett 13. mars, og det er satt av tre dager. Foreløpig er det ikke fremmet noe kronekrav, men en eventuell etterbetaling vil kunne resultere i millionbeløp. Saken måtte avvises av forliksrådet nettopp fordi beløpene vi snakker om ble for store til slik avdømming. Det hører med til saken at vedkommende som nå står som saksøker, ble tilbudt Bjønnes-tillegget etter ny vurdering i 2015, men ikke med tilbakevirkende kraft.