Meninger

Kina har de siste årene gjennomført en enorm militær opprustning, skriver Hårek Elvenes. Her ser vi Kinas president Xi Jinping.
Kina har de siste årene gjennomført en enorm militær opprustning, skriver Hårek Elvenes. Her ser vi Kinas president Xi Jinping.

Kina må ta et større ansvar

Skal atomopprustningen ikke løpe løpsk, må Kina erkjenne at landet er nødt til å inngå i internasjonale nedrustningsavtaler. Alternativet er ytterligere økt global spenning.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Nylig skrev NTB om hvordan Kinas nye rakettsiloer skaper uro. Ifølge ekspertene er Kina i gang med den største utvidelsen noen gang av sitt atomvåpenarsenal og antall atomstridshoder er raskt økende. Kinas atomopprustning føyer seg inn et urovekkende mønster. Konvensjonelle- og atomvåpen rustes kraftig opp. Kina har tatt mål av seg til å bli en ledende global makt når Folkerepublikken fyller 100 i 2049.

Kina har de siste årene gjennomført en enorm militær opprustning, som blant annet har gitt landet verdens største marine målt i antall skip. Fra 2014 til 2018 bygget Kina flere ubåter, krigsskip, amfibieskip og støttefartøy enn antall skip i tjeneste i den tyske, indiske, spanske og britiske marinen, respektivt. Forholdet mellom Kina og USA er på frysepunktet. Kina bærer en stor del av ansvaret.

Et rustningskappløp

Kina har de siste årene gjennomført en enorm militær opprustning, som blant annet har gitt landet verdens største marine målt i antall skip.

Under Den kalde krigen var situasjonen mellom USA og Sovjetunionen av lignende art. Selv den totalitære ledelsen i Kreml forsto den gang farene ved et ubegrenset rustningskappløp, og viste forhandlingsvilje etter en svært farlig rustningsspiral i perioden 1979–1985. Slik kunne USA og Sovjetunionen inngå avgjørende avtaler om nedrustning.

For eksempel INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty), som kuttet mellomdistansevåpen, og START-avtalen (Strategic Arms Reduction Treaty), som la begrensninger på antall strategiske atomvåpen.

Utrolig nok utgjør Sovjet her et eksempel til etterfølgelse for Kina.

Må ta ansvar

Spenningen mellom USA og Kina er økende. USA har tydelig signalisert at Kina må bære sin del av ansvaret i nedrustningsarbeidet. Det er et signal Kina bør ta på alvor. Også Kinas sikkerhet svekkes av at for eksempel INF-avtalen nå er historie. USA vil antakelig ganske raskt hale innpå det kinesiske forspranget innen mellomdistansevåpen.

Kina må ta sin del av ansvaret for at atomvåpenkappløpet ikke skal løpe fullstendig løpsk.

Kina hevder å være en forsvarer av den internasjonale rettsorden og multilateral problemløsning. Kina var raskt frempå med uttalelser om å overta ledertrøya i det multilaterale systemet da Trump ville trekke USA ut av det meste.

Les også: Nord-Korea og Kina ønsker sterkere bånd

Problemet er bare at Kina praktiserer noe annet i områder der kineserne er dominerende, for eksempel i Sør-Kinahavet der Kina turer frem og gjør krav på store havområder i strid med folkeretten.

En voksende atommakt

Kina er en voksende atommakt med evne til å påvirke det internasjonale avtaleverket hvis viljen er til stede. Hadde Kina benyttet muligheten, kunne kanskje INF-avtalen vært berget. USA har lenge vært bekymret for kinesisk utplassering av mellomdistanseraketter. Amerikansk uttrekning fra INF-avtalen skyldes i noen grad også Kina.

Les også: I det nye årtusen reiser landet seg på ny, og kineserne ser med forventning fram til at det skal gjeninnta sin gamle rolle som Midtens rike, skriver Torbjørn Færøvik.

Kina må ta sin del av ansvaret for at atomvåpenkappløpet ikke skal løpe fullstendig løpsk. Internasjonalt samarbeid vil aldri fungere dersom det utelukkende skal baseres på å tjene egne interesser.

Powered by Labrador CMS