Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_993_kartleggerammunisjonforum_993_kartleggerammunisjonhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=6373MINESMELL: Hvert år sprenger Sjøforsvaret en del gamle miner langs kysten. Foto: TORBJØRN LØVLAND /forum-media/PubImages/Minespreng31.jpg

Kartlegger ammunisjon i naturen

Etter 2. verdenskrig lå det igjen minst 200 000 tonn ammunisjon – bare på land. Store deler av det ble senket i vann. Nå skal ammunisjon som fortsatt er på avveie, kartlegges.

For halvannet år siden ble prosjektet «kartlegging av krigsetterlatenskaper og dumpet ammunisjon» satt i gang. FFI har prosjektledelsen med to dedikerte forskere, mens Forsvaret, først og fremst Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) – er en viktig støttespiller. I tillegg kommer andre etater i og utenfor Forsvaret. 

– Vi prøver å samle informasjon fra ulike kilder og samler disse i et felles geografisk system. Vi bruker opplysninger fra arkiver i inn- og utland, og vi snakker med øyenvitner. Vi tar også med oss den dumpingen som ble gjort av Forsvaret etter krigen, sier forskningsleder Øyvind Voie på FFI. 

 

 

forum_993_kartleggerammunisjonforum_993_kartleggerammunisjonhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=6374GRANATLAGER: For noen år siden ble det oppdaget mange håndgranater under torva i en hage i Kirkenes. Foto: TORBJØRN LØVLAND/forum-media/PubImages/Metalldetektor.jpg


Etter krigen etterlot tyskerne noen hundre tusen tonn ammunisjon. Kort tid etter krigens slutt ble det uskadeliggjort ved å senke det ned i vann, noe ble også gjenbrukt. I etterkrigsårene var det en del ulykker ved at barn og voksne fant ammunisjon etterlatt i naturen. Imidlertid har det de siste tiårene vært få ulykker.  

– Vi prøver å lage en nasjonal helhetlig oversikt som kan brukes av for eksempel utbyggere i et område. Prosjektet – som går ut 2019 – skal altså ikke sette i gang noen organisert leting etter sprengstoff. Vi kommer kanskje ikke helt i mål med registreringen, og vi ønsker også en nasjonal veileder for mer nøyaktig kartlegging, sier Voie.

Sonar og magnetometer er nyttige instrumenter for å lokalisere ammunisjon. Prosjektet skal bare registrere:

– I første omgang må vi la det vi finner, ligge. Vi kunne selvfølgelig vært mer proaktive, men da hadde vi trengt mer midler. Vi vet jo heller ikke hvor store mengder det er snakk om, annet enn at det etter tyskerne lå igjen minst 200 000 tonn på land – og 75 000 tonn allierte miner i sjøen. Flere hundre skipsvrak langs kysten inneholder også ammunisjon, Blücher alene rundt 700 tonn, forteller Voie.

I første omgang må vi la det vi finner, ligge. Vi kunne selvfølgelig vært mer proaktive, men da hadde vi trengt mer midler

Prosjektet har planlagt å gjøre et eksperimentelt søk i sommer i indre havn i Horten, hvor man med simulerte flybomber skal undersøke gjenfinningsgraden ved en kombinasjon av ulike sonartyper og magnetometer. Diverse arkiver og filmsnutter forteller ellers hvor bomber er sluppet, og en del av disse gikk av ulike årsaker ikke av.

– I ferskvann kan sprengstoff ligge i kanskje tusen år før det blir ufarlig. I sjø kan det ligge i mange titalls år. Men noe ammunisjon blir også mer sensitiv med årene, og kan utgjøre en fare. Sonarpulser kan være nok til å sette av ei ladning, sier Voie.

 

 

forum_993_kartleggerammunisjonforum_993_kartleggerammunisjonhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=6375MINESMELL: Hvert år sprenger Sjøforsvaret en del gamle miner langs kysten. Foto: TORBJØRN LØVLAND/forum-media/PubImages/Minespreng35[1].jpg


På Forsvarets operative hovedkvarter
 (FOH) jobber Wiggo Korsvik med å ta unna meldinger om eksplosivfunn. De utfører nærmere 400 ryddeoppdrag i året, hovedsakelig etter at politiet er blitt varslet av publikum om funn. I tallet ligger også en del funn av sivile sprengemner. Organiserte ryddeaksjoner for å fjerne eksplosiver har det ikke vært på flere år.

– Det ligger mye i uthus og hjem. Noe kommer til gjenvinningsstasjoner. Eksplosivrydding bør inn som post på statsbudsjettet, for det er ikke et rent militært ansvar. Det er Staten som eier problemet. I mange land er det sivile firmaer som rydder. Men det er jo bare Forsvaret som har kunnskap om militære eksplosiver, sier Korsvik.

I mange land er det sivile firmaer som rydder. Men det er jo bare Forsvaret som har kunnskap om militære eksplosiver

Han minner om at det er viktig å ikke glemme markørladninger etter øvelser. Og det er en kjensgjerning at gamle offiserer gjerne har hatt for vane å lagre høyeksplosive varer hjemme – sånn for sikkerhets skyld. Dette må etterlatte ordne opp i. 

Publisert 11. mai 2018 12:59..