Debatt:

Jagerflypiloter er dyktige til å håndtere stress, skriver Thorbjørn Lerø som har studert hvorfor norske piloter er i verdensklasse.
Jagerflypiloter er dyktige til å håndtere stress, skriver Thorbjørn Lerø som har studert hvorfor norske piloter er i verdensklasse.

I hodet til en jagerflypilot

Selvtillit, selvsikkerhet og troen på å lykkes gir flygerne en trygghet til å handle i lufta, skriver Thorbjørn Lerø. Han har sett på hvorfor norske jagerflypiloter er ansett for å være i verdensklasse.

Publisert

For at jagerflygerne skal lykkes med å levere høye prestasjoner er ferdigheter, mestring og målorientering viktig på individnivå. Gjennom utdanning, øving og trening utvikler jagerflygerne ferdigheter på ekspertnivå.

Denne teksten bygger på masteroppgaven «Fighter Pilot Attitude» som ble levert ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU).

Deres ferdigheter er så godt innøvd at de ofte handler på automatikk og intuisjon i jagerflyet. Under utdanningen lærer flygerne at de må være grundige i planlegging og forberedelser. Yrket som jagerflyger er risikofylt, og det er derfor viktig at de legger ned kvalitet i arbeidet. Et eksempel på dette er at de benytter seg mentale treningsteknikker som visualisering, såkalt chairflying. Her sitter flygerne i en stol og visualiserer flyoppdraget og håndgrepene som skal utføres. Kvalitet i trening og gode forberedelser er viktige faktorer som påvirker utførelsen og resultatet av et flyoppdrag.

I situasjoner med høy kompleksitet kreves det et høyt ferdighetsnivå for å lykkes.

En annen suksessfaktor er at jagerflygerne trener evnen til å holde fokus over tid. Evnen til å fokusere og konsentrere seg om arbeidsoppgavene er en avgjørende faktor når man skal prestere, utføre oppgaver og lære. Videre, evner flygerne å kontrollere følelsene sine under krevende forhold, og de fokuserer på arbeidsoppgavene for å håndtere stress. I situasjoner med høy kompleksitet kreves det et høyt ferdighetsnivå for å lykkes. Med sitt høye ferdighetsnivå og evnen til å holde fokus, opplever jagerflygerne flyt når arbeidsoppgavene og oppdragene er komplekse. I enkelte situasjoner opplever flygerne at de selv er en del av flymaskinen. De er da i en tilstand hvor de er fullstendig til stede og oppslukt i aktiviteten, og tiden oppleves ofte som den står stille.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Ikke tid til å tenke

Den krevende flygerutdanningen, kontinuerlige utsjekksprogrammer, øvelser og trening, gjør at flygerne ofte opplever mestring. Disse mestringserfaringene bidrar til å bygge opp deres selvtillit og mestringsforventning. Selvtillit, selvsikkerhet og troen på å lykkes gir flygerne en trygghet til å handle i lufta. Trygghet er viktig, da yrket krever handling og raske beslutninger. Som den rebelske jagerflygeren «Maverick» sier i filmen Top Gun «You don't have time to think up there. If you think, you're dead.»

Jagerflygerne er i hovedsak mestringsorienterte personer. De motiveres av å lære, mestre oppgaver og teknologi og av forbedring. Å gjøre feil sees på som en utfordring og noe en kan lære av. De er utholdende i møte med utfordrende oppgaver og gir ikke så lett opp. De er ofte indre motivert, og de anser suksess som en følge av egen innsats. Samtidig har jagerflygerne har et ønske om å være best og prestere, og de har et sterkt konkurranseinstinkt. Denne prestasjonsorienteringen og dette konkurranseinstinktet motiverer dem til å legge ned en ekstra innsats, og utgjør derfor en viktig faktor for deres høye prestasjoner.

Støtte og samhold

Jagerflygerne opplever at samhold og sosial støtte fra kollegaer er viktig. Studien viser at jagerflygernes relasjoner til hverandre og kollegaene ved skvadronen bidrar til deres høye prestasjoner. På skvadronen får flygerne støtte til å løse utfordrende oppgaver og de lærer av hverandre. Den sosiale støtten gir økt mestring, økte ferdigheter og prestasjoner, og den bidrar til å motvirke stress.

...jagerflygerne har et ønske om å være best og prestere, og de har et sterkt konkurranseinstinkt.

Gjennom sosial sammenligning, sammenligner flygerne seg med hverandre. Dette motiverer flygerne til å legge ned en ekstra innsats for å være litt bedre enn de andre. Flygerne blir også inspirert og motivert av å jobbe sammen med mer erfarne flygere. Gode forbilder gir flygerne noe å strekke seg etter. Den sosiale sammenligningen bidrar altså til økt motivasjon og bedre prestasjoner.

Organisasjon og kultur

Studien viser at det er flere forhold ved jagerflyvåpenets organisasjonskultur- og struktur som bidrar til deres høye prestasjoner. Jagerflyvåpenet har en utpreget mestringskultur og -struktur i sin organisasjon. I en mestringskultur og -struktur legges det vekt på læring, forbedring og utvikling.

Etter alle flyoppdrag gjennomføres en debrief av oppdraget. Her gjennomgår man oppdraget og vurderer hva som ble gjort bra og hva som kan forbedres. Dette gir en umiddelbar tilbakemelding for flygerne, noe som bidrar til økt læring, mestring og selvtillit. Skvadronen starter også hver dag med en morgenbrief. Morgenbriefen er obligatorisk for alle ved skvadronen, og fokuset er rettet mot faktorer som kan påvirke dagens flyging og læringspunkter fra forrige dags flyging. Dette er en arena hvor jagerflygerne og støttepersonellet kan dele erfaringer til hverandres læring og forbedring.

For å sikre at Norge skal ha et relevant og troverdig luftforsvar, legger Forsvaret ned betydelige ressurser i jagerflyvåpenet. De legger til rette for utdanning, øving og trening, slik at jagerflygerne kan lære og utvikle seg. Det fokuseres på læring, forbedring, utvikling og flysikkerhet, og dette er integrert i systemet og kulturen.

For å sikre at Norge skal ha et relevant og troverdig luftforsvar, legger Forsvaret ned betydelige ressurser i jagerflyvåpenet.

Jagerflymiljøet har også en prestasjonskultur. En prestasjonskultur og -struktur kjennetegnes ved at den har høye ambisjoner, lidenskap og vilje til å gjøre det som er nødvendig for å nå sine mål. Det er et grunnleggende prinsipp i miljøet at man skal strebe etter å være best, og det forventes at alle på skvadronen strekker seg etter dette. Jagerflygerne evaluerer seg selv og hverandre andre kontinuerlig, og prestasjonsfokuset motiverer dem til å gjøre en god og grundig jobb og til å yte det lille ekstra.

De tre områdene, individ, relasjon og organisasjon, viser seg å være avhengige av hverandre. Skal man levere høye prestasjoner er det nødvendig å arbeide med alle tre områdene. Det er altså ikke nok å rekruttere dyktige folk, eller tenke at dette er opp til den enkelte utøver eller ansatt for å lykkes. Det må også jobbes med relasjon og organisasjon.

Lær av pilotene

Dette kan du gjøre for å forbedre dine prestasjoner med «Fighter Pilot Attitude»:

Øving, øving og øving. Først og fremst kan du som enkeltperson sørge for at du har ferdighetsnivået som kreves. Tren på å holde fokus og til å håndtere stress. Øv og bygg mestringserfaringer og selvtillit.

Vær grundig i arbeidet og streb etter perfeksjon.

Sett deg mål som er spesifikke, målbare og oppnåelige.

Søk mestringsorientering; velg utfordrende oppgaver og se på disse som arenaer for læring og vekst.

Konkurrer med deg selv, og la deg inspirere av andre. Søk etter å forbedre deg selv og tillatt deg selv å feile.

I relasjon med andre kan du dele dine erfaringer, og støtte andre i deres utvikling. Dra lærdom av andres erfaringer og bygg relasjoner og nettverk som bidrar til forbedring og utvikling.

Som organisasjon eller leder, kan dere legge til rette for og bygge mestringskultur gjennom å verdsette læring, åpenhet, forbedring og tillate dere å feile.

Organisasjonen kan skape arenaer for erfaringsdeling og legge til rette for kompetanseheving som utdanning, kurs og øvelser.