Luke 8: Frustrasjon og strid om hårlengde

Årets julekalender i Forsvarets forum består av drypp fra jubileumsboka «God vakt! Journalistikk i Forsvaret gjennom 75 år». Boken er til salgs hos Norli.

I 1972 rapporterer Mannskapsavisa om svenske militære hårtilstander. Hos Søta Bror er det fritt og hårfagert. Vernepliktig journalist Oddbjørn Skarbøvik besøker en militærleir i Sverige.

– Grabbarna i Kungliga Koronobergs Regemente har fri hårlengde, pils i kantina og kort vei hjem, skriver Skarbøvik – som en interessant kontrast til at det nesten på alle områder er strengere i Norge.

Hårfagre

Sveriges överbefalhavare Stig Synnergren har sagt at «alt hårpreiket er noe sludder».

– Skulle det plötseligt smälla og och håret sitter i vägen, så kommer håret bort fortare än kvickt, er hans mening.

Men det skjer også noe i Norge:

I pakt med de demokratiske vinder som feier over det norske forsvarslandskapet får de tillitsvalgte innflytelse når det gjelder soldatenes maksimale hårlengde. Det skjer på landskonferansen for tillitsvalgte ved Harald Hårfagre i Stavanger i 1971.

Hårlengde i Forsvaret er et av temaene for gruppearbeidet. En soldat går konkret til verks og lager en skisse (se bildet) med en frisyre som dekker ørene, men som ikke går nedover skjortekragen.

Snauklipt fiende

Den påfølgende plenumsdebatten på landskonferansen spriker i flere retninger. En sjøoffiser hevder at «vår fiende er snauklipt og vurderer vårt forsvars troverdighet ut fra en tilsvarende synsvinkel». Et annet befal peker på trøbbel med skulderlangt hår ved utmarsj i arktisk kulde i Finnmark og i Indre Troms.

Konferanse-flertallet slutter imidlertid opp om soldatens skisse.

Fra nyttår 1972 er også Forsvarets overkommando overbevist. Den nye normen for hårlengde er nøyaktig lik tegningen fra landskonferansen. Tegningen er presentert i MA og distribueres nå til alle avdelinger. De noe strengere bildene fra 1970 skrotes.

Lenge var det problematisk at reglene ble praktisert høyst forskjellig ved avdelingene. Noen steder alt for strengt, i andre leire nesten uten grenser.

Hårfin gladnyhet

Maksimal hårlengde er fra nå av som på tegningen. Ellers heter det i reglementet at hår og skjegg ikke må være lengre enn at det kan holdes velpleiet. Skjegg, herunder kinnskjegg, bart, hakeskjegg og helskjegg som bæres ved fremmøte kan beholdes.

Anlegg av skjegg under tjenesten kan tillates av sjefen, men først etter søknad. Det må gå minst fire uker før permisjon eller landlov kan tillates. De som soner eller skal i arrest, får ikke anlegge skjegg.

Høsten 1972 bringer MA en gla-nyhet, med nye presiseringer om hår og skjegg.

– Viltrere, dog ikke lengre! er overskriften. Direktivet fra Forvarets overkommando sier at soldater som ønsker å la skjegget gro, nå får permisjon på like linje med andre soldater, så sant de ikke viser seg i uniform.

– Og det gjør jo de færreste på perm, legger Mannskapsavisa til.

FO oppfordrer til at bestemmelsene skal praktiseres med fornuft, med tilbørlig hensyn til og forståelse for de ulike hårtyper (krøller og lignende), noe som kan medføre en viltrere, dog ikke lengre fasong.

Mannskapsavisa bidrar med et hjertesukk:

– Stakkars troppsbefal som skal håndheve reglene!