Julekalender 2021

LETTET: – Jeg er glad for at vi kunne vende tilbake til våre vakre hjem i 1905 uten å ha avfyrt ett eneste skudd mot svenskene, forteller Johan Johansen Vølen (96) i dette intervjuet i Mannskapsavisa i 1976.
LETTET: – Jeg er glad for at vi kunne vende tilbake til våre vakre hjem i 1905 uten å ha avfyrt ett eneste skudd mot svenskene, forteller Johan Johansen Vølen (96) i dette intervjuet i Mannskapsavisa i 1976.

Luke 18: Han var grensevakt i 1905

Mannskapsavisa intervjuet kavalerist som patruljerte grensetraktene mot Sverige på hesteryggen.

Publisert

Årets julekalender i Forsvarets forum består av drypp fra jubileumsboka «God vakt! Journalistikk i Forsvaret gjennom 75 år». Boken er til salgs hos Norli.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Vernepliktig journalist Odd Borgestrand og vernepliktig fotograf Olav Hasselknippe møter tidenes veteran i1976. De sitter ved kjøkkenbordet på Vølen gård i Østre Trøgstad og intervjuer 96 år gamle Johan Johansen Vølen, få kilometer fra svenskegrensen i Østfold.

Grensevakt til hest

Johan stiller velvillig opp for fotografering i sin elegante uniform. Han har også tatt vare på sabelen som han hadde ved fronten for 71 år siden. 25-åringen var kavalerist da han patruljerte grensetraktene på hesteryggen, i full beredskap.

– Jeg er glad svensken ikke kom. Det ville nok blitt hard kamp og mange falne. Tenk på alle som hadde kone og barn å forsørge. Enkepensjon og barnetrygd fantes ikke den gangen, sier Johan og legger til:

– Selv om noen var lystne på å knekke svensken, er jeg glad vi kunne vende tilbake til våre vakre hjem uten å ha avfyrt et eneste skudd med våre moderne Krag-Jørgensen karabin eller spiddet noen med våre beryktede Krag-kavalerisabler.

15 øre og vektøkning

Østfoldingen hadde fullført 120 dagers rekruttskole på Gardermoen to år før han ble utkalt til å vokte Norges grense. Den ivrige hestekaren fant seg godt til rette i kavaleriet. Med 15 øre for 12 timers daglig tjeneste ble det aldri noen hjemreiser, uten at det plaget ham.

– Maten var god. Jeg hadde lagt på meg så mye at mora mi nesten ikke kjente meg da jeg kom ruslende hjem etter tjenesten, humrer veteranen.

Under rekrutt-tjenesten var det aldri noe snakk om mobilisering ved grensen. Derfor kom mobiliseringsordren svært overraskende, per brev 15. september 1905. Johan forstår at det haster. Han har bare en time på seg før han må være på Mysen stasjon.

– Jeg fikk spent for merra i en fart, og tre karer av oss kom til Mysen noen få minutter før fristen. Merra var helt utslitt etter 12 kilometers hardkjør. På stasjonen møtte vi resten av de utkalte fra distriktet. Mange hadde tatt en styrketår for å komme seg over sjokket.

Toget går i rusletempo mot Jessheim hvor østfoldingene blir hentet til Gardermoen i hest og kjerre. Johan husker at det var full oppstandelse i leiren. Det eneste de fikk gjort første dagen var å ordne med halmmadrasser og et måltid mat.

Delte matpakka med fienden

Reporter Borgestrand bemerker at 96-åringen har en imponerende fortellerglede:

– Bakgrunnen for stridighetene var vi lite orienterte om. Men vi fikk beskjed om å stoppe svenskene, dersom de gikk over grensen. Ventetiden gikk med til å trene oss selv og hestene. Jeg hadde en flott hest, 64 Bjørke fra Ullensaker, fortsetter veteranen.

Etter mange dager med intens ridning, omkring seks timer per dag, ble det mange sår i baken. Johan smurte hestetalg i underbuksa og unngikk de verste plagene.

I de tre mobiliseringsukene var vår mann et stykke unna selve grensen. Derfor møtte han heller aldri svenske soldater. Men en av grensevaktene fortalte at det sto dårlig til med «fienden».

– Selv i den mest kritiske tiden kunne vaktene på begge sider av grensa slå av en prat om løst og fast. Nordmennene delte ofte litt av matpakka med svenskene. Det var ikke rare greiene de hadde, så den svenske soldat var glad for litt ferskt kjøtt og en brødblings, husker veteran-kavaleristen.

– Det ble jo heldigvis ingen krig. En veldig munter gjeng tok toget hjem etter et ufrivillig opphold ved grensa. Vi hadde jo vunnet over svensken, og det uten kamp. Det sto jo dårlig til hos våre naboer på den tida. Forholdene er annerledes i dag. Jeg håper vi slipper konflikt med svensken. Nå er de jo fæle til å lage våpen, sier 96-åringen og røper at han fortsatt følger godt med, både på tv og med daglig avislesing.

Powered by Labrador CMS