Julekalender dag 18: Rådslaget

Forsvaret i Norge er ikke godt nok, sier forsvarssjefen. Nå ber han alle ansatte om råd.

​Denne saken ble opprinnelig publisert ​i papirutgaven av Forsvarets forum (nr. 11 i 2014). Nå publiseres den for første gang på nett, i anledning Forsvarets forums Julekalender 2019.

fjelltoppen Varden over Molde sentrum kikker Arve Tovan ut over det som er hans «rike». Sjefen for Molde HV-område de siste 29 årene har vært på mange øvelser akkurat her. Mest for å teste: beredskap, mannskaper og varslingslinjer. Men også for å få god trening i å sikre viktig infrastruktur, slik de gjør i dag.

– Beredskap, beredskap, beredskap, sier Tovan, og smaker på HVs viktigste jobb.

Molde by har våknet til en solrik dag. Det er knapt et vinddrag, og fergene vi ser utenfor byen, lager krusninger i stille sjø.

– Hvis du ser over der, sier Tovan, og peker på høye fjellpartier i øst: Der ligger Åkrestrømmen, der ligger Mannen og til høyre er Oppstadhornet. Når steinraset én gang kommer, det vil nemlig rase ut en vakker dag, snakker vi om en kanskje 60 meter høy flodbølge som kan nå Molde by. Da er det jo greit å teste beredskapen, sier områdesjefen ettertenksomt.

HV-gubbene

En slik flodbølge vil være totalt ødeleggende for byen. Helt greit, fleiper noen, og tenker på at Moldes Aker stadion («Røkke- løkka») samtidig blir knust av bølgen. Men dette handler ikke om fotballfølelser, det handler om beredskap. Det handler om varslingsrutiner fra sjefen til nestkommanderende, videre ned i linjene via troppssjefer og lagførere til den enkelte soldat. Det handler om å få tak i folk som er på jobb, enten de er elektrikere, kommuneansatte eller pedagoger i barnehage.  I tjeneste for Heimevernet – på jobb for landet – når politiet eller en krise trenger dem.

– Det er vi som vil være raskest på plass ved en krise. Det er ikke proffene fra Rena eller Troms med det nyeste utstyret. Det er vi, HV-gubbene, som må løse oppdraget først når det virkelig gjelder, forteller Tovan.

Styrken er satt opp med gamle, men funksjonelle AG-3-gevær, de har lommelykter fra 80-tallet med gult lys og mangler essensielt utstyr som godt samband, vanlige skjøteledninger, enkle lysmidler, og annet som enhver av oss har i en garasje hjemme i tillegg til noen få kjøretøy.

– Bedre sambandsløsninger bør komme på plass snarest. Batteritiden på det vi har, er for dårlig, sier fenrik og troppssjef Hans Christian Tho (34).

Til daglig er han ansatt i Molde kommune, men nå er han inne til seks dagers øvelse. Rett nedenfor troppen ligger en mengde av brukt rødplast i høstlig lyng og kratt. HV-laget hans har akkurat avskåret «fienden» fra å sprenge viktige telesendere i lufta.

– Jeg tenker at det jeg gjør har en viktig betydning ved en krise. Motivasjonen hos soldatene er i tillegg god fordi troppen vår har et veldig tydelig og konkret oppdrag, sier Tho.

En uke tidligere, i Oslo

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen mottar rammeskrivet for nytt fagmilitært råd av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. For første gang skjer det i full åpenhet. Utviklingen i Europa og trusselen fra terrororganisasjoner gjør det nødvendig med nytt og mer reaksjonssterkt forsvar. Oppdraget er gitt, nå blir det opp til admiralen å komme med for- slagene til forbedringer. Om ett år skal konklusjonen foreligge og regjering og storting veie opp forslagene mot både militærfaglige og politiske hensyn.

Det kan bli store endringer – nær sagt ingen er fredet.

– Hvorfor er det viktig med et fagmilitært råd nå?

– Det har skjedd betydelige endringer i det sikkerhetspolitiske bildet rundt oss, både i Russland og like mye når det gjelder internasjonal terrorisme i Afrika og Midtøsten. Alle disse potensielle truslene viser at varslingstiden er mye kortere enn det vi har lagt til grunn i opp- byggingen av Forsvaret. Reaksjonstid på flere måneder er ikke godt nok for fremtiden.

– Hvilke grep kan bli nødvendig å gjennomføre?

– Vi blir nødt til å se på hvilke kapasiteter som blir relevante for framtiden, og vi er nødt til å se på hvordan vi kan sikre oss en bedre reaksjons- evne i deler av vår struktur. Da må vi velge bort noe for å sikre at vi tross alt er gode på det som er våre kjerneoppgaver, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Han startet sin rundreise midt i oktober med å møte ansatte i Oslo, Bergen, Ørland og Indre Troms.

Det er viktig at vi har en felles oppfatning hva rådet skal legge vekt på. Jeg ber om innspill, og jeg har fått noen veldig positive forslag til hvordan vi kan bli mer effektive og noen klare frustrasjoner og klare bekymringer, sier Bruun- Hanssen.

Han legger opp til en åpen, inkluderende og ugradert prosess. Men som han også understreker:

– Det å prioritere vil alltid gjøre at noen blir skuffet. Alle vil ikke få viljen sin.

Les saker om Fagmilitært råd 2019 (saken fortsetter under): 

Ønskelista 

Siden Sverre Diesen fratrådte som forsvarssjef i 2009, har han kommet med mange råd, debattinnlegg og uttalelser om Forsvaret.

Noen synes han mener for mye, andre har lyttet nøye til hva den pensjonerte generalen kommer med av militære poenger. Selv var han med på å utforme et fagmilitært råd da han var forsvarssjef, det ble til Forsvarsstudie 07.

Var alle rådene du ga da, like gode nå? Sett i lys av dagens situasjon?

-– Jeg ville nok gitt enda sterkere og klarere råd til politikerne om hardere prioriteringer. Enkelte råd ville også vært helt andre. Heldigvis ser det nå ut til at vi får en fornuftig spesialistbefalsordning. Det betyr behov for langt færre yrkesoffiserer og dermed en lite ønskelig, men nødvendig sammenslåing av krigsskolene, sier Diesen.

Fagmilitære råd er vel ønskelista til en forsvarssjef?

– Ja og nei. Det en forsvarssjef leverer må være ut fra beste faglige skjønn. Men han må også forholde seg til de økonomiske rammene – og han bør heller ikke kritisere de rammene han har fått.

– Hvorfor ikke?

– Fordi rammene representerer en legitim politisk prioritering som forsvarssjefen ikke kan overprøve. Til gjengjeld må han insistere på at politikerne vedstår seg sine prioriteringer, og ikke vedtar et større forsvar enn de finansierer. Der har politikerne vært notorisk uærlige, og derfor ser vi at Forsvaret fortsetter å krympe.

Var det vanskelig å prioritere blant innspillene du fikk inn?

– En forsvarsstudie må være en «top-down» prosess. Når alle skal uttale seg blir resultatet stort sett summen av egeninteressene. Det er selvfølgelig helt ubrukelig som beslutningsgrunnlag, ettersom det spriker 180 grader i forhold til en både operativ og økonomisk helhet.

Europa fremover

Under Nato-toppmøtet i Wales var alle enige om 2-prosentregelen – at samtlige Nato-land på sikt skal bruke to prosent av brutto nasjonal produkt på forsvar. Men det er ikke nevnt i rammeverket som forsvarssjefen fikk av statsråden om nytt fagmilitært råd. Underlig, sier Diesen. Han mener det i grunnen sier ganske mye. Han tror ikke Norge i overskuelig fremtid vil se toprosenttallet – om ikke Russland aktivt invaderer et Nato-land.

– Hva ville ditt beste fagmilitære råd vært i dag?

Den pensjonerte generalen presiserer at rådene er det den nåværende forsvarssjef som må gi. Så fortsetter han:

– Et intensivert og flernasjonalt forsvarssamarbeid vil være helt avgjørende for Forsvarets fremtid. Uten tvil.

Diesen snakker om Europa fremover, i et perspektiv på 10-20 år, der europeiske land mer eller mindre tvinges til økt samarbeid.

– De kan ikke sitte på hver sin tue og opprettholde nasjonale kapasiteter, materielltyper, logistikk og utdanningsordninger. I praksis betyr det felles helikoptre, stridsvogner, luftvern og kampfly, for å nevne noe.

– Forsvarssamarbeidet må økes. Uten en samordning vil Europa falle inn i en form for militær og politisk irrelevans, der makten overlates til store aktører som USA, Russland og Kina, mener Diesen.

Han erkjenner at det er en stor nøtt å knekke for forsvarsindustri, politikere og forsvarsansatte over hele kontinentet.

– Men én dag må det komme, i langt større utstrekning enn i dag.

Støy og følelser

– Utviklingen av Forsvaret må fortsatt ha fokus på at størst mulig del av strukturen skal være anvendbar på alle konfliktnivåer, både hjemme og ute, sier brigader Atle Bastiansen, som ledet arbeidet med Forsvarsstudien 2007.

– Terrortrusselen i dag er kanskje mer skremmende enn vi så i 2007, sier han.

– Det er et ekstremt vanskelig arbeid å lede, med mange interesser og ulike ståsted som skal ivaretas. Men det er desto mer avgjørende nå å tenke helhetlig når det gjelder Forsvarets evne, og vi må ha tøffe beslutningstakere. Det blir mye støy og følelser, men vi har ikke råd til å ta hensyn til det, mener han.

Noe av det vanskeligste vi gjør, er å prioritere rådene som gis. Man skal ikke starte med å tenke ut fra forsvarsgrener og antall fly, fartøyer og hærstyrker, men hvilke evner forsvarsstrukturen trenger totalt sett.

Ikke alt følges 

Bastiansen sier det var mange råd i Forsvarsstudie 07 som ble fulgt, men også en del som ble forkastet av politikerne. Kutt i Heimevernet og anbefalingen om ikke å videreføre Skjold-klasse MTB-er er eksempler.

– Det viktigste var fokuset på de ressursmessige utfordringene som lå i videreføringen av den forsvarsstrukturen vi hadde. Noe av det viktigste Diesen oppnådde, var å få til en reell diskusjon, for første gang på 15 år, om økning av forsvarsbudsjettet.

Han mener at man i 2007 fikk satt søkelys på om det var hensiktsmessig å opprettholde en stor basestruktur.

– Det som faktisk gir operativ evne, er altså ikke antall militærleirer, men systemene våre; fly, fartøyer og hæravdelinger. Det finnes dessverre ikke noe alternativ til omstilling og utvikling.

Men på noen områder kunne man vært mer langsiktige og konsekvente, sier Bastiansen.

Vil ha to spor

– Det første forsvarssjefen bør gjøre, er å sørge for at han finansierer det Forsvaret vi har. Nye kapasiteter og våpensystemer bør komme i andre rekke. Når man snakker om reaksjonstid, utholdenhet og at Forsvaret må være tilgjengelig nå, må vi sette ressursene inn for å skape det forsvaret – ikke legge planer for noe om ti år.

Det sier sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon Landkapasiteter, brigader Bjarne Nermo. Han var leder av forsvarssjefens fagmilitære råd i 2011.

– På kort sikt er det nødvendig med en finansiell styrking innen dagens forsvarsstruktur. Vi må følge to spor – planlegge både i et kort og langsiktig perspektiv. Nå bør man putte penger der det er behov, det som vil gi bedre utholdenhet og reaksjonstid, sier Nermo, og lister opp satsing på personell, øving og logistikk.

– Det hadde vi ikke trengt et fagmilitært råd for å se.

Bjarne Nermo forteller at anbefalingene fra det fagmilitære rådet han ledet, fikk gjennomslag på de fleste punkter. Likevel var det visse prioriteringer som ble satt til side. Blant annet ble 2. bataljon i Hæren videreført. I Luftforsvaret ble Sørreisa beholdt, og generalinspektøren for Luftforsvaret ble flyttet fra Rygge til Bodø og Evenes ble fremskutt base – beslutninger som altså var i strid med det fagmilitære rådet.

– Disse avgjørelsene, blir de tatt på grunnlag av økonomiske og fagmilitære vurderinger?

– I utgangspunktet er det forsvarssjefen som anbefaler det som er militærfaglig akseptabelt, men med de økonomiske perspektivet i venstrehånden, sier han.

Infrastruktur-kutt 

– Utfordringen når du skal utarbeide et fagmilitært råd, er at forventet kostnadsramme, er høyere enn den økonomiske rammen som blir gitt.

– Du kan selvfølgelig finansiere det opp, men gitt at budsjettet videreføres på omtrent det samme nivået, du se på endringer i ambisjon eller strukturelle endringer for å balansere budsjettet i et flerårig perspektiv, sier Nermo.

For å få bedre utholdenhet og reaksjonstid mener Nermo at det kan bli nødvendig å legge ned baser eller kutte i infrastruktur.

– Det er der pengene er. Du kan selvfølgelig jobbe litt smartere og «intern-effektivisere», men de store summene er knyttet til infrastruktur. Da snakker vi om å spare flere hundre millioner kroner, sier han.

– Da kan vi bruke de pengene på for eksempel en styrking av utholdenhet, beredskap og tilgjengelighet, sier Nermo.

Daukjøtt 

Seniorforsker Per Martin Norheim- Martinsen ved Institutt for forsvarsstudier tror ikke at det vil komme vesentlige endringer i Forsvaret med det første.

– Flere forhold – som Ukraina, terrortrusler, Cardiff-toppmøtet med toprosentmålet og mye som er sagt i taler siste året – har skapt forventninger. Det er heller ingen tvil om at de sikkerhetspolitiske forutsetningene er endret og også vil få påvirkning på Norge. Likevel velges rutineprosesser og interneffektivisering når man skal gjøre noe med det. Og det fagmilitære rådet ville ha kommet nå uansett, for langtidsplanen skal rulleres, sier Norheim-Martinsen.

Han startet sist vår et treårig forskningsprosjekt som nettopp går på omstillingen av forsvarssektoren. Målet er å forstå bedre hvilke faktorer som fremmer og hemmer omstilling.

– Forsvaret framstilles av mange som budsjettvinner og får 1,5 milliarder ekstra hovedsakelig til kampfly neste år. Men økonomien er akkurat som langtidsplanen forutsa. Forsvarsministeren gjør en god jobb, men mangler politisk støtte for en økning i forsvarsbudsjettet. Bevilgningene er nå mer eller mindre på samme nivå som da de rødgrønne styrte.

Mange hadde nok forventet mer ut fra at Høyre tradisjonelt er et forsvarsparti, sier IFS-forskeren, som likevel tror det blir rabalder når stortingsproposisjonen kommer i 2016.

– Utpå vinteren kommer McKinsey-rapporten Forsvarsdepartementet har bestilt. Den kommer sannsynligvis til å dreie seg om slanking av organisasjonen, sivilisering av flere militære stillinger, ubalanser i grads- sammensetning og liknende. Den kan komme til å forpurre kutt i strukturelementer fordi rapporten nok først vil ha vekk det noen oppfatter som «daukjøtt–stillinger" Forsvaret strengt tatt ikke trenger, tror Norheim- Martinsen.

– Hva slags råd gir du forsvarssjefen?

– Å forankre det fagmilitære rådet i organisasjonen – la de ansatte bli hørt. En omfattende omstilling krever eierskap nedover i rekkene, konkluderer forskeren.

Øver i Latvia 

Noen mil utenfor Riga står en norsk styrke fra Telemark bataljon. Det er en fellesøvelse med andre baltiske land, USA og Storbritannia. Den har en skjult agenda: Å vise den store naboen Russland at Nato støtter opp om og bidrar hos sine nye medlemsland.

Frykten etter krisen i Ukraina er stor i Baltikum. Men nå beroliger norske soldater på bakken latvierne.

– Det kommer melding om at transporthelikoptre setter av soldater bak våre stillinger. Vi kommer til å gjøre et raskt motangrep, sier David Seppola.

Kompanisjefen beordrer troppen med stormpanservogner i bevegelse. Ganske snart svinger vi brått av den støvete landeveien og humper bortover det åpne slettelandskapet.

– Innta kileformasjon, sier Seppola med hodet ut av luka på CV-90-en.

Meldingene begynner å hagle inn over sambandet. Fienden er observert i skogkanten et par hundre meter framme. De er bevæpnet med panservernvåpen. Midt mellom dem står to gigantiske Chinook-helikoptre med surrende rotorer.

Silver Arrow 

Det knatrer når stormpanservognene åpner ild mot helikoptrene som forsøker å unnslippe ved å fly lavt over tretoppene.

Infanteriet er også hjelpeløse mot de norske stormpanservognene som øker farten og fyrer løs mot soldatene. En britisk soldat som er ute av spillet smiler tappert og vinker mens nordmennene fyker forbi.

Under Nato-toppmøtet i Wales ble det besluttet å sende en kompanistridsgruppe fra Telemark bataljon for å delta på øvelse Silver Arrow. På den gamle Sovjetiske militærbasen Adazi trener 190 norske soldater invasjonsforsvar sammen med de allierte.

– Vi er sårbare når vi står alene. Vår sikkerhet ligger i at vi har verdens sterkeste militærallianse i ryggen, sier brigadekommandant Martins Liberts.

Han er sjef for øvelsen og er glad for det norske bidraget fra Telemark bataljon. Han mener det viderefører det gode samarbeidet fra Afghanistan.

– Nato er hjørnesteinen i vår sikkerhet. Jeg tror ikke norske soldater hadde blitt stasjonert her i to måneder dersom det ikke var for konflikten i Ukraina. Framtiden for Nato innebærer forsvar av eget territorium og hyppigere øvelser i Øst-Europa. Russland opptrer iblant veldig uforutsigbart. Vi må vise at vi er klare til å forsvare oss, sier Liberts.

På øvingsfeltet sitter major David Seppola og major Andrus Merilo fra Estland på huk mellom en CV-90 og en Sisu-panservogn. De gestikulerer over et kart og planlegger neste fase av operasjonen. Etter å ha nedkjempet tre kompanier med latviske soldater går de nå over i en forsvarsfase.

– Styrken vi står overfor, er omtrent tre ganger så stor med både angrepshelikoptre og jagerfly. Men bakkestyrkene består av infanteri og lette kjøretøy. De skal få det svært tøft, sier kompanisjef Seppola som er underlagt estisk kommando under øvelsen.

Bombet 

Landskapet veksler mellom store åpne sletter fylt med sand og tett skog. De norske soldatene har gjort sitt beste for å kamuflere panservognene med løv og grener. Likevel er det vanskelig å gjemme seg for jagerflyene som kretser som rovfugler. Det har noen av de norske soldatene fått erfare.

– Dere har blitt bombet. Panservognen er satt ut av spill, og flere soldater er skadd, forklarer en stridsdommer i rød vest.

Haakon Heyeraas (24) er nestkommanderende i Mekanisert infanterikompani 3. Vognen hans har akkurat blitt «truffet» og trenger hjelp av bergepanser. 

– Vi har trent i simulator på bekjempelse av luftmål. Men vi har ikke øvd mot Apache-helikoptre tidligere. Det gir noen nye erfaringer, sier han, og renser halsen for sand og støv som virvles opp under kjøring.

Forsvarslinje

Nordmennene trekker seg tilbake til en planlagt forsvarslinje. En ingeniørpanservogn lager veisperringer mens soldater graver ned miner. Godt kamuflerte CV-90-er finner sine stillinger. 

– Vi får fienden til å angripe, mens vi gjør korte motstøt og bytter lende mot tid. Øvelsen har vært intens med mye stridskontakt i et terreng vi ikke kjenner fra før. Dette er en annen type operasjon enn Afghanistan. Her trener vi mer høyintensiv krigføring, sier Seppola. 

Neste år blir Telemark bataljon del av Natos hurtige reaksjonsstyrke. 

– Har krisen i Ukraina hatt konsekvenser for hvordan dere trener? 

– Ikke direkte. Men vi oppdaterer oss på hvilke teknikker og prosedyrer som brukes i konflikten. Denne øvelsen bidrar forhåpentlig til å berolige de baltiske statene, forteller han. 

Telemark bataljon skal øve i Latvia i to måneder. Det er den lengste øvelsen grenader Lasse (25) har deltatt på. 

– Det er et helt nytt terreng å forholde seg til. Jeg har trent på Rena siden 2009 og kjenner nærmest hvert furutre i øvingsfeltet. Her kan man ikke bruke denne erfaringen, sier han. 

Selv har han to kontingenter i Afghanistan bak seg. I fremtiden må han nok belage seg på å trene mer i Øst-Europa. 

– Hvor ofte øver dere på invasjonsforsvar? 

– Vi har alltid trent på denne måten, parallelt med oppdraget utenlands. Det har hele tiden vært kjerneoppdraget vårt, sier han. 

Lagføreren kommer bort og gir beskjed om at fotlaget skal «sitte opp» på stormpanservognen umiddelbart. En røyksopp stiger opp over trærne ikke langt unna. Fienden har satt i marsj.

Mer til HV 

Fra byfjellet over Molde kan øya Aukra og Statoil-anlegget Ormen Lange skimtes. Her leveres det gass til både Norge og Europa. Også her har Tovan og hans soldater ansvarforsikring ved en krise eller beredskapssituasjon der politiet ber om hjelp via bistandsinstruksen. 

– Jeg synes vi i alle år har vært flinke til å drive beredskapstrening og -arbeid. Vårt HV-område var av de første som trente med politiet, allerede på 90-tallet. For ti årsiden hadde jeg ikke turt å sagt noe om det, det var betent. 

– Forsvarsministeren har bedt forsvarssjefen om et nytt fagmilitært råd. Hva ville ditt fagmilitæreråd ha vært? 

– Bruk mer penger på HV og tren styrkene enda mer sammen med politiet. Det finnes ennå enheteri  politiet som ikke harforstått hvilken ressurs HV er ved en krise og hva HV kan bidra med.