– En nestor fyller 70 år

En nestor innenfor utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning – professor Rolf Tamnes – fyller 70 år torsdag 18. mars. Ved siden av sin omfattende og på flere områder banebrytende forskning, er Tamnes nærmest inkarnasjonen av Institutt for forsvarsstudier, som han bygget opp gjennom sine mange år som direktør.

Mange nå etablerte forskere har Rolf Tamnes å takke for sin akademiske utvikling. Tamnes har også bidratt tungt i politisk oppnevnte utredningsutvalg, i noen tilfeller som leder av slike, og også på denne måten vært premissgivende for politikkutvikling innenfor internasjonal og nasjonal sikkerhet. Jubilanten er akademiker til fingerspissene med samtidig blikk for forskningens mulige politiske relevans – en ikke særlig utbredt kombinasjon i norsk sammenheng.

Mye kan skrives om Rolf Tamnes når det gjelder hans virke i overgangen mellom akademia og politikk, men å gi et noenlunde fullstendig og riktig bilde er neppe mulig for andre enn Rolf selv. Årsaken er aller mest hans måte å operere på i dette terrenget, med utstrakt bruk av bilaterale forbindelser i et nettverk som bare han selv har oversikt over og kan nyttiggjøre seg fullt ut.

Man kan anta at nettverket er stort og komplekst, og mange vil vite at de nok er medvirkende, men bare Rolf kan angi det mer presist.

Fag og politikk

Det er heller ikke uten videre enkelt å beskrive de åpenbare drivkreftene for Rolfs utstrakte engasjement i området hvor fag og politikk møtes. Det er sagt om byråkrater at deres hovedoppgave er å søke å gjøre det faglig ønskelige politisk mulig og det politisk ønskelige faglig gjennomførbart. Selv om Rolf stillingsmessig aldri har vært byråkrat, er det lett å gjenkjenne et slikt grunnmotiv hos ham. På denne måten fremstår han tydelig som en brobygger mellom ulike hensyn – mellom det ønskelige og det mulige. Ved siden av nærmest umenneskelige krav til forskningsmessig presisjon og faglig redelighet har det dreid seg om å rette søkelys på temaer av politisk betydning og å unngå de mest irrelevante problemstillingene.

Rolf ser ikke idealet om akademisk distanse som uforenlig med at akademia er relevant for fornuftig politikkutvikling. Derved har han også bidratt tungt til at forskningsmiljøer han har påvirket, har unngått å utvikle seg til elfenbenstårn.

En nøkkelrolle

I overgangen mellom fag og politikk – og i nettverket av aktører med likesinnede interesser – har Rolf spilt en nøkkelrolle i en liten mannsalder. Ganske særlig kom dette til uttrykk i forberedelsene til, og gjennomføringen av, den gjennomgripende omstillingen av norsk forsvarssektor fra rundt årtusenskiftet. Både i formelle roller, blant annet som medlem av Forsvarspolitisk utvalg 1999–2000, og gjennom uformelle kontakter og kanaler, spilte Rolf rollen som en av hovedarkitektene bak forsvarsreformen. I disse bestrebelsene inngikk alt fra en grunnleggende erkjennelse av at forsvaret av Norge primært måtte besørges fra andre verdenshjørner enn Troms innland, og alltid i et alliert fellesskap, til en understrekning av behovet for sterk endringsvilje på øverste ledelsesnivå. Alt som kreves av planlegging, beslutning og – ikke minst – gjennomføringsevne for å etablere en moderne forsvarsorganisasjon, ble gjennomgått og diskutert.

Integrert strategisk ledelse av norsk forsvarssektor i en drøy tiårsperiode fra 2003 var et produkt av disse aktivitetene og ble et avgjørende element i gjennomføringsevnen. Rolf var en nøkkelfigur i både design og konkretisering av denne kraftfulle ledelsesmodellen.

En drivkraft

For alle som kjenner Rolf, er interessen for sikkerhet og forsvar en underliggende og grunnleggende drivkraft hos ham – et moment som så å si får mye til å tikke fra dag til dag. Samtidig er dette – kanskje paradoksalt – en gjennomgående lidenskapsløs geskjeft for ham. Historikeren Tamnes dveler bare unntaksvis ved normative aspekter ved problemstillinger som reises. Desto mer er det snakk om en enorm kunnskapstørst som skal slukkes, og derav en nærmest døgnkontinuerlig informasjonsinnhenting og -bearbeiding. Rolf Tamnes er i grunnleggende forstand en etterretningstjeneste organisert som enkeltmannsforetak.

Det er vanskelig å se at et slikt enestående foretak kunne blitt til – og blitt så vellykket – uten en nysgjerrighet som man ellers mest forbinder med barn. Alle som kjenner Rolf – og som har vært utsatt for hans «utspørringer» – vet hva dette dreier seg om. Vi vet også at han har en utrolig evne til å få – og om nødvendig lirke – informasjon ut av sine samtalepartnere. Både nysgjerrigheten og evnen til faktisk å fremskaffe kritisk viktig informasjon utgjør i neste omgang bærebjelken for hans kunnskapsbearbeiding og -formidling.

Med anlegg for å skille viktig fra uviktig, for å se de store linjene og forstå det dagsaktuelle i lys av historien, er Rolf mer enn en informasjonsinnhenter for akademia. Rolf har en spesiell kombinasjon av vilje og evne til rettidig å rådgi policymiljøene. Hans analyser er ikke bare fundert i tiår med forskning, de inneholder også et oppdatert og skarpt blikk på det dagsaktuelle. Denne kombinasjonen av vilje, evne og rettidighet gjør også Rolf til en ettertraktet informasjonstilbyder for policymiljøene.

Brobyggeren

Gjennom de senere tiår har få om noen bidratt som Rolf Tamnes til å se, analysere og opplyse om de store sammenhengene innenfor norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det kan argumenteres for at han mer enn noen har evnet å redusere betydningen og de negative effektene av det iboende gapet mellom policy og akademia. Det skal være skiller mellom akademia og policymiljøer, men det kan bygges broer. I norske forsvars- og sikkerhetspolitiske miljøer er Rolf Tamnes Brobyggeren med stor B.