Araberstater undertegner avtale med Israel i Det hvite hus

Seremonien finner sted i eller utenfor Det hvite hus, avhengig av været, med president Donald Trump som stolt vert.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Emiratenes utenriksminister Abdullah bin Zayed Al Nahyan, broren til Abu Dhabis mektige kronprins, vil være på plass. Det samme vil Bahrains utenriksminister Abdullatif bin Rashid Al Zayani.

– Selv store krigere blir til slutt leie av å slåss, sier Trump, som mener at avtalene som er inngått er et resultat av hans egen såkalte fredsplan for Midtøsten.

Opphever boikott

De forente arabiske emirater og Bahrain opphever nå sin boikott av Israel og vender dermed ryggen til den arabiske fredsplanen fra 2002. Den legger opp til full arabisk anerkjennelse av Israel den dagen landet trekker seg ut av områdene som ble okkupert i 1967.

Avtalen med Emiratene ble kunngjort i midten av august, og fredag ble det også kjent at den lille øystaten Bahrain, der den sunnimuslimske kongefamilien styrer med hard hånd over landets sjiamuslimske flertall, normaliserer forholdet til Israel.

Bahrain er en av amerikanernes fremste allierte i regionen og huser hovedkvarteret til den amerikanske marinens femte flåte.

Håper på Saudi-Arabia

Utenriksminister Mike Pompeo besøkte også nylig Oman og Sudan i håp om å få dem med på laget, og det utelukkes ikke at det vil skje innen presidentvalget i USA 3. november.

En talsmann for sudansk UD hevdet i forrige måned at landet hadde besluttet å normalisere forholdet til Israel, men fikk da sparken av utenriksministeren som nektet for at det var tilfelle.

Washingtons fremste håp er at Saudi-Arabia skal anerkjenne Israel, noe som vil bli sett på som en stor utenrikspolitisk seier for Trump rett før valget.

Kong Salman skal imidlertid ha gjort det klart at dette først vil skje når palestinerne har fått sin egen stat, men en overraskelse kan komme.

Ønsker velkommen

Palestinernes president Mahmoud Abbas og Hamas-leder Ismail Haniyeh, som ellers er uenige om det meste, raser over Emiratenes og Bahrains beslutning.

Araberstatenes boikott har vært ett av palestinernes fremste forhandlingskort, og uten dette kan de bli tvunget til å godta Trumps og Israels omstridte visjon for en fredsløsning.

Omverdenen er mindre kritisk.

– Vi ønsker velkommen alle bidrag til fredelige relasjoner i regionen, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) da avtalen med Emiratene ble kunngjort.

Langvarig samarbeid

Selv om avtalen med Emiratene kom overraskende på mange, ble andre mindre overrasket.

De to landene har de siste årene trappet opp samarbeidet, og Israel fikk etablere diplomatisk representasjon i Abu Dhabi alt i 2015.

Etterretningssamarbeidet har også vært tett, da de sju sunnimuslimske emiratene i likhet med Israel anser sjiamuslimske Iran for å være en stor trussel i regionen.

Ifølge den israelske journalisten og forfatteren Yossi Melman har den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad samarbeidet med Emiratenes etterretningstjenester siden 1970-tallet.

Mange tidligere israelske etterretningsfolk har ifølge Melman også vært sentrale i å etablere kommersielt samarbeid med Emiratene, noe det ikke har vært snakket høyt om i noen av de to landene.

Våpensalg

For amerikansk våpenindustri åpner avtalen med Emiratene nye muligheter. Knapt en uke etter at den var kunngjort, ble det kjent at Trumps svigersønn og rådgiver Jared Kushner ivret etter å selge kampfly av typen F-35, angrepsdroner og annet avansert militært utstyr til landet.

Emiratene bekreftet at de alt for seks år siden ba om å få kjøpe amerikanske kampfly, men nekter for at de nå har inngått en hestehandel med Trump-administrasjonen.

Ifølge den israelske nettavisa Ynet inneholder imidlertid avtalen mellom Israel og Emiratene en hemmelig del som åpner for storsalg av amerikanske våpen.

Militærhjelp til Israel

New York Times og andre medier meldte det samme, men Netanyahu nektet for å være kjent med denne biten av avtalen og kalte det «fake news».

Etter at Pompeo besøkte Israel har ikke den israelske statsminister kommentert avsløringen ytterligere, og ifølge den israelske avisen Yedioth Ahronoth vil Netanyahu som kompensasjon nå kreve mer i militærhjelp fra USA.

Israel mottar fra før rundt 100 millioner kroner daglig i militærhjelp fra USA, i henhold til en tiårsavtale som ble inngått under president Barack Obama i 2015.

Fra sidelinjen

Palestinerne kan lite annet enn å følge utviklingen fra sidelinjen og lyktes ikke å få Den arabiske liga med på en fordømmelse av avtalen mellom Emiratene og Israel.

– Det var alvorlige diskusjoner om dette punktet. De var omfattende og tok tid, men de ledet ikke til enighet om resolusjonsutkastet som var lagt fram av den palestinske siden, opplyste assisterende generalsekretær Hossam Zaki.

De 22 utenriksministrene som deltok på møtet 9. september, forsikret at de fortsatt støtter opprettelse av en palestinsk stat i de israelskokkuperte områdene.