Nyheter

IRAN: Ultrakonservative Ebrahim Raisi tas denne uka i ed som Irans nye president. En av hans største utfordringer blir atomforhandlingene med Vesten.
IRAN: Ultrakonservative Ebrahim Raisi tas denne uka i ed som Irans nye president. En av hans største utfordringer blir atomforhandlingene med Vesten.

Atomforhandlingenes fremtid ligger i hendene på Raisi

Ultrakonservative Ebrahim Raisi, som vant valget i juni, overtar denne uka som president i Iran. En rekke utfordringer venter ham.

Publisert

Det var med god margin at Irans øverste dommer og leder for rettsvesenet gikk av med seieren i presidentvalget 18. juni. Raisi fikk 62 prosent av stemmene. Tirsdag innsettes han som president.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Spørsmålet er om han klarer å hjelpe kriserammede Iran ut av en økonomisk hengemyr og overbevise USA om å fjerne sanksjonene som i dag nærmest kveler landet.

60-åringen overtar etter Hassan Rouhani, som ble valgt med støtte fra moderate og reformvennlige iranere i 2013. Hans største prestasjon var atomavtalen mellom Iran og seks stormakter i 2015. Det ble et diplomatisk vendepunkt – feiret iBarack Obamas USA som en stor seier.

Nå står kampen om å gjenopplive avtalen som Donald Trump trakk USA ut av i 2018.

Menneskerettighetsbrudd og kritikk

Mange tar Raisis seier med en klype salt. Over halvparten av de iranske velgerne unnlot å stemme i juni etter det flere betegner som store demokratiske overtramp.

Les også: Iran åpner ny oljeterminal

Politikerne som ble vurdert som Raisis største konkurrenter, fikk nemlig ikke lov å stille til valg. I tillegg har Raisi i sitt virke som dommer flere ganger blitt kritisert av Vesten for menneskerettighetsbrudd.

Amnesty International mener Raisi må etterforskes for forbrytelser mot menneskeheten.

– At Ebrahim Raisi har nådd presidentembetet i stedet for å blietterforsket for krigsforbrytelser som drap, kidnapping og tortur, er en dyster minnelse om at det råder straffrihet i Iran, sa generalsekretær Agnès Callamard i menneskerettsorganisasjonen rett etter valget.

Kan se mot naboene

Raisis sure forhold til Vesten gjør at forbindelsene til Irans naboland blir enda viktigere enn tidligere dersom han skal lykkes. Irans økonomiske problemer vil være presidentens største utfordring, peker forsker Clement Therme.

– Hans hovedmål vil være å forbedre den økonomiske situasjonen ved å forsterke Irans forhold til nabolandene, sier Therme til nyhetsbyrået AFP.

– Målet er nok å bygge en forretningsmodell som beskytter Irans økonomiske vekst mot amerikansk politikk og beslutninger, utdyper forskeren ved European University Institute i Italia.

Håp for en ny atomavtale

Det er viktig at de amerikanske sanksjonene forsvinner for å få fart økonomien. Det vil åpne for at landet i større grad kan styrke handelen med ikke-vestlige land som Kina og Russland.

Les også: Blinken sier at atom-samtalene med Iran ikke kan pågå i det uendelige

Det er ikke første gang iranere lever under sanksjoner. I 2006 innførte FNs sikkerhetsråd sanksjoner i et forsøk å presse det iranske regimet til å gi økt innsyn i landets atomprogram, som lenge ble vurdert som en sikkerhetsrisiko.

Her er også bakteppet for atomavtalen. Avtalen fra 2015, kalt JCPOA, gikk nemlig ut at sanksjonene skulle opphøre ibytte mot at Iran tillater innsyn i, og begrenser omfanget av, atomprogrammet sitt, peker FN-sambandet.

Men da Trump trakk USA ut av avtalen, gjeninnførte han også amerikanske sanksjoner. Det fikk Teheran til å etter hvert trekke seg fra flere forpliktelser i atomavtalen.

I år har president Joe Biden gitt støtte til forhandlingene om å blåse liv i avtalen.

Økonomikrise

USAs sanksjoner har de siste årene forverret den økonomiske krisen i Iran, ved blant annet å prøve å stoppe oljeeksporten. Alt før pandemien, både i 2018 og 2019, krympet Irans økonomi 6 prosent.

Det var et slag for Rouhani, som hadde ambisjoner om å liberalisere økonomien og utvikle privat sektor.

Misnøyen blant iranere har ført til store demonstrasjoner de siste årene, og i juli gikk demonstranter i den oljerike Khuzestan-provinsen ut gata for å uttrykke sitt sinne.

«Idealist»

Tilværelsen for mange iranere har blitt enda verre under pandemien, som har rammet Iran hardere enn noe annet land iMidtøsten. Flere sliter i dag med å klare seg, arbeidsløsheten er høy, og den avtroppende presidenten har fått mye av skylden.

Ifølge den iranske reformistøkonomen Saeed Laylaz var Rouhani en «idealist» i sin tilnærming til Vesten.

– Rouhani trodde han ville være i stand til å løse alle landets problemer raskt, sier Laylaz, som lenge har vært rådgiver for iranske presidenter, til AFP.

Han tror den nye presidenten vil gå en annen vei. Allerede etter valget gjorde Raisi det klart at han i utenrikspolitikken vil prioritere å forbedre forholdet til andre land i regionen.

Rouhani har sagt at han håper etterkommeren ser verdien i en ny avtale som vil oppheve amerikanske sanksjoner. Men Irans øverste politiske og religiøse leder, Ali Khamenei, som uansett har siste ord, har advart mot å stole Vesten.

Atomsamtaler

Raisi selv har sagt han ikke vil forhandle fram en ny atomavtale for enhver pris.

Ifølge ham vil regjeringen kun støtte forhandlinger som garanterer Irans nasjonale interesser.

Seks runder med atomsamtaler mellom Iran og stormaktene ble holdt i østerrikske Wien fra april til juni. USA har deltatt indirekte, og så langt er det ikke satt en dato for nye forhandlinger.

Manglende hastverk

Ifølge Therme har ikke den troppende regjeringen i Teheran noe ønske om å skynde seg i forhandlingene og inngå et snarlig kompromiss. De ultrakonservatives mistro til USA er sterk.

Samtidig ønsker den nye regjeringen å vise at den kan få til en bedre avtale enn den forrige.

Ifølge Laylaz er atomavtalens fremtid en av faktorene som vil virke landets økonomiske skjebne.

– Hvis Iran erklærer sin intensjon om å ikke fortsette atomforhandlingene, vil sanksjonene bestå, sier han.

Han tror samtalene vil ende med et kompromiss.

Iran og USA kan ikke fortsette med dagens status quo, sier Laylaz til AFP.

Powered by Labrador CMS