Forbudet mot å selge konvensjonelle våpen til Iran utløper i oktober

Torsdag vil USA prøve å utløse en omstridt FN-mekanisme for å forlenge våpenembargoen mot Iran. Atomavtalen med landet innebærer at embargoen utløper i oktober.

Den såkalte snapback-mekanismen er en klausul USA fikk lagt inn da atomavtalen med Iran ble inngått i 2015, da Barack Obama var president. Avtalen var mellom Iran og de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd – USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike – samt Tyskland og ble senere bekreftet i en enstemmig resolusjon i Sikkerhetsrådet.

At forbudet mot å selge konvensjonelle våpen til Iran utløper i oktober, er en del av avtalen. Den omstridte klausulen USA nå vil bruke, er uten sidestykke i FN-historien og ble laget for å kunne gjeninnføre sanksjoner – automatisk og uten fare for veto i Sikkerhetsrådet – dersom Iran brøt avtalen fra 2015.

Veto mot oppheving

Kort fortalt må ett av landene i avtalen varsle Sikkerhetsrådet om de mener det foreligger omfattende brudd på avtalen. Etter det har rådet 30 dager på seg til å vedta en separat resolusjon om å oppheve sanksjonene.

Hvis landet som har klaget, er fast medlem, kan det legge ned veto mot den nye resolusjonen, noe som betyr at sanksjonene ikke blir opphevet. I stedet blir de da automatisk forlenget på grunn av avtalebruddet.

Det er denne automatiske utvidelsen som er «snapback».

Hvem kan klage?

Det som er omstridt, er om USA i det hele tatt har rett til å klage. De europeiske avtalepartene sier «nei». Storbritannia, Frankrike og Tyskland mener USA mistet den retten da president Donald Trump trakk landet ut av atomavtalen i mai 2018. Trump mente avtalen ikke var god nok til å hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen.

USA mener derimot de fortsatt kan utløse «snapback»-mekanismen, ettersom landet signerte FN-resolusjonen, som fortsatt står ved lag.

Mekanismen har aldri vært tatt i bruk før, og hva som skjer videre, er foreløpig usikkert. FN-ekspert Richard Gowan i tankesmia International Crisis Group sier til nyhetsbyrået AFP at han tror Indonesia, som har presidentskapet i Sikkerhetsrådet, vil høre med medlemmene om USA kan utløse en «snapback».

Svaret på det vil være et klart «nei», ifølge Gowan, som tror presidentskapet vil avvise USAs klage på brudd på atomavtalen.

Kan bruke veto mot seg selv

Han tror USA kan velge selv å legge fram et forslag om å oppheve sanksjonene, for deretter å legge ned veto – mot sitt eget forslag – for å bekrefte at «snapback»-mekanismen er utløst.

Gowan ser for seg at det vil føre oss inn i en «svært underlig tid», med to ulike virkelighetsoppfatninger

– Det vil da være to parallelle universer: Ett amerikansk, der sanksjonene er gjeninnført, og ett for resten av Sikkerhetsrådet – og trolig de fleste landene i FN – der dette overhodet ikke har skjedd, sier.

Tapte i forrige forsøk

Tidligere denne måneden forsøkte USA seg med et separat forslag til en resolusjon for å forlenge våpenembargoen på ubestemt tid. Kun Den dominikanske republikk stemte for forslaget.

– Aldri tidligere i FNs 75 år lange historie har Amerika vært så isolert, skrev talsmann Abbas Mousavi i det iranske utenriksdepartementet på Twitter etter USAs nederlag.

De europeiske landene unnlot å stemme, mens Kina og Russland stemte mot. De brukte imidlertid ikke vetoretten sin, ettersom forslaget uansett ikke fikk flertall.

Egne sanksjoner

USA gjeninnførte for øvrig egne sanksjoner mot Iran i 2018, som også andre land må forholde seg til og til dels er nødt til å følge. Amerikanske firmaer forbys nemlig ikke bare å handle med Iran, men får heller ikke handle med utenlandske firmaer og land som handler med Iran.

Det gjør blant annet at mange europeiske firmaer og banker trekker seg fra handel med Iran for ikke å sette sine forbindelser med USA i fare, blant dem Airbus og franske bilfabrikker.

I 2019 fjernet president Trump flere av unntakene fra disse reglene, noe som blant annet rammet Irans banker og oljeindustri – og land som importerer iransk olje.