1391 meter over havet, på toppen av det som blir kalt Norges nasjonalfjell, sto kommandørkaptein og sjef for Kystjegerkommandoen (KJK), Ronny Kristoffersen, for utdelingen av medaljen til Stig Lauby.
- Norges høyeste dekorasjon, spøker Jan-Edgar Nilsen, prosjektleder i Veteranforbundet SIOPS.
Han har oppsummert hele turen i et leserbrev du kan lese her.
Rørende. Bakgrunnen for den noe spesielle medaljeutdelingen skyldes en veterantur til Stetinden, som ble arrangert av Veteranforbundet SIOPS - Skadde i internasjonale operasjoner.
Med seg på turen hadde de representanter fra Kystjegerkommandoen, deriblant sjefen Ronny Kristoffersen, som selv ble skadet i Afghanistan i 2007.
Da jeg så hvor mye dette betydde for Stig, så ble det også et rørende øyeblikk
- Det var veldig spesielt å stå på toppen av Norges nasjonalfjell og dele ut en medalje. Da jeg så hvor mye dette betydde for Stig, så ble det også et rørende øyeblikk. Og med perfekt vær og utsikt av en annen verden, så ble dette en magisk dag, sier Kristoffersen.
Han sier at KJK av og til blir spurt om de kan dele ut medaljer for internasjonale operasjoner.
- Da prøver vi å finne ei god anledning med ei god ramme rundt for å dele ut medaljen. Denne gangen var det en fantastisk opplevelse, men jeg tror ikke det blir så ofte vi deler ut medalje på toppen av Stetinden, smiler kommandørkapteinen.
Denne uka starter veterankonferansen. Les mer om den her.
Overrasket. - Dette kommer jeg til å huske resten av livet, sier medaljemottager Stig Lauby, som til daglig bor i Lillestrøm.
Han ante ingenting om at han skulle få medalje for tjenesten han gjorde i Libanon i 1984, utdelt på toppen av selveste Stetinden.
Derfor ble jeg veldig positivt overrasket da sjefen for KJK ville dele ut medalje til meg da vi kom på toppen
- Jeg skulle egentlig få medaljen 8. mai, utdelt på Rygge. Men jeg var på ferie da. Siden vi medlemmer i SIOPS viste om turen til Stetinden allerede da, tullet Jan-Edgar om at det hadde vært kult å dele ut medaljen der. Det var jeg jo enig i, men tenkte egentlig ikke mer over det. Derfor ble jeg veldig positivt overrasket da sjefen for KJK ville dele ut medalje til meg da vi kom på toppen, sier Lauby.
Han har vært på flere toppturer i sitt liv, men innrømmer at turen opp til Stetinden var en utfordring.
- Det var en tøff klatring og formen er ikke det den en gang var. Det ga meg en skikkelig mestringsfølelse å nå toppen.
Brede glis. For Veteranforbundet SIOPS betyr det mye at KJK stiller opp på denne måten.
- Når vi har veteranturer så prøver vi å få med oss personell fra avdelinger som selv har vært ute i hardt vær i internasjonale operasjoner. Og det har KJK til de grader opplevd. På denne måten kommer vi mer innpå soldatene som jobber der og får fortalt om vår organisasjon, samt at vi kan gi dem råd dersom de har skadet seg i internasjonale operasjoner, sier Jan-Edgar Nilsen, prosjektleder i Veteranforbundet SIOPS.
For meg var alt verd det da jeg etter turen kunne se de brede glisene til alle deltakerne
Å bestige Stetinden er ingen enkel oppgave og krever en del klatring. I så måte ga turen en mestringsfølelse både for veteranene og deltakerne fra KJK.
- For meg var alt verd det da jeg etter turen kunne se de brede glisene til alle deltakerne. Det er mange av våre veteraner som har store utfordringer i hverdagen. Da sier det seg selv at å kunne mestre en tur som dette betyr mye for dem, sier Nilsen.
Nådde toppen. I tillegg til personellet fra KJK og Stig Lauby så kom Bjørn Arne Benjaminsen og Anita Kristine Svengård seg opp på selve Stetinden. For Ole Tandberg, Jarle Søderholm og Jan-Edgar Nilsen var målet Halls fortopp, som er det høyeste nivået du kan nå til fots uten klatring.
Bjørn Arne Benjaminsen oppsummerer turen på følgende måte.
- Dette er noe jeg synes er helt riktig måte å tenke på når det gjelder å få en bedre psykisk og fysisk helse hos veteraner. Det å komme seg ut sammen med andre veteraner, i trygge rammer, bidrar til nettopp dette. Det skaper en endring i hjernen, tankesettet og bidrar positivt til gode minnebilder og det å kunne se framover med å ha noe å glede seg til. Viktige momenter i så måte er sosial trening, mestringsfølelse og tilhørighet, fastslår Benjaminsen.
