Utvalg mener norske krigsoperasjoner bør forankres i Stortinget

Hvis Norge skal delta i militæroperasjoner i utlandet, bør beslutningen først forankres i Stortinget, mener et tverrpolitisk utvalg.

I dag er praksisen at regjeringen konsulterer Stortinget gjennom Den utvidede utenriks- og forsvarskomité før den bestemmer om Norge skal delta i krig. Diskusjoner i denne komiteen er hemmelige, og selv dagsordenen og innkalling er taushetsbelagt.

Etter at beslutningen er tatt, orienterer regjeringen Stortinget gjennom en redegjørelse.

Men det er stilt spørsmål ved om dette sikrer tilstrekkelig demokratisk legitimitet. Dette var et sentralt tema da et utvalg undersøkte Norges krigsdeltakelse i Libya i 2011 og prosessen i forkant. Den daværende rødgrønne regjeringen tok beslutningen om å delta med bombefly etter kontakt med partilederne på SMS.

• Norge kunne for lite om landet de bombet, skrev Libya-utvalget i 2018. Les mer om rapporten i denne saken.

– Uklare regler

Et enstemmig tverrpolitisk utvalg har kommet til at Stortinget bør involveres i større grad enn i dag. De konstitusjonelle reglene framstår som «uklare og lite anvendelige», mener Harberg-utvalget, som mandag la fram sin rapport.

Høyres parlamentariske nestleder Svein Harberg har ledet arbeidet. Han peker på at det er viktig at regjeringen har tydelige og klare begrunnelser for deltakelse i militære operasjoner ved avgjørelser hos Kongen i statsråd slik at protokollene kan gi godt grunnlag for kontroll i ettertid.

– Utvalget mener for øvrig at spørsmålet om samtykke til deltakelse i militæroperasjoner i utlandet er et sentralt spørsmål som bør vurderes nærmere, da av personer med relevant kompetanse på den problemstillingen, sier Harberg til NTB.

– Heve terskelen

Utvalget, med representanter fra alle stortingspartiene, ble nedsatt I juni 2019 for å se nærmere på en rekke av Stortingets kontrollfunksjoner. Det var da 20 år siden forrige gang dette var utredet.

Etter forslag fra Rødt vedtok Stortinget et år senere å utvide mandatet til å omfatte Stortingets medvirkning og kontroll med norsk utenriks- og forsvarspolitikk.

Endringen utvalget går inn for vil tvinge fram mer åpenhet, styrke den demokratiske forankringen og hever terskelen for å gå til krig, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Målsetting og varighet

Utvalget er også opptatt av hvilke mulighet Stortinget har til å føre kontroll i ettertid. Ifølge forslaget må regjeringen gjennom såkalt statsrådsforedrag opplyse konkret om hvilke vurderinger som ble gjort.

– Det skulle egentlig bare mangle at en regjering som sender norske styrker i krig, utreder beslutningen nøye, men slik har det ikke vært før nå. Derfor er det et viktig gjennomslag når utvalget slår fast at en regjering som forbereder krigsvedtak, må vurdere – svart på hvitt så det ikke er noen tvil – hva som er målet med oppdraget, hvor lenge det skal vare, og hva som er det folkerettslige grunnlaget for krigen, sier Moxnes.

Behov for sikkerhetsmekanisme

Den nesten 400 sider lange rapporten tar for seg en rekke kontrollfunksjoner både internt i Stortinget og ved eksterne organer.

– Året vi har lagt bak oss, har aktualisert behovet for demokratiske sikkerhetsmekanismer. Dette er nødvendig for tillit mellom folket og statsmakten i det daglige, men ikke minst i unntakstider som en global pandemi må kunne sies å være, sier Harberg.

Dette er noen av forslagene:

* For å understreke deres uavhengige rolle, foreslår utvalget at eksterne organer organiseres med et styre som oppnevnes av Stortingets øverste organ, og at de ansetter sine ledere selv. Dette gjelder Riksrevisjonen, EOS-utvalget, Norges institusjon for menneskerettigheter og Ombudsnemnda for Forsvaret. Unntaket er Sivilombudet, som fremdeles skal være et personlig verv.

* Forslag til ny lov for Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen. Bygger på dagens ordning, men med noen endringer.

* Det bør opprettes en intern revisjon av Stortingets administrasjon. I tillegg bør ekstern revisjon både gjelde finansiell gjennomgang og andre saksforhold som måtte framkomme gjennom risikoanalyser.

* Enkelte endringer for å styrke rammeverket rundt Sivilombudet.

* Ny lov om Ombudsnemnda for Forsvaret som skal erstatte dagens instruks. Lovforslaget presiserer og rammer inn nemndas arbeidsområde og intern organisering.