– Sett varselskudd!
Ordren går ut til skytteren på styrbord side. En småbåt lastet med det som kan være eksplosiver har tydelige skumle hensikter. Den nærmer seg fregatten KNM Otto Sverdrup i full fart.
I relativt kraftig sjø går det så småbåten hopper fra bølgetopp til bølgetopp.
– Ingen effekt! roper skytteren.
Ny kommando kommer:
– Sett sperreild foran!
Det skytes igjen. En treffer sjøen foran angriperne. De gir seg imidlertid ikke helt ennå.
Sekunder senere er nemlig en av skytterne om bord i fregatten skadet. De to i småbåten har tydeligvis klart å få inn en treffer. Blodet renner fra benet til menig Halvor Tangen Schultz og nå evakueres marinegasten til sanitetsstuen lenger ned i skipet.
– Ah… det gjør vondt, ahh!, roper han på vei nedover i skipet.
Han erstattes fort, og senere er også angriperne nøytralisert.
Slaget på sjøen
Når styrkene i nord og styrkene i sør tirsdag møttes til deres siste kraftsamling under Nato-øvelsen Trident Juncture, stod slaget utenfor kysten av Midt-Norge. Det er mange skip som spilte med under kampen, men her ble ikke bare fartøy på sjøen og ubåter tatt i bruk. Her var samspillet med styrker på land og spesielt i luften viktig.
Sent tirsdag kveld møttes sjefene for de maritime styrkene til det som kalles «Hot Wash Up», en foreløpig gjennomgang av sjøoperasjonene under Nato-øvelsen Trident Juncture. Tilbakemeldingene er foreløpig udelt positive:
– Norge som nasjon får veldig skryt for å stille opp for Nato på en ekstraordinær måte. Det går i alt fra logistikkoperasjoner til de aktive operasjonene på sjøen. Nato sier de aldri før er blitt møtt på en slik måte fra et vertsland tidligere, sier flaggkommandør Rune Andersen i Marinen.
Forsvarets forum har vært om bord KNM Otto Sverdrup siden søndag kveld. Besetningen har vært på oppdrag i til sammen tre uker allerede.
Fartøyet fungerer som ledelsesskip for en norsk styrkegruppe under Nato-øvelsen. Blant nord-styrkene er vi en av seks styrkegrupper.
Norsk styrkegruppesjef er nettopp Rune Andersen. Han har med seg rundt 20 stabsoffiserer om bord i fregatten, der Iris Fivelstad er fregattsjef.
PÅ SAMME SAMBAND
– Den største utfordringen har vært å få styrkene på samme samband. Det tar ofte et par dager før vi er oppe og går. Deretter har det handlet om å operere og kjempe sammen som en styrke, sier flaggkommandøren til Forsvarets forum.
– I tillegg er geografien utfordrende. Mange av fartøyene som er her operer til daglig i sørlige strøk og i stille farvann. Kysten av Norge er ofte hard og brutal for mange.
– Norge skal i fremtiden kvitte seg med minesveipere og motortorpedobåter. Kan vi klare å forsvare kysten uten disse?
– Jeg er først og fremst opptatt av at disse fartøyene leverer godt nå og skal gjøre det i flere år fremover. Men, det er også en stor misforståelse at vi skal forsvare kysten vår alene. Det skal vi gjøre i et fellesskap med Nato. Så skal vi innen 2025 finne andre mulige løsninger for å erstatte det disse fartøyene gjør, for eksempel gjennom autonome systemer for minerydding, eksempelvis Hugin. Men, det er kommende forsvarsplaner som legger grunnlaget for hva vi skal gjøre på sjøen, sier Andersen.
Ingen kanonkuler på dekk
Kampen om havet og om å sikre kysten mot fienden under Trident Juncture, er imidlertid ikke som skipskampene i filmer som «Pirates of the Caribbean», der skutene skyter hverandre i senk med kanonkuler på kort hold.
Kampen om sjøkontroll i Nord-Atlanteren foregår nemlig over store avstander med avanserte sensorer i luften, på overflaten og under vann. Avstanden mellom fartøyene er så stor at du knapt ser et annet skip. Her er det avgjørende at styrkene klarer å ta i bruk de tilgjengelige ressursene, det være seg kystjegere, landgangsfartøy, overvåkingsfly, kampfly eller etterretning – i et samspill med kreftene på sjøen. Formålet er å øve mot søk på ubåt og søk mot fly.
– Forsvaret av Norge starter som en maritim operasjon der mannskapet på fartøy er på oppdrag over lang tid. Norge er helt avhengig av forsterkninger sjøveien. Forutsetningene for dette skaper vi i fredstid, gjennom kontinuerlig tilstedeværelse, kontroll og situasjonsoversikt i Nord-Atlanteren. Det er det vi driver med hver eneste dag om bord i fregattene og våre andre skip, sier Rune Andersen.
– Anti-ubåt-operasjoner er det viktigste vi driver med på sjøen fra en fregatt, sier skipssjef Iris Fivelstad.
Hun understreker at det å ha kontakt med overvåkingsfly og kampfly nesten er like viktig. Skipssjefen sier at øvelsen fikk en ekstra dimensjon da det ble klart at det amerikanske hangarskipet USS Harry S. Truman stilte til øvelsen med 40 F-18 kampfly fra dag til dag.
– I stedet for at vi har kunnet øve med de flyene og de skipene øvelsen opprinnelige var satt opp med, fikk vi en ekstra stor flyflåte opp på skjermene våre da hangarskipet ble en del av øvelsen. For oss ble det et høydepunkt, sier Fivelstad.
UNDER BEHANDLING
Halvor Tangen Schultz, skytteren som ble skadet, er kommet under behandling i sykestuen på skipet. Torniqueten han har satt på seg selv viser seg å redde ham. Nå får Schultz videre behandling av skipets lege og sanitetssoldater.
Så er øvelsen snart over for ham, medsoldatene, spesialistene og offiserene om bord i KNM Otto Sverdrup.
Men oppdraget fortsetter.
Allerede til helgen er de i Tromsø, for vanlig patruljeoppdrag og tilstedeværelse i nord.
